Salmenes bok 38:8
Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.
Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.
For lendene mine er fulle av brennende smerte, og det er ikke sunnhet i kroppen min.
For hoftene mine er fulle av brennende smerte, og det er ingen sunnhet i kroppen min.
Jeg er matt og fullstendig knust; jeg brøler ut av mitt hjertes uro.
For bena mine er tynget med smerte, og jeg har ingen helse i kroppen min.
Jeg er svak og fullstendig knust. Jeg brøler av hjertets uro.
Jeg er svak, knust av sorg; jeg har ropt på grunn av uroen i hjertet mitt.
Lendene mine er helt uttørket, og det er intet friskt i kroppen min.
For min lend er fylt med brann, det er ingen sunnhet i min kropp.
Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.
Jeg er svak og dypt knust; jeg har brølt ut av den uro som herjer i mitt hjerte.
Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.
For mine sider er fulle av betennelse, og det er ikke noe helt i kroppen min.
For my loins are filled with burning, and there is no health in my body.
For min kropp er fylt med brennende smerte, og ingen del av meg er uskadd.
Thi mine Lænder ere ganske fortørrede, og (der er) intet Sundt i mit Kjød.
I am feeble and sore broken: I have roared by reason of the disquietness of my heart.
Jeg er svak og helt nedbrutt, jeg stønner av uro i mitt hjerte.
I am feeble and severely broken; I have roared because of the disquiet of my heart.
Jeg er svak og voldsomt forslått; jeg klager over hjertets kval.
Jeg er svak og knust i overmål, jeg roper i hjertets uro.
Jeg er kraftløs og sønderknust; jeg stønner på grunn av mitt urolige hjerte.
Jeg er svak og nedtrykt; jeg ropte ut som en løve på grunn av smerten i mitt hjerte.
I am faint and sore bruised: I have groaned by reason of the disquietness of my heart.
I am feeble and sore broken{H8738)}: I have roared{H8804)} by reason of the disquietness of my heart.
I am feble and sore smytte, I roare for the very disquietnes of my hert.
I am weakened and sore broken: I roare for the very griefe of mine heart.
I am feeble and sore smitten: I haue rored for the very disquietnesse of my heart.
I am feeble and sore broken: I have roared by reason of the disquietness of my heart.
I am faint and severely bruised. I have groaned by reason of the anguish of my heart.
I have been feeble and smitten -- unto excess, I have roared from disquietude of heart.
I am faint and sore bruised: I have groaned by reason of the disquietness of my heart.
I am faint and sore bruised: I have groaned by reason of the disquietness of my heart.
I am feeble and crushed down; I gave a cry like a lion because of the grief in my heart.
I am faint and severely bruised. I have groaned by reason of the anguish of my heart.
I am numb with pain and severely battered; I groan loudly because of the anxiety I feel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For dine piler sitter fast i meg, og din hånd trykker meg hardt.
3Det er ikke helse i kroppen min på grunn av din vrede; det er heller ingen ro i beina mine på grunn av min synd.
4Misgjerningene mine har vokst meg over hodet; som en tung byrde er de for tunge for meg.
5Sårene mine stinker og råtner på grunn av min dårskap.
6Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.
7For lendene mine er fulle av en vemmelig sykdom; og det er ikke helse i kroppen min.
9Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; sukkene mine er ikke skjult for deg.
10Hjertet mitt hamrer, min kraft svikter meg; selv lyset i øynene mine er borte.
18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.
22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.
17For jeg er nær ved å snuble, og min sorg står alltid for meg.
18For jeg vil bekjenne min skyld; jeg vil angre min synd.
14Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.
10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
4Mitt hjerte verker dypt i meg, og dødsredslene har falt over meg.
2Vær meg nådig, HERRE, for jeg er svak. HERRE, helbred meg, for mine bein skjelver.
3Min sjel er også sterkt forferdet; men du, HERRE, hvor lenge?
4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.
19Mitt indre, mitt indre! Jeg er i smerte i mitt hjerte; hjertet bruser i meg. Jeg kan ikke tie, for du, min sjel, har hørt lyden av hornet, krigsalarmen.
21Da ble hjertet mitt bittert, og det stakk meg i mitt indre.
4Hjertet mitt er rammet og visnet som gress, så jeg glemmer å spise brødet mitt.
5Av all min jamring klistrer beina mine seg til huden.
3Da jeg tidde, tæret det på knoklene mine av min stønning hele dagen.
13Jeg ventet til morgenen: Som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
14Som en trane eller en svale kvitret jeg; jeg klaget som en due. Mine øyne svek meg av stadig å se opp. Herre, jeg er undertrykt; gå i borgen for meg.
15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det. Jeg skal gå varsomt alle mine år etter min sjels bitterhet.
20Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.
15Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg bærer dine redsler, er jeg fortvilet.
24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl strømmer ut som vann.
16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.
17Om natten blir mine ben gjennomboret, og mine sener får ingen ro.
18I sykdommens vold forvrenges klærne mine; den strammer meg som kragen på kappen.
4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gamle; han har knust mine ben.
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.
17Mitt hjertes plager har vokst seg store; før meg ut av mine trengsler.
27Mitt indre koker og finner ingen ro; ulykkens dager kom meg i møte.
28Jeg går sørgende, uten sol; jeg reiser meg og roper i forsamlingen.
12For utallige onder har omgitt meg; mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke makter å se opp. De er flere enn hårene på mitt hode; derfor svikter hjertet meg.
3Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.
1Også av dette skjelver hjertet mitt, det hopper i brystet.
3For min sjel er full av plager, og mitt liv nærmer seg graven.
3Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
12Jeg levde i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken, ristet meg i stykker og stilte meg opp som sin målskive.
2Gi akt på meg og hør meg! Jeg klager i min uro og jamrer.