Jobs bok 10:18
Hvorfor førte du meg da ut av mors liv? Å, om jeg hadde åndet ut, så ingen hadde sett meg!
Hvorfor førte du meg da ut av mors liv? Å, om jeg hadde åndet ut, så ingen hadde sett meg!
Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg skulle ha dødd, så intet øye fikk se meg.
Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye fikk se meg.
Hvorfor lot du meg komme ut av mors liv? Gjid jeg hadde utåndet før noe øye hadde sett meg!
Hvorfor ført meg ut av mors liv? Burde jeg ikke ha forblitt usett i døden?
Hvorfor har du da ledet meg ut fra morslivet? Å, om jeg hadde oppgitt ånden, så intet øye hadde sett meg!
Hvorfor har du da født meg ut av mors liv? Å, at jeg hadde gitt opp min ånd, så ingen øye hadde sett meg!
Men hvorfor førte du meg ut av mors liv? Skulle ønske jeg hadde dødd og intet øye hadde sett meg!
Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg kunne ha dødd uten å bli sett.
Hvorfor har du da brakt meg ut av morslivet? Akk, hadde jeg bare gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg!
Hvorfor tok du meg ut av morslivet? Å, om jeg hadde gitt opp ånden, og ingen øyne hadde sett meg!
Hvorfor har du da brakt meg ut av morslivet? Akk, hadde jeg bare gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg!
Hvorfor førte du meg ut av mors liv? Hadde jeg bare dødd før noe øye så meg!
Why then did You bring me out of the womb? I wish I had died and no eye had seen me.
Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg skulle heller ha dødd uten at noe øye så meg.
Men hvorfor udførte du mig af (Moders) Liv? (Gud give,) jeg havde opgivet Aanden, at intet Øie havde seet mig!
Wherefore then hast thou brought me forth out of the womb? Oh that I had given up the ghost, and no eye had seen me!
Hvorfor brakte du meg da ut av morslivet? Åh, om jeg bare hadde gått bort, og ingen hadde sett meg!
Why then have You brought me forth out of the womb? Oh, that I had given up the ghost, and no eye had seen me!
Hvorfor har du da ført meg ut av mors liv? Jeg skulle ønske jeg hadde gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg.
Hvorfor har du ført meg fram fra mors liv? Jeg dør, og øyet ser meg ikke.
Hvorfor har du da ført meg ut av morsliv? Jeg ville ha gitt opp ånden, og ingen øyne ville sett meg.
Hvorfor fikk du meg til å forlate min mors liv? Det hadde vært bedre for meg å ånde ut, og for ikke noe øye å ha sett meg,
Wherfore hast thou brought me out of my mothers wombe? O that I had perished, & that no eye had sene me.
Wherfore then hast thou brought me out of the wombe? Oh that I had perished, and that none eye had seene me!
Wherfore hast thou brought me out of the wombe? O that I had perished, and that no eye had seene me,
Wherefore then hast thou brought me forth out of the womb? Oh that I had given up the ghost, and no eye had seen me!
"'Why, then, have you brought me forth out of the womb? I wish I had given up the spirit, and no eye had seen me.
And why from the womb Hast Thou brought me forth? I expire, and the eye doth not see me.
Wherefore then hast thou brought me forth out of the womb? I had given up the ghost, and no eye had seen me.
Wherefore then hast thou brought me forth out of the womb? I had given up the ghost, and no eye had seen me.
Why then did you make me come out of my mother's body? It would have been better for me to have taken my last breath, and for no eye to have seen me,
"'Why, then, have you brought me forth out of the womb? I wish I had given up the spirit, and no eye had seen me.
An Appeal for Relief“Why then did you bring me out from the womb? I should have died and no eye would have seen me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Jeg skulle vært som om jeg ikke hadde vært; jeg skulle vært båret fra mors liv til graven.
20Er ikke mine dager få? Hold så opp, og la meg være, så jeg kan få litt lindring,
21før jeg går bort og ikke vender tilbake, til mørkets land og dødsskyggen,
10For den lukket ikke dørene til min mors liv, og skjulte ikke sorgen for mine øyne.
11Hvorfor døde jeg ikke ved fødselen? Hvorfor åndet jeg ikke ut da jeg kom ut av mors liv?
12Hvorfor tok knær imot meg? Og hvorfor fantes det bryster for meg å die?
17fordi han ikke drepte meg i morsliv, så min mor kunne blitt min grav og hennes morsliv vært evig svanger med meg.
18Hvorfor kom jeg ut av morsliv for å se strev og sorg, så mine dager skulle gå til grunne i skam?
16eller som et skjult, for tidlig født foster, hadde jeg ikke vært til, som spedbarn som aldri så lyset.
13Å, om du ville skjule meg i graven, holde meg skjult til din vrede er borte, sette meg en fast tid og så huske på meg!
3La den dagen gå til grunne da jeg ble født, og den natten det ble sagt: Det er blitt unnfanget et guttebarn.
14Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, må ikke velsignes.
10Har du ikke helt meg ut som melk og latt meg stivne som ost?
8Dine hender har formet og skapt meg, sammenføyet meg på alle kanter; likevel ødelegger du meg.
9Men du er den som dro meg ut av mors liv; du gav meg tillit da jeg lå ved min mors bryst.
10Fra mors liv var jeg overlatt til deg; fra min mors mage er du min Gud.
9At det måtte behage Gud å knuse meg, at han slapp sin hånd løs og gjorde ende på meg!
10Da ville jeg likevel ha trøst; ja, jeg ville stå fast i sorgen. La ham ikke spare, for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.
11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er det som venter meg, at jeg skulle forlenge livet mitt?
17Du fornyer dine vitner mot meg og øker din harme mot meg; skifte etter skifte og krig går løs på meg.
1Min ånd er knust, mine dager er til ende; gravene står klare for meg.
15så min sjel heller velger kvelning, døden framfor livet.
16Jeg avskyr det; jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er tomhet.
15Har ikke han som formet meg i mors liv også formet ham? Ble ikke vi begge dannet av den samme i mors liv?
10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå til dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, ja, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue mennesker blant dem som bor i verden.
17fordi jeg ikke ble tatt bort før mørket kom, og han ikke har skjult mørket for mitt ansikt.
15Og hvor er nå mitt håp? Mitt håp – hvem skal se det?
8Den som har sett meg, skal ikke se meg mer; dine øyne er rettet mot meg, og jeg er borte.
3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?
11Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds angst, jeg vil klage i min sjels bitterhet.
12Er jeg havet eller et havuhyre, siden du setter vakt over meg?
20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre mot deg, du menneskers bevarer? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er blitt meg selv til byrde?
21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg sove i støvet; du skal lete etter meg i morgen, men jeg skal ikke være mer.
14HERRE, hvorfor støter du min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
18Han lar meg ikke få trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.
6Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?
29Er jeg skyldig, hvorfor strever jeg da forgjeves?
19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, må jeg gi opp ånden.
14Hvorfor tar jeg mitt kjøtt i tennene og legger mitt liv i min hånd?
1Min sjel er trett av livet; jeg vil la min klage komme frem; jeg vil tale i min sjels bitterhet.
2Jeg vil si til Gud: Døm meg ikke; vis meg hvorfor du går i rette med meg.
47Kom i hu hvor kort min tid er! Hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?
10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.
5Ingen øye forbarmet seg over deg og gjorde noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Nei, du ble kastet ut på åpen mark, til avsky for deg, den dagen du ble født.
3Så, Herre, ber jeg deg nå: Ta livet mitt fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
13Hvis jeg venter, er graven mitt hus; jeg har redd opp mitt leie i mørket.
10Ve meg, mor, at du fødte meg, en mann til strid og konflikt for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut med rente, og ingen har lånt til meg med rente, likevel forbanner de alle meg.