Jobs bok 14:13

Norsk KJV Aug 2025

Å, om du ville skjule meg i graven, holde meg skjult til din vrede er borte, sette meg en fast tid og så huske på meg!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 26:20-21 : 20 Kom, mitt folk, gå inn i dine rom og lukk dørene om deg; skjul deg en liten stund, til harmen er gått over. 21 For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres misgjerning; jorden skal også avsløre sitt blod og ikke lenger dekke over de drepte.
  • Jes 57:1-2 : 1 Den rettferdige dør, og ingen tar det til hjertet; fromme blir tatt bort, uten at noen forstår at den rettferdige blir tatt bort fra det onde som kommer. 2 Han går inn til fred; de hviler på sine leier, hver og en som har vandret i sin rettskaffenhet.
  • Mark 13:32 : 32 Men den dagen og timen kjenner ingen, verken englene i himmelen eller Sønnen, bare Faderen.
  • Luk 23:42 : 42 Og han sa: Herre, husk meg når du kommer i ditt rike.
  • Apg 1:7 : 7 Han sa til dem: Det er ikke for dere å kjenne tider og stunder som Faderen har lagt under sin egen myndighet.
  • Apg 17:31 : 31 for han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd ved den mann han har utvalgt. Dette har han gitt alle et sikkert bevis på ved å reise ham opp fra de døde.
  • 1 Mos 8:1 : 1 Gud husket Noa, og alle levende skapninger, og hele buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
  • Job 3:17-19 : 17 Der får de onde slutt på å plage, og der finner de trette hvile. 18 Der hviler fangene sammen; de hører ikke undertrykkerens røst. 19 Der er små og store; og tjeneren er fri fra sin herre.
  • Sal 106:4 : 4 Kom meg i hu, Herre, i nåde mot ditt folk. La meg få del i din frelse,
  • Jes 12:1 : 1 Den dagen skal du si: Herre, jeg vil prise deg. Om du enn var vred på meg, er din vrede vendt bort, og du har trøstet meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    14Om en mann dør, skal han da leve igjen? Alle dagene av min fastsatte tid vil jeg vente, til min forandring kommer.

    15Du skal kalle, og jeg skal svare deg; du vil lengte etter dine henders verk.

  • 13Hvis jeg venter, er graven mitt hus; jeg har redd opp mitt leie i mørket.

  • 79%

    20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre mot deg, du menneskers bevarer? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er blitt meg selv til byrde?

    21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg sove i støvet; du skal lete etter meg i morgen, men jeg skal ikke være mer.

  • 12slik legger mennesket seg ned og reiser seg ikke; før himmelen ikke lenger er til, våkner de ikke og blir ikke vekket fra sin søvn.

  • 77%

    18Hvorfor førte du meg da ut av mors liv? Å, om jeg hadde åndet ut, så ingen hadde sett meg!

    19Jeg skulle vært som om jeg ikke hadde vært; jeg skulle vært båret fra mors liv til graven.

    20Er ikke mine dager få? Hold så opp, og la meg være, så jeg kan få litt lindring,

    21før jeg går bort og ikke vender tilbake, til mørkets land og dødsskyggen,

  • 1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg?

  • 1Min ånd er knust, mine dager er til ende; gravene står klare for meg.

  • 24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?

  • 14HERRE, hvorfor støter du min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?

  • 76%

    46Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

    47Kom i hu hvor kort min tid er! Hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?

    48Hvem er den som lever og ikke skal se døden? Kan han redde sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.

  • 14Fra dødsrikets makt vil jeg løskjøpe dem, fra døden vil jeg forløse dem. Død, jeg skal være dine plager! Dødsrike, jeg skal være din ødeleggelse! Jeg skal ikke ombestemme meg.

  • 75%

    19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, må jeg gi opp ånden.

    20Bare gjør ikke to ting mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for deg.

  • 13Skån meg, så jeg kan få igjen kreftene, før jeg går bort og ikke er mer.

  • 3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.

  • 5For i døden er det ingen som minnes deg; hvem vil prise deg i graven?

  • 7Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.

  • 21som lengter etter døden, men den kommer ikke, og graver etter den mer enn etter skjulte skatter;

  • 74%

    15så min sjel heller velger kvelning, døden framfor livet.

    16Jeg avskyr det; jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er tomhet.

  • 3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?

  • 74%

    14Hvorfor tar jeg mitt kjøtt i tennene og legger mitt liv i min hånd?

    15Om han så dreper meg, vil jeg likevel stole på ham; men jeg vil forsvare min ferd for hans ansikt.

  • 10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå til dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 23For jeg vet at du fører meg til døden, til huset som er fastsatt for alle levende.

  • 6Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde.

  • 74%

    8Å, om jeg kunne få det jeg ber om, og at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!

    9At det måtte behage Gud å knuse meg, at han slapp sin hånd løs og gjorde ende på meg!

    10Da ville jeg likevel ha trøst; ja, jeg ville stå fast i sorgen. La ham ikke spare, for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

  • 3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham! Om jeg bare kunne komme helt fram til hans trone!

  • 13for å gi ham ro på ulykkens dager, inntil gropen blir gravd for de onde.

  • 17La meg ikke komme til skam, HERRE, for jeg har påkalt deg; la de ugudelige bli til skam og bli tause i graven.

  • 73%

    15Og hvor er nå mitt håp? Mitt håp – hvem skal se det?

    16De skal gå ned til gravens stenger, når vår hvile sammen er i støvet.

  • 9Hva vinning er det i mitt blod, om jeg går ned i gropen? Vil støvet prise deg? Vil det forkynne din sannhet?

  • 13For da ville jeg nå ha ligget stille og vært i ro; jeg ville ha sovet – da hadde jeg funnet hvile,

  • 17Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode.

  • 3Herre, du har ført min sjel opp fra graven; du har holdt meg i live så jeg ikke skulle gå ned i gropen.

  • 12Min bolig er revet opp og tatt bort fra meg som en hyrdes telt; som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 15Men Gud vil løse min sjel fra gravens makt, for han vil ta imot meg. Sela.

  • 6Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørket, i dypene.

  • 5For på ulykkens dag skjuler han meg i sitt skjul; i sitt hellige telt skjuler han meg, han setter meg høyt på en klippe.

  • 17fordi jeg ikke ble tatt bort før mørket kom, og han ikke har skjult mørket for mitt ansikt.