Salmenes bok 31:12
Jeg er glemt som en død, ute av sinn; jeg er som et knust kar.
Jeg er glemt som en død, ute av sinn; jeg er som et knust kar.
For alle mine fiender er jeg til spott, for naboene enda mer, en redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter unna.
Jeg er blitt til spott for alle mine motstandere, særlig for mine naboer, og en skrekk for mine kjente. De som ser meg ute, flykter fra meg.
Jeg er glemt som en død, ute av sinne; jeg er som et knust kar.
Jeg er blitt til forakt for alle mine fiender; for mine naboer, en skrekk for mine bekjente. De som ser meg ute, flykter fra meg.
Jeg er glemt som en død utenfor sinnet; jeg er blitt som et ødelagt kar.
Jeg er glemt av alle som om jeg var død: jeg er som et knust beger.
Jeg er blitt til hån for alle mine fiender, og særlig for mine naboer, en frykt for vennene mine; de som ser meg på gaten, flykter fra meg.
Jeg er blitt til spott fra alle mine fiender, spesielt blant mine naboer, og til skrekk for mine kjente. De som ser meg på gaten, flykter fra meg.
Jeg er glemt som en død mann ute av sinn: jeg er som et ødelagt kar.
Jeg er glemt som en død mann ute av tanker, lik et knust kar.
Jeg er glemt som en død mann ute av sinn: jeg er som et ødelagt kar.
Jeg er blitt til hån for mine fiender og til frykt for mine naboer. De som ser meg på gaten, unngår meg.
I am a disgrace among all my enemies, and even more to my neighbors—a dread to my acquaintances; those who see me on the street flee from me.
For alle mine fiender har jeg blitt til hån, især for mine naboer, til skrekk for mine bekjente; de som ser meg på gaten, flykter fra meg.
For alle mine Fjender er jeg bleven en Spot, ja en saare (stor Spot) for mine Naboer, og en Forskrækkelse for mine Kyndinger; de, som see mig udenfor, flye fra mig.
I am forgotten as a dead man out of mind: I am like a broken vessel.
Jeg er glemt som en død mann, ute av sinn: jeg er som et knust kar.
I am forgotten as a dead man out of mind: I am like a broken vessel.
Jeg er glemt fra deres hjerter som en død mann. Jeg er som knust leire.
Jeg har blitt glemt, som en død som er ute av sinn. Jeg er blitt som et ødelagt kar.
Jeg er glemt som en død mann ute av sinn, jeg er som et knust kar.
Jeg har gått ut av menneskers sinn og minne som en død mann; jeg er som et knust kar.
My stregth fayleth me because of my aduersite, and my bones are corrupte.
I am forgotten, as a dead man out of minde: I am like a broken vessell.
I became cleane forgotten as a dead man out of minde: I became like a broken vessell.
I am forgotten as a dead man out of mind: I am like a broken vessel.
I am forgotten from their hearts like a dead man. I am like broken pottery.
I have been forgotten as dead out of mind, I have been as a perishing vessel.
I am forgotten as a dead man out of mind: I am like a broken vessel.
I am forgotten as a dead man out of mind: I am like a broken vessel.
I have gone from men's minds and memory like a dead man; I am like a broken vessel.
I am forgotten from their hearts like a dead man. I am like broken pottery.
I am forgotten, like a dead man no one thinks about; I am regarded as worthless, like a broken jar.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
11Jeg er blitt til spott for alle mine fiender, særlig for mine naboer, og til redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter fra meg.
13For jeg har hørt mange baktale; skrekk er på alle kanter. De rådslo sammen mot meg, de la planer om å ta mitt liv.
14Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.
4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.
13Han har drevet mine brødre langt bort fra meg, og mine kjenninger er virkelig blitt fremmede for meg.
14Mine slektninger svikter, og mine fortrolige venner har glemt meg.
15De som bor i huset mitt, og tjenestekvinnene mine, regner meg som en fremmed; i deres øyne er jeg en utlending.
4Jeg regnes blant dem som går ned i gropen; jeg er som en mann uten kraft.
5Fri blant de døde, lik de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger minnes; de er skilt fra din hånd.
17Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode.
18Og jeg sa: Min kraft og mitt håp på Herren er gått til grunne.
83For jeg er blitt som en skinnsekk i røyken; likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.
3For dagene mine svinner bort som røyk, og mine bein brenner som glør i ildstedet.
4Hjertet mitt er rammet og visnet som gress, så jeg glemmer å spise brødet mitt.
5Av all min jamring klistrer beina mine seg til huden.
11Mine dager er forbi; mine forsetter, ja til og med hjertets tanker, er brutt.
22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.
19Men jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting; jeg visste ikke at de hadde lagt onde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med frukten på det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; og før i tiden var jeg som en tamburin.
7Øynene mine er også blitt svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
12Jeg levde i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken, ristet meg i stykker og stilte meg opp som sin målskive.
6Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde.
11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
11Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er visnet som gress.
6Men jeg er en mark og ikke et menneske, til spott for mennesker og foraktet av folket.
8Du har fjernet mine kjente langt fra meg; du har gjort meg avskyelig for dem. Jeg er sperret inne og kan ikke komme ut.
10Han har brutt meg ned på alle kanter, og jeg går til grunne; mitt håp har han rykket opp som et tre.
13Men jeg er som en døv, jeg hører ikke; jeg er som en stum som ikke åpner munnen.
1Min ånd er knust, mine dager er til ende; gravene står klare for meg.
10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.
16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.
8Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.
12Min bolig er revet opp og tatt bort fra meg som en hyrdes telt; som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
10For jeg hørte mange baktale: Skrekk på alle kanter! Meld fra, sier de, så skal vi melde fra. Alle mine fortrolige lurer på når jeg skal snuble: Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og kan ta vår hevn over ham.
22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.
19Jeg skulle vært som om jeg ikke hadde vært; jeg skulle vært båret fra mors liv til graven.
4Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.
4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gamle; han har knust mine ben.
6Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.
53De avskar mitt liv i brønnen og kastet en stein over meg.
20Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.
10Som et sverd i mine bein håner mine fiender meg, mens de hver dag sier til meg: Hvor er din Gud?
1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg?
14Jeg ble til spott for hele folket mitt; de sang om meg hele dagen.
141Jeg er liten og foraktet, men dine påbud glemmer jeg ikke.
9Og nå er jeg blitt deres vise, ja, jeg er blitt deres spottord.