Lovsang og bønn om nåde og del i frelsen

1

Pris Herren! Takk Herren, for han er god; hans miskunn varer evig.

2

Hvem kan uttale Herrens mektige gjerninger, hvem kan få fram all hans pris?

3

Salige er de som holder retten og gjør rettferd til alle tider.

4

Kom meg i hu, Herre, i nåde mot ditt folk. La meg få del i din frelse,

5

så jeg kan se det gode du gjør dine utvalgte, glede meg i ditt folks glede og lovprise sammen med din arv.

Bekjennelse og redning ved Rødehavet

6

Vi har syndet som våre fedre, vi har gjort urett, vi har handlet ondt.

7

Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke mengden av dine miskunnshandlinger, men gjorde ham vred ved havet, ved Rødehavet.

8

Men han frelste dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent.

9

Han truet også Rødehavet, og det tørket inn; han ledet dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.

10

Han frelste dem fra hånden til ham som hatet dem, og frikjøpte dem fra fiendens hånd.

11

Og vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.

12

Da trodde de hans ord, de sang hans pris.

Lyst og fristelse i ørkenen; tæring som følge

13

Snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.

14

Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.

15

Han gav dem det de ba om, men sendte tæring inn i sjelen deres.

Misunnelse og opprør; Datan og Abiram blir straffet

16

De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.

17

Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams følge.

18

En ild ble tent i deres krets; flammen fortærte de onde.

Gullkalven ved Horeb og Moses' forbønn redder folket

19

De laget en kalv ved Horeb og tilba støpebildet.

20

Slik byttet de bort sin herlighet mot bildet av en okse som eter gress.

21

De glemte Gud, sin frelser, han som hadde gjort store ting i Egypt,

22

under i Hams land og skremmende gjerninger ved Rødehavet.

23

Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.

Forakt for landet og ed om spredning

24

De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.

25

De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

26

Derfor løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen,

27

og for å la deres ætt falle blant folkene og spre dem utover landene.

Baal-Peor, pest og Pinehas stanser pesten

28

De sluttet seg også til Ba'al-Peor og spiste offermåltidene til de døde.

29

Slik vakte de hans vrede med sine påfunn, og pesten brøt løs blant dem.

30

Da sto Pinehas fram og utøvde dom, og slik stanset pesten.

31

Og det ble regnet ham til rettferd, fra slekt til slekt, for evig.

Meribas vann: folket egger, Moses taler overilt

32

De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

33

For de egget hans ånd, så han talte overilt med leppene.

Avgudsdyrkelse og blodskyld etter blanding med folkene

34

De utslettet ikke de folkene som Herren hadde befalt dem,

35

men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger.

36

De tjente deres avguder, og de ble en snare for dem.

37

Ja, de ofret sønnene og døtrene sine til demoner.

38

De utgøt uskyldig blod, blodet av sine sønner og av sine døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble gjort urent med blod.

39

Slik gjorde de seg urene med sine gjerninger og falt i hor med sine egne påfunn.

Gud overgir dem til fiender, men frir dem gjentatte ganger

40

Da ble Herrens vrede tent mot hans folk, så han avskydde sin egen arv.

41

Han gav dem i hendene på hedningene, og de som hatet dem, hersket over dem.

42

Deres fiender undertrykte dem også, og de ble kuet under deres hånd.

43

Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett.

Gud husker pakten; barmhjertighet, bønn om frelse og lovsang

44

Likevel så han til dem i deres trengsel da han hørte deres rop.

45

Han husket sin pakt for deres skyld og forbarmet seg etter sin store miskunn.

46

Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som førte dem bort som fanger.

47

Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss i din lovsang.

48

Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Pris Herren.