Jesaja 16:11
Derfor bruser mine innvoller som en harpe for Moab, mitt indre for Kir-Heres.
Derfor bruser mine innvoller som en harpe for Moab, mitt indre for Kir-Heres.
Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.
Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
Derfor klager mitt indre som en harpe over Moab, og mitt innerste over Kir-Heres.
Derfor klager mitt indre for Moab, som en klagesang; mitt hjerte sørger for Kir-Hareset.
Derfor skal mine indre lyde som en harpe for Moab, og mine innerste deler for Kir-Hareset.
Derfor skal min sorg lyde som en harpe for Moab, og min klage for Kirhareseth.
Derfor lyder mine innvoller som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hares.
Derfor roper mitt hjerte som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hareset.
Derfor skal mine tarmer lyde som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hares.
Derfor skal mitt inderliv lyde som en harpe for Moab, og mine innerste deler for Kirharesh.
Derfor skal mine tarmer lyde som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hares.
Derfor klager mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir Hareset.
Therefore, my heart moans like a lyre for Moab, and my innermost being for Kir Hareseth.
Derfor synger mine innvoller som en lyre for Moab, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
Derfor lyde mine Indvolde over Moab som en Harpe, og mit Inderste over Kir-Hares.
Wherefore my bowels shall sound like an harp for Moab, and mine inward parts for Kir-haresh.
Derfor skal mine innvoller lyde som en harpe for Moab, og mine indre deler for Kir-Haresh.
Therefore my heart shall sound like a harp for Moab, and my inward parts for Kirharesh.
Derfor klager mitt hjerte som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir Heres.
Derfor lyder min indre sorg for Moab som en harpe, Og mine indre deler for Kir-Heres.
Derfor lyder mitt hjerte som en harpe for Moab, og mine innvoller for Kir-Heres.
Derfor klinger hjertets strenger for Moab, og jeg er full av sorg for Kir-Heres.
Wherefore my heart soundeth like a harp for Moab, and mine inward parts for Kir-heres.
Wherfore my bely robled (as it had bene a lute) for Moabs sake, & myne inwarde membres, for the bryck walles sake.
Wherefore, my bowels shall sounde like an harpe for Moab, and mine inwarde partes for Ker-haresh.
Wherfore my bowels shall rumble like an Harpe for Moabs sake, & mine inwarde partes for the cities sake that is made of bricke.
Wherefore my bowels shall sound like an harp for Moab, and mine inward parts for Kirharesh.
Why my heart sounds like a harp for Moab, and my inward parts for Kir Heres.
Therefore my bowels for Moab as a harp do sound, And mine inward parts for Kir-Haresh.
Wherefore my heart soundeth like a harp for Moab, and mine inward parts for Kir-heres.
Wherefore my heart soundeth like a harp for Moab, and mine inward parts for Kir-heres.
For this cause the cords of my heart are sounding for Moab, and I am full of sorrow for Kir-heres.
Therefore my heart sounds like a harp for Moab, and my inward parts for Kir Heres.
So my heart constantly sighs for Moab, like the strumming of a harp, my inner being sighs for Kir Hareseth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
37For hvert hode skal være snaut, og hvert skjegg avklipt. På alle hender skal det være risp, og om hoftene sekkestrie.
38Klage skal det være overalt på Moabs hustak og på gatene der, for jeg har knust Moab som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.
6Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt—om hans hovmod og hans stolthet og hans vrede; men hans tomme skryt skal ikke holde.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.
9Derfor vil jeg gråte over Sibmas vintre med Jasers gråt; jeg vil vanne dere med mine tårer, Hesjbon og Elale. For jubelen over din sommerfrukt og over din høst er falt.
10Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen.
3I gatene binder de sekkestrie om seg; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte bittert.
4Hesjbon og Eleale roper; deres røst høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs væpnede menn; livet blir dem tungt.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
6For Nimrims vann blir øde; høyet er visnet, gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
7Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
12Og det skal skje: Når det viser seg at Moab er trett på offerhøyden, går han til sin helligdom for å be; men han når ikke fram.
13Dette er ordet som Herren har talt om Moab fra den gang.
14Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som en dagarbeiders år, skal Moabs herlighet bli ringeaktet, trods hele den store mengden; og det som blir igjen, skal være svært lite og svakt.
19Mitt indre, mitt indre! Jeg er i smerte i mitt hjerte; hjertet bruser i meg. Jeg kan ikke tie, for du, min sjel, har hørt lyden av hornet, krigsalarmen.
31Harpen min er også blitt til klagesang, og fløyten min til gråtesang.
33Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg har gjort at vinen svikter i vinpressene. Ingen skal trå med jubelrop; ropet deres skal ikke være noe jubelrop.
34Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.
1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.
17Alle som er omkring ham, klag over ham! Og alle som kjenner navnet hans, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
41Kerijot er tatt, og de sterke festningene er overrumplet. Og de mektige menns hjerter i Moab skal den dagen være som hjertet til en kvinne i sine veer.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
2Men jeg sender en ild over Moab; den skal fortære palassene i Kerijot. Og Moab skal gå til grunne i larm, i rop og ved lyden av hornet.
3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.
5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
11Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
2For det skal gå slik: Som en hjemløs fugl, jaget ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
9skal jeg derfor blottlegge Moabs side, fra byene hans på grensene – landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim –
21Da ble hjertet mitt bittert, og det stakk meg i mitt indre.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.
24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.
3Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.
27Mitt indre koker og finner ingen ro; ulykkens dager kom meg i møte.
13Hans bueskyttere omringer meg; han kløyver mine nyrer og skåner ikke; han tømmer gallen min på jorden.
16Da jeg hørte det, skalv mitt indre; mine lepper dirret ved lyden. Råte kom inn i mine ben, jeg ristet der jeg stod, så jeg kan hvile på trengselens dag – når han drar opp mot folket, vil han trenge inn i det med sine tropper.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade av hjertet sukker.
4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.
8Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.