Salmenes bok 69:3
Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg har sunket ned i dypt søle, og jeg har ikke fotfeste. Jeg er kommet ut på dype vann, strømmen skyller over meg.
Jeg har sunket i dyp gjørme uten fotfeste; jeg er kommet i dypt vann, og strømmen skyller over meg.
Jeg er trett av å rope; min strupe er uttørket; mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg har sunket ned i gjørmen, og vannflommene skyller over meg.
Jeg har skreket meg trett; min strupe er tørket ut; mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er sliten av gråten min; halsen min er tørr; øynene mine svinner mens jeg venter på min Gud.
Jeg er sunket ned i dyp gjørme, hvor det ikke er fast grunn; jeg er kommet inn i dypt vann, og strømmen slår over meg.
Jeg har sunket ned i dypt slam, der det ikke er feste. Jeg har kommet i dype vann, og strømmen skyller over meg.
Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er utslitt av mitt gråt; min tunge er uttørket, og øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg har sunket i dyp myr, og det er ingen fast grunn; jeg har kommet inn i dype vann, og strømmen skyller over meg.
I am sinking in deep mire where there is no foothold. I have come into deep waters, and the current has overwhelmed me.
Jeg har sunket ned i dyp myr, og det er ingen fast grunn å stå på. Jeg har kommet til de dype vannene, og strømmen overvelder meg.
Jeg er sunken i dybt (og) skident Dynd, hvor man ei kan staae; jeg er kommen i meget dybt Vand, og Strømmen overskyllede mig.
I am weary of my crying: my throat is dried: mine eyes fail while I wait for my God.
Jeg er trett av å rope, halsen min er tørr. Øynene mine svekkes mens jeg venter på min Gud.
I am weary of my crying; my throat is dry; my eyes fail while I wait for my God.
Jeg er utmattet av å gråte. Min strupe er tørr. Mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg har blitt utmattet av å rope, halsen er brent, øynene er brukt opp mens jeg venter på min Gud.
Jeg er utslitt av å gråte; min strupe er tørr; mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er utslitt av å rope, halsen brenner; øynene mine er slitt ut mens jeg venter på min Gud.
I am weery of crienge, my throte is drye, my sight fayleth me, for waytinge so longe vpon my God.
I am wearie of crying: my throte is drie: mine eyes faile, whiles I waite for my God.
I am weery of crying, my throte is drye: my syght fayleth me through the long attendaunce that I haue geuen vpon my Lorde.
I am weary of my crying: my throat is dried: mine eyes fail while I wait for my God.
I am weary with my crying. My throat is dry. My eyes fail, looking for my God.
I have been wearied with my calling, Burnt hath been my throat, Consumed have been mine eyes, waiting for my God.
I am weary with my crying; my throat is dried: Mine eyes fail while I wait for my God.
I am weary with my crying; my throat is dried: Mine eyes fail while I wait for my God.
I am tired with my crying; my throat is burning: my eyes are wasted with waiting for my God.
I am weary with my crying. My throat is dry. My eyes fail, looking for my God.
I am exhausted from shouting for help; my throat is sore; my eyes grow tired of looking for my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Frels meg, Gud, for vannet går meg til livet.
2Jeg synker ned i dypt dynd, der det ikke er fotfeste; jeg er kommet ut på dypt vann, og flommen skyller over meg.
1Som hjorten lengter etter bekkene med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
2Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
3Tårene er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
82Mine øyne svikter mens jeg venter på ditt ord og sier: Når vil du trøste meg?
6Jeg er utmattet av min klage; hele natten lar jeg sengen flyte, jeg væter mitt leie med mine tårer.
7Mitt øye tæres av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.
10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl strømmer ut som vann.
6Jeg rekker hendene ut mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela.
8Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.
9Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; sukkene mine er ikke skjult for deg.
10Hjertet mitt hamrer, min kraft svikter meg; selv lyset i øynene mine er borte.
20Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.
1Gud, du er min Gud; tidlig vil jeg søke deg. Min sjel tørster etter deg, mitt legeme lengter etter deg i et tørt og vannløst land.
14Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sørgende under fiendens undertrykkelse?
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop?
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.
20Mine venner håner meg; men øyet mitt lar tårer strømme til Gud.
1Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, med min stemme ropte jeg til Gud; og han lyttet til meg.
2På nødens dag søkte jeg Herren; om natten var hånden min strakt ut uten stans; min sjel ville ikke la seg trøste.
9Mitt øye tæres av lidelse. HERRE, jeg har daglig ropt til deg, jeg har rakt hendene ut mot deg.
4De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på mitt hode; mektige er de som urettmessig vil ødelegge meg. Da måtte jeg gi tilbake det jeg ikke hadde tatt.
16Ansiktet mitt er oppsvulmet av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødsskyggen,
1Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn.
7Og nå, HERRE, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.
123Mine øyne svikter mens jeg venter på din frelse og på ordet om din rettferdighet.
1Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop.
1Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
5Av all min jamring klistrer beina mine seg til huden.
12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, slik som alle mine fedre.
6Lytt til mitt rop, for jeg er blitt svært nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn jeg.
4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.
5Jeg venter på Herren, min sjel venter, og på hans ord setter jeg mitt håp.
6Min sjel venter på Herren mer enn vekterne på morgenen, ja, mer enn vekterne på morgenen.
14Som en trane eller en svale kvitret jeg; jeg klaget som en due. Mine øyne svek meg av stadig å se opp. Herre, jeg er undertrykt; gå i borgen for meg.
29Men jeg er fattig og full av sorg; la din frelse, Gud, løfte meg opp og sette meg høyt.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
17For jeg er nær ved å snuble, og min sorg står alltid for meg.
13Men jeg, min bønn går til deg, Herre, i den rette tid. Gud, i din store barmhjertighet, svar meg, i din frelses trofasthet.
49Mitt øye renner og stanser ikke, uten opphold,
12For utallige onder har omgitt meg; mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke makter å se opp. De er flere enn hårene på mitt hode; derfor svikter hjertet meg.
19Hvor lenge vil du ikke vende deg bort fra meg, ikke la meg være i fred før jeg får svelget mitt spytt?
1Jeg ropte til Herren med min røst; med min røst bar jeg fram min inderlige bønn til Herren.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.