Jobs bok 16:12
Jeg levde i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken, ristet meg i stykker og stilte meg opp som sin målskive.
Jeg levde i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken, ristet meg i stykker og stilte meg opp som sin målskive.
Jeg var i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken og slo meg i stykker; han satte meg opp som mål for seg.
Jeg levde i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og smadret meg; han satte meg opp som målskive for seg.
Jeg levde i fred, men han slo meg i stykker. Han grep meg ved nakken og knuste meg og satte meg opp som sin skyteskive.
Jeg var i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og knuste meg; han har gjort meg til sitt mål.
Jeg hadde fred, men han har knust meg; han har også tatt meg i nakken og ristet meg i stykker; han har satt meg opp som et mål.
Jeg var i fred, men han har knust meg; han har grepet meg om nakken og ristet meg, og gjort meg til sitt mål.
Jeg var i fred, men han rev meg i stykker; han grep meg i nakken og knuste meg, og satte meg opp som et mål.
Jeg var i fred, men han har sønderrevet meg; han grep meg i nakken og knuste meg, han satte meg opp som et mål for seg.
Jeg hadde det godt, men han har knust meg; han har grepet meg i nakken og ristet meg i biter, og satt meg opp som sitt mål.
Jeg hadde det godt, men han har revet meg i stykker; han tok meg i nakken, ristet meg i stykker og satte meg ut som sitt mål.
Jeg hadde det godt, men han har knust meg; han har grepet meg i nakken og ristet meg i biter, og satt meg opp som sitt mål.
Jeg var i fred, men han har brutt meg i stykker; han grep meg i nakken og knuste meg; han satte meg opp som et mål for seg selv.
I was at ease, but he shattered me; he seized me by the neck and crushed me. He has made me his target.
Jeg var i fred, men han har rystet meg; han grep meg i nakken og knuste meg. Han har satt meg opp som sitt mål.
Jeg var rolig, men han sønderrev mig, og tog fat paa min Nakke og sønderslog mig, og opreiste mig sig til et Maal.
I was at ease, but he hath broken me asunder: he hath also taken me by my neck, and shaken me to pieces, and set me up for his mark.
Jeg hadde det godt, men han har slått meg i stykker: han har også grepet meg i nakken og ristet meg i stykker, og satt meg opp som sitt mål.
I was at ease, but he has broken me apart; he has also seized me by my neck and shaken me to pieces and set me up as his target.
Jeg hadde det godt, og han knuste meg. Ja, han har grepet meg i halsen og slått meg i stykker. Han har også satt meg opp som mål for seg.
Jeg hadde ro, men han knuste meg, grep meg i nakken og sønderknuste meg, og han satte meg opp som et mål.
Jeg hadde det godt, og han knuste meg; Ja, han har tatt meg i nakken og slått meg i stykker: Han har også satt meg opp som sitt mål.
Jeg var i trygghet, men jeg er blitt brutt opp av hans hender; han har tatt meg i nakken, ristet meg i stykker; han har satt meg opp som et mål for sine piler.
I was somtyme in wealth, but sodenly hath he brought me to naught. He hath taken me by the neck, he hath rente me, and set me, as it were a marck for him to shute at.
I was in welth, but he hath brought me to nought: he hath taken me by the necke, and beaten me, and set me as a marke for himselfe.
I was in wealth, but he hath brought me to nought: he hath taken me by the necke, he hath all to shaken me, and set me as a marke for him selfe.
I was at ease, but he hath broken me asunder: he hath also taken [me] by my neck, and shaken me to pieces, and set me up for his mark.
I was at ease, and he broke me apart. Yes, he has taken me by the neck, and dashed me to pieces. He has also set me up for his target.
At ease I have been, and he breaketh me, And he hath laid hold on my neck, And he breaketh me in pieces, And he raiseth me to him for a mark.
I was at ease, and he brake me asunder; Yea, he hath taken me by the neck, and dashed me to pieces: He hath also set me up for his mark.
I was at ease, and he brake me asunder; Yea, he hath taken me by the neck, and dashed me to pieces: He hath also set me up for his mark.
I was in comfort, but I have been broken up by his hands; he has taken me by the neck, shaking me to bits; he has put me up as a mark for his arrows.
I was at ease, and he broke me apart. Yes, he has taken me by the neck, and dashed me to pieces. He has also set me up for his target.
I was in peace, and he has shattered me. He has seized me by the neck and crushed me. He has made me his target;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hans bueskyttere omringer meg; han kløyver mine nyrer og skåner ikke; han tømmer gallen min på jorden.
14Han bryter meg ned med slag på slag; han stormer mot meg som en kjempe.
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og skitnet til mitt horn i støvet.
9Han har stengt mine veier med hogd stein, han har gjort mine stier krokete.
10Han var for meg som en bjørn som ligger på lur, og som en løve på skjulte steder.
11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
12Han har spent sin bue og satt meg som mål for pilen.
13Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine innvoller.
14Jeg ble til spott for hele folket mitt; de sang om meg hele dagen.
7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt hele mitt følge øde.
8Du har gjort meg full av rynker; det vitner mot meg. Min magerhet står fram i meg og vitner meg rett i ansiktet.
9I sin vrede river han i meg, han som hater meg; han skjærer tenner mot meg; min fiende retter et skarpt blikk mot meg.
10De gapte mot meg med åpen munn; de slo meg skammelig på kinnet; de samlet seg mot meg.
11Gud har overgitt meg til de gudløse og kastet meg i hendene på de onde.
3Sannelig, mot meg er han vendt; han vender sin hånd mot meg hele dagen.
4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gamle; han har knust mine ben.
5Han har bygget imot meg og omringet meg med bitterhet og møye.
6Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde.
7Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd; de er flettet sammen og lagt over min nakke. Han har latt min kraft falle; Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke makter å stå meg imot.
16Han har også knust tennene mine med grus, han har dekket meg med aske.
17Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode.
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.
10Han har brutt meg ned på alle kanter, og jeg går til grunne; mitt håp har han rykket opp som et tre.
11Også sin vrede har han tent mot meg, og han regner meg blant sine fiender.
14Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
16For hunder omringer meg; en flokk av ugjerningsmenn har omsluttet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter.
11For han har slakket min streng og ydmyket meg; derfor kaster også de tøylene og oppfører seg uten hemninger mot meg.
12Til høyre for meg reiser ungguttene seg; de skyver bena mine bort og åpner veien til min undergang.
13Jeg ventet til morgenen: Som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
19Men jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting; jeg visste ikke at de hadde lagt onde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med frukten på det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
6så vit nå at Gud har styrtet meg og omringet meg med sitt garn.
17For han knuser meg med storm og øker mine sår uten grunn.
15Men da jeg var i ulykke, gledet de seg og samlet seg; ja, de nedrige samlet seg mot meg uten at jeg visste det. De sønderrev meg og holdt ikke opp.
14De stormer mot meg som når en bred flom bryter fram; i ødeleggelsen velter de seg over meg.
22Da må min arm falle fra skulderbladet, og min arm bli brukket av ved benet.
23For ødeleggelse fra Gud var en redsel for meg, og på grunn av hans høyhet torde jeg ikke.
6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; og før i tiden var jeg som en tamburin.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
12Jeg er glemt som en død, ute av sinn; jeg er som et knust kar.
11han setter føttene mine i fotskruen, han holder øye med all min ferd.
9At det måtte behage Gud å knuse meg, at han slapp sin hånd løs og gjorde ende på meg!
16For Gud gjør hjertet mitt motløst, og Den Allmektige forferder meg;
16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.
4For Den Allmektiges piler sitter i meg, deres gift tømmer min ånd; Guds redsler stiller seg opp mot meg.
8Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.
10For jeg hørte mange baktale: Skrekk på alle kanter! Meld fra, sier de, så skal vi melde fra. Alle mine fortrolige lurer på når jeg skal snuble: Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og kan ta vår hevn over ham.
10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.