Sofar refser Job for påstått uskyld og etterlyser Guds svar

1

Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:

2

Skal ikke mengden av ord få svar? Skal en som er full av prat bli rettferdiggjort?

3

Skal dine løgner få menn til å tie? Og når du spotter, skal ingen gjøre deg til skamme?

4

For du har sagt: 'Min lære er ren, og jeg er ren i dine øyne'.

5

Å, om bare Gud ville tale og åpne sine lepper mot deg!

6

Og at han ville vise deg visdommens hemmeligheter – at den har en dobbel bunn, mer enn det som er synlig. Vit da at Gud krever mindre av deg enn din skyld fortjener.

Guds uutgrunnelige visdom og menneskets begrensede innsikt

7

Kan du ved å granske finne Gud? Kan du nå fram til Den Allmektige i hele hans fullkommenhet?

8

Den rekker høyere enn himmelen – hva kan du gjøre? Den går dypere enn dødsriket – hva kan du vite?

9

Utstrekningen er lengre enn jorden og bredere enn havet.

10

Om han bryter ned, stenger inne eller kaller sammen, hvem kan da stanse ham?

11

For han kjenner tomme mennesker; han ser også ondskapen – skulle han da ikke ta det i betraktning?

12

Et tomt menneske blir klok – når et villesels føll blir født som et menneske.

Omvendelse gir trygghet; de ondes håp slukkes

13

Hvis du gjør hjertet ditt rede og løfter hendene mot ham,

14

hvis det er urett i din hånd, legg det langt bort, og la ikke ondskap bo i dine telt.

15

Da kan du løfte ansiktet uten flekk; ja, du skal stå fast og ikke frykte.

16

For du skal glemme din nød og minnes den som vann som renner bort.

17

Dine dager skal være klarere enn høylys dag; du skal stråle, du skal være som morgenen.

18

Du skal være trygg, for det er håp; ja, du skal se deg omkring og legge deg til ro i sikkerhet.

19

Du skal også legge deg ned, og ingen skal gjøre deg redd; ja, mange skal søke din gunst.

20

Men de ondes øyne skal svikte; de skal ikke slippe unna, og deres håp skal være som å gi opp ånden.