Salmenes bok 38:10

Norsk KJV Aug 2025

Hjertet mitt hamrer, min kraft svikter meg; selv lyset i øynene mine er borte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 6:7 : 7 Mitt øye tæres av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.
  • Sal 69:3 : 3 Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.
  • Sal 88:9 : 9 Mitt øye tæres av lidelse. HERRE, jeg har daglig ropt til deg, jeg har rakt hendene ut mot deg.
  • Sal 119:81-83 : 81 KAF. Min sjel vansmekter etter din frelse; men jeg håper på ditt ord. 82 Mine øyne svikter mens jeg venter på ditt ord og sier: Når vil du trøste meg? 83 For jeg er blitt som en skinnsekk i røyken; likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.
  • Sal 119:123 : 123 Mine øyne svikter mens jeg venter på din frelse og på ordet om din rettferdighet.
  • Sal 143:4-7 : 4 Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre. 5 Jeg minnes de gamle dager; jeg grunner på alle dine gjerninger; jeg tenker over dine henders verk. 6 Jeg rekker hendene ut mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela. 7 Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
  • Jes 21:4 : 4 Hjertet mitt hamret, skrekk forferdet meg. Han har gjort min lysts natt til skrekk for meg.
  • Klag 2:11 : 11 Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.
  • Klag 5:16-17 : 16 Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet! 17 Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.
  • Sal 31:10 : 10 For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
  • Sal 42:1 : 1 Som hjorten lengter etter bekkene med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
  • 1 Sam 14:27-29 : 27 Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde lagt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, stakk den i en honningkake, førte hånden til munnen, og øynene hans ble klare. 28 Da tok en av mennene til orde og sa: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe i dag! Og folket er utmattet. 29 Jonatan sa: Min far har ført ulykke over landet. Se, jeg ber dere, hvordan øynene mine ble klare fordi jeg smakte litt av denne honningen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.

    10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

  • 81%

    6Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.

    7For lendene mine er fulle av en vemmelig sykdom; og det er ikke helse i kroppen min.

    8Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.

    9Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; sukkene mine er ikke skjult for deg.

  • 82Mine øyne svikter mens jeg venter på ditt ord og sier: Når vil du trøste meg?

  • 4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.

  • 18Og jeg sa: Min kraft og mitt håp på Herren er gått til grunne.

  • 7Øynene mine er også blitt svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 78%

    3For dagene mine svinner bort som røyk, og mine bein brenner som glør i ildstedet.

    4Hjertet mitt er rammet og visnet som gress, så jeg glemmer å spise brødet mitt.

    5Av all min jamring klistrer beina mine seg til huden.

  • 26Min kropp og mitt hjerte svikter, men Gud er hjertets styrke og min del for alltid.

  • 78%

    22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.

    23Jeg svinner hen som skyggen når den skrår; jeg blir kastet frem og tilbake som en gresshoppe.

    24Knærne mine er svake av faste, og kroppen min har mistet all fylde.

  • 7Mitt øye tæres av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.

  • 11Mine kjære og mine venner står på avstand fra min plage; og mine slektninger står langt borte.

  • 18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.

  • 4Mitt hjerte verker dypt i meg, og dødsredslene har falt over meg.

  • 17Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.

  • 76%

    14Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre.

    15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.

  • 3Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.

  • 4Hjertet mitt hamret, skrekk forferdet meg. Han har gjort min lysts natt til skrekk for meg.

  • 12For utallige onder har omgitt meg; mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke makter å se opp. De er flere enn hårene på mitt hode; derfor svikter hjertet meg.

  • 11Mine dager er forbi; mine forsetter, ja til og med hjertets tanker, er brutt.

  • 12Min bolig er revet opp og tatt bort fra meg som en hyrdes telt; som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 7Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.

  • 10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå til dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 28Min sjel tæres bort av sorg; styrk meg etter ditt ord.

  • 13Skån meg, så jeg kan få igjen kreftene, før jeg går bort og ikke er mer.

  • 51Mitt øye gjør mitt hjerte vondt på grunn av alle byens døtre.

  • 20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.

  • 17For jeg er nær ved å snuble, og min sorg står alltid for meg.

  • 1Min ånd er knust, mine dager er til ende; gravene står klare for meg.

  • 2Min sjel lengter, ja, svinner hen etter Herrens forgårder; mitt hjerte og min kropp roper etter den levende Gud.

  • 123Mine øyne svikter mens jeg venter på din frelse og på ordet om din rettferdighet.

  • 16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.

  • 13Er ikke min hjelp i meg? Og er forstanden helt drevet bort fra meg?

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.

  • 3Se til meg og svar meg, Herre min Gud! Opplys mine øyne, så jeg ikke sover dødens søvn.

  • 16Ansiktet mitt er oppsvulmet av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødsskyggen,

  • 9Mitt øye tæres av lidelse. HERRE, jeg har daglig ropt til deg, jeg har rakt hendene ut mot deg.

  • 23Han har brutt min styrke på veien, han har forkortet mine dager.

  • 11Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er visnet som gress.

  • 9Kast meg ikke bort i alderdommens tid; forlat meg ikke når min kraft svikter.

  • 22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.

  • 16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.