Klagesangene 3:6

Norsk KJV Aug 2025

Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 88:5-6 : 5 Fri blant de døde, lik de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger minnes; de er skilt fra din hånd. 6 Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørket, i dypene.
  • Sal 143:3 : 3 For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.
  • Sal 143:7 : 7 Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.

    4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.

  • 84%

    7Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung.

    8Også når jeg roper og skriker, stenger han min bønn ute.

    9Han har stengt mine veier med hogd stein, han har gjort mine stier krokete.

    10Han var for meg som en bjørn som ligger på lur, og som en løve på skjulte steder.

    11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.

    12Han har spent sin bue og satt meg som mål for pilen.

  • 84%

    1Jeg er den mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.

    2Han har ledet meg og ført meg inn i mørke, ikke inn i lys.

    3Sannelig, mot meg er han vendt; han vender sin hånd mot meg hele dagen.

    4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gamle; han har knust mine ben.

    5Han har bygget imot meg og omringet meg med bitterhet og møye.

  • 80%

    4Jeg regnes blant dem som går ned i gropen; jeg er som en mann uten kraft.

    5Fri blant de døde, lik de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger minnes; de er skilt fra din hånd.

    6Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørket, i dypene.

  • 80%

    8Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og han har lagt mørke på mine stier.

    9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.

  • 13Hvis jeg venter, er graven mitt hus; jeg har redd opp mitt leie i mørket.

  • 53De avskar mitt liv i brønnen og kastet en stein over meg.

  • 77%

    21før jeg går bort og ikke vender tilbake, til mørkets land og dødsskyggen,

    22et land av mørke, som stummende mørke; dødsskyggens land, uten noen orden, hvor lyset er som mørke.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.

  • 10De som sitter i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jernlenker,

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 75%

    15Han har mettet meg med bitterhet, han har gjort meg drukken av malurt.

    16Han har også knust tennene mine med grus, han har dekket meg med aske.

    17Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode.

  • 16eller som et skjult, for tidlig født foster, hadde jeg ikke vært til, som spedbarn som aldri så lyset.

  • 6Dødsrikets bånd omringet meg; dødens snarer møtte meg.

  • 20Hvorfor gis lys til den som er i elendighet, og liv til dem som er bitre i sjelen,

  • 5La mørket og dødsskyggen formørke den; la en sky bo over den; la dagens mørke slå den med skrekk.

  • 17fordi jeg ikke ble tatt bort før mørket kom, og han ikke har skjult mørket for mitt ansikt.

  • 75%

    11Gud har overgitt meg til de gudløse og kastet meg i hendene på de onde.

    12Jeg levde i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken, ristet meg i stykker og stilte meg opp som sin målskive.

  • 6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; og før i tiden var jeg som en tamburin.

  • 3slik er jeg gitt å gjennomleve måneder av tomhet, og trøttende netter er tilmålt meg.

  • 3Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets smerter grep meg; jeg fant nød og sorg.

  • 3da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket;

  • 6Lyset skal bli mørkt i hans telt, og lampen hans skal slukkes sammen med ham.

  • 5Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.

  • 7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt hele mitt følge øde.

  • 13Å, om du ville skjule meg i graven, holde meg skjult til din vrede er borte, sette meg en fast tid og så huske på meg!

  • 11han setter føttene mine i fotskruen, han holder øye med all min ferd.

  • 23Hvorfor gis lys til en mann hvis vei er skjult, og som Gud har stengt inne?

  • 6De har lagt et nett for mine steg; min sjel er bøyd ned. De har gravd en grop foran meg, men i den har de selv falt. Sela.

  • 15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.

  • 3Da min ånd var motløs i meg, kjente du min vei. På veien jeg gikk, la de i skjul ut en snare for meg.

  • 12Jeg er glemt som en død, ute av sinn; jeg er som et knust kar.

  • 11Også sin vrede har han tent mot meg, og han regner meg blant sine fiender.