Jobs bok 30:31
Harpen min er også blitt til klagesang, og fløyten min til gråtesang.
Harpen min er også blitt til klagesang, og fløyten min til gråtesang.
Min lyre er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens lyd.
Min harpe er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens klang.
Min harpe er blitt til sorg, og min fløyte til gråtende røster.
Min harpe er blitt en klagesang, og min fløyte et rop av sorg.
Min harpe er kommet til å sørge, og min fløyte til gråtens røst.
Harpen min er blitt til sorg, og orglet til stemmen av dem som gråter.
Min harpe er blitt til sorg, og mine fløyter til de sørgmodiges lyd.
Mine instrumenter har blitt til lyd for sorg, og fløytene mine for gråt.
Min harpe er gjort om til sorg, og min fløyte til gråtens røst.
Min harpe har forvandlet seg til en klagesang, og myke strenger til stemmen til de som gråter.
Min harpe er gjort om til sorg, og min fløyte til gråtens røst.
Litt er blitt til sørg, og min fløyte til de som gråter.
My harp is turned to mourning and my flute to the sound of weeping.
Min harpe brukes til sørgesanger, og min fløyte til gråtens stemme.
Og min Harpe er bleven til Sorrig, og mit Orgel til de Grædendes Lyd.
My harp also is turned to mourning, and my organ into the voice of them that weep.
Min harpe er også blitt forvandlet til sorg, og mitt orgel til gråtenes stemme.
My harp is also turned to mourning, and my flute to the voice of those who weep.
Derfor har min harpe blitt til sorg, og min fløyte til de som gråter.
Min harpe er blitt til klagesang, og min fløyte til gråtkvalte toner.
Derfor er min harpe snudd til sørgesang, og min fløyte til gråtens røst.
Og min musikk har blitt til sorg, og lyden av min fløyte til gråt.
my harpe is turned to sorow, & my pipe to wepinge.
Therefore mine harpe is turned to mourning, and mine organs into the voyce of them that weepe.
My harpe is turned to mourning, and my organs into the voyce of them that weepe.
My harp also is [turned] to mourning, and my organ into the voice of them that weep.
Therefore is my harp turned to mourning, And my pipe into the voice of those who weep.
And my harp doth become mourning, And my organ the sound of weeping.
Therefore is my harp `turned' to mourning, And my pipe into the voice of them that weep.
Therefore is my harp [turned] to mourning, And my pipe into the voice of them that weep.
And my music has been turned to sorrow, and the sound of my pipe into the noise of weeping.
Therefore my harp has turned to mourning, and my pipe into the voice of those who weep.
My harp is used for mourning and my flute for the sound of weeping.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Huden min er blitt svart på meg, og knoklene mine brenner av hete.
15Gleden i vårt hjerte er borte; vår dans er blitt til klage.
27Mitt indre koker og finner ingen ro; ulykkens dager kom meg i møte.
28Jeg går sørgende, uten sol; jeg reiser meg og roper i forsamlingen.
10Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen.
11Derfor bruser mine innvoller som en harpe for Moab, mitt indre for Kir-Heres.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.
10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.
16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.
17Om natten blir mine ben gjennomboret, og mine sener får ingen ro.
11Du har vendt min klage til dans; du tok av meg sekkestrien og kledde meg i glede.
5Av all min jamring klistrer beina mine seg til huden.
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og skitnet til mitt horn i støvet.
16Ansiktet mitt er oppsvulmet av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødsskyggen,
6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; og før i tiden var jeg som en tamburin.
7Øynene mine er også blitt svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.
21Da ble hjertet mitt bittert, og det stakk meg i mitt indre.
10Jeg skal forvandle deres fester til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme om alle hofter og skallethet over hvert hode. Jeg gjør det som sorgen over en eneste sønn, og slutten på det blir som en bitter dag.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade av hjertet sukker.
8Tamburinenes jubel stilner, de glades larm tar slutt, harpens glede stilner.
4Mitt hjerte verker dypt i meg, og dødsredslene har falt over meg.
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
6Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.
3Sannelig, mot meg er han vendt; han vender sin hånd mot meg hele dagen.
4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gamle; han har knust mine ben.
3på tistrenget instrument og på psalter, på harpe med høytidelig klang.
2Vi hengte harpene våre på piletrærne der.
3Da jeg tidde, tæret det på knoklene mine av min stønning hele dagen.
17For jeg er nær ved å snuble, og min sorg står alltid for meg.
38Hvis mitt land roper mot meg, og dets furer også klager;
21For skaden på mitt folks datter er jeg såret; jeg er mørk av sorg, forferdelse har grepet meg.
24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl strømmer ut som vann.
3Tårene er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
14Jeg ble til spott for hele folket mitt; de sang om meg hele dagen.
25Gråt ikke jeg for den som var i nød? Var ikke min sjel sorgfylt for den fattige?
14Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre.
10Hjertet mitt hamrer, min kraft svikter meg; selv lyset i øynene mine er borte.
20Mitt telt er ødelagt, og alle mine tau er brutt; barna mine har forlatt meg, de er borte. Det er ingen som lenger kan spenne ut teltet mitt og reise mine tepper.
4Hjertet mitt hamret, skrekk forferdet meg. Han har gjort min lysts natt til skrekk for meg.
8Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.