Salmenes bok 22:9

Norsk KJV Aug 2025

Men du er den som dro meg ut av mors liv; du gav meg tillit da jeg lå ved min mors bryst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 71:6 : 6 Fra jeg var i mors liv har du holdt meg oppe; du er den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om deg.
  • Jes 9:6 : 6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet skal hvile på hans skulder, og hans navn skal kalles Underfull, Rådgiver, Den mektige Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
  • Matt 2:13-15 : 13 Da de var reist bort, se, da viste en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: Stå opp, ta barnet og moren hans og flykt til Egypt. Bli der til jeg gir deg beskjed, for Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det. 14 Han sto da opp, tok barnet og moren hans om natten og dro til Egypt. 15 Der ble de til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
  • Åp 12:4-5 : 4 Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som sto i ferd med å føde, for å sluke barnet hennes så snart det var født. 5 Hun fødte et guttebarn, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone.
  • Jes 49:1-2 : 1 Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn. 2 Han gjorde min munn lik et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han gjorde meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
  • Sal 71:17 : 17 Gud, du har lært meg fra min ungdom, og til nå har jeg fortalt om dine under.
  • Sal 139:15-16 : 15 Mitt legeme var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp. 16 Dine øyne så mitt vesen da det ennå var ufullendt; i din bok var alle delene skrevet opp, de ble formet én etter én, før noen av dem fantes.
  • Jes 7:14-15 : 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal kalle ham Immanuel. 15 Rømme og honning skal han spise, så han lærer å forkaste det onde og velge det gode.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    10Fra mors liv var jeg overlatt til deg; fra min mors mage er du min Gud.

    11Vær ikke langt borte fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper.

  • 87%

    5For du er mitt håp, Herre Gud; du er min tillit fra min ungdom.

    6Fra jeg var i mors liv har du holdt meg oppe; du er den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om deg.

    7Jeg er blitt et tegn for mange, men du er min sterke tilflukt.

  • 80%

    13For du har skapt mine innvoller; du har vevd meg i min mors liv.

    14Jeg vil prise deg, for jeg er skapt på underfullt vis, i ærefrykt. Underfulle er dine gjerninger; det vet min sjel godt.

    15Mitt legeme var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.

    16Dine øyne så mitt vesen da det ennå var ufullendt; i din bok var alle delene skrevet opp, de ble formet én etter én, før noen av dem fantes.

  • 76%

    17fordi han ikke drepte meg i morsliv, så min mor kunne blitt min grav og hennes morsliv vært evig svanger med meg.

    18Hvorfor kom jeg ut av morsliv for å se strev og sorg, så mine dager skulle gå til grunne i skam?

  • 8Han stolte på Herren – la ham frelse ham! La ham berge ham, siden han har sin glede i ham.

  • 76%

    1Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.

    2Han gjorde min munn lik et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han gjorde meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.

  • 18(For fra min ungdom av ble den farløse oppfostret hos meg som hos en far, og fra mors liv av har jeg ledet enken;)

  • 74%

    10For den lukket ikke dørene til min mors liv, og skjulte ikke sorgen for mine øyne.

    11Hvorfor døde jeg ikke ved fødselen? Hvorfor åndet jeg ikke ut da jeg kom ut av mors liv?

    12Hvorfor tok knær imot meg? Og hvorfor fantes det bryster for meg å die?

  • 3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som jeg har båret fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød:

  • 74%

    18Hvorfor førte du meg da ut av mors liv? Å, om jeg hadde åndet ut, så ingen hadde sett meg!

    19Jeg skulle vært som om jeg ikke hadde vært; jeg skulle vært båret fra mors liv til graven.

  • 10Om far og mor forlater meg, vil Herren ta meg til seg.

  • 15Har ikke han som formet meg i mors liv også formet ham? Ble ikke vi begge dannet av den samme i mors liv?

  • 5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.

  • 14Men jeg setter min lit til deg, HERRE; jeg sier: Du er min Gud.

  • 5Se, med skyld ble jeg formet, og i synd ble jeg unnfanget av min mor.

  • 17Han rakte hånden ut fra det høye, grep meg; han dro meg opp av store vannmasser.

  • 71%

    10Har du ikke helt meg ut som melk og latt meg stivne som ost?

    11Du kledde meg med hud og kjøtt og bandt meg sammen med bein og sener.

  • 8Dine hender har formet og skapt meg, sammenføyet meg på alle kanter; likevel ødelegger du meg.

  • 16Han sendte fra det høye, tok meg, dro meg opp av mange vann.

  • 16eller som et skjult, for tidlig født foster, hadde jeg ikke vært til, som spedbarn som aldri så lyset.

  • 2Fra barns og spedbarns munn lar du kraft utgå på grunn av dine fiender, for å bringe fienden og hevneren til taushet.

  • 3For jeg var min fars sønn, øm og den eneste kjære i min mors øyne.

  • 15Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.

  • 2Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg i mors liv, han som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.

  • 20Han førte meg ut på åpent sted; han fridde meg, fordi han hadde sin glede i meg.

  • 25Før fjellene ble grunnfestet, før haugene, ble jeg født.

  • 70%

    4Når det gjelder din fødsel: Den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen skåret over, du ble heller ikke vasket i vann for å bli gjort myk; du ble ikke saltet og ikke svøpt.

    5Ingen øye forbarmet seg over deg og gjorde noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Nei, du ble kastet ut på åpen mark, til avsky for deg, den dagen du ble født.

  • 8Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.

  • 4Våre fedre stolte på deg; de stolte på deg, og du fridde dem ut.

  • 19Han førte meg også ut på åpent sted; han fridde meg, fordi han hadde sin glede i meg.

  • 1Bevar meg, Gud, for jeg tar min tilflukt til deg.

  • 1Om bare du var som min bror, som har diet ved min mors bryster! Om jeg møtte deg ute, ville jeg kysse deg; da ville ingen forakte meg.

  • 26Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

  • 2Ja, jeg har stilnet og roet min sjel, som et barn som er avvent fra sin mor; min sjel er som et avvent barn.

  • 49Han fører meg ut fra mine fiender. Du løfter meg høyt over dem som reiser seg mot meg; du frir meg fra den voldelige mannen.

  • 22Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.

  • 4Før meg ut av nettet som de i hemmelighet har lagt for meg, for du er min styrke.