Jesaja 49:15
Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livsfrukt? Selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen fra sitt liv? Selv om de glemmer, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke viser omsorg for sin sønn? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
«Kan en kvinne glemme sitt diebarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt mors livs barn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt spedbarn, slik at hun ikke har medlidenhet med sitt barn fra sin liv? Ja, de kan glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn så hun ikke har medfølelse med sin livs sønn? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sønn av sitt skjød? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med livsfrukten sin? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt ammede barn, og ikke vise medlidenhet med sin foster? Ja, de skulle kanskje glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med livsfrukten sin? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over barn av sitt morsliv? Selv om disse skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Can a woman forget her nursing child or lack compassion for the child of her womb? Even if these forget, I will not forget you.
Kan en kvinne glemme sitt spedbarn og ikke ha medfølelse med sitt livs sønn? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Kan og en Qvinde glemme sit diende (Barn), at hun ikke forbarmer sig over sit Livs Søn? ja, om (Nogen af) dem kan glemme dem, da vil jeg, jeg (dog) ikke glemme dig.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, they may forget, yet will I not forget thee.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke skal ha medlidenhet med sitt livs sønn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
Can a woman forget her nursing child, that she should not have compassion on the son of her womb? yes, they may forget, yet I will not forget you.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sin mors livs sønn? Ja, disse kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
Glemmer en kvinne sitt diende barn, at hun ikke har medfølelse med sitt livs sønn? Selv om disse glemmer, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt dietbarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt livs sønn? Selv om de kan glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme barnet hun ammer, uten å ha medfølelse med sønnen hun fødte? Ja, selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, these may forget, yet will not I forget thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, they may forget, yet will I not forget thee.
Doth a wife forget the childe of hir wombe, ad the sonne who she hath borne? And though she do forget, yet wil not I forget the.
Can a woman forget her childe, & not haue compassion on the sonne of her wombe? Though they should forget, yet wil I not forget thee.
Will a woman forget her owne infant, and not pitie the sonne of her owne wombe? And though they do forget, yet wyll I not forget thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, they may forget, yet will I not forget thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yes, these may forget, yet I will not forget you.
Forget doth a woman her suckling, The loved one -- the son of her womb? Yea, these forget -- but I -- I forget not thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, these may forget, yet will not I forget thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, these may forget, yet will not I forget thee.
Will a woman give up the child at her breast, will she be without pity for the fruit of her body? yes, these may, but I will not let you go out of my memory.
"Can a woman forget her nursing child, that she should not have compassion on the son of her womb? Yes, these may forget, yet I will not forget you!
Can a woman forget her baby who nurses at her breast? Can she withhold compassion from the child she has borne? Even if mothers were to forget, I could never forget you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men Sion sa: HERREN har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
16Se, jeg har risset deg inn i mine henders håndflater; dine murer står alltid foran meg.
17Dine barn skal skynde seg hjem; dine ødeleggere og de som la deg øde, skal dra bort fra deg.
32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Men mitt folk har glemt meg dag etter dag, uten tall.
6For Herren har kalt deg som en forlatt og nedbrutt kvinne, som en hustru fra din ungdomstid som ble forkastet, sier din Gud.
7Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor miskunn vil jeg samle deg.
8I et øyeblikks vrede skjulte jeg ansiktet mitt for deg; men med evig godhet vil jeg vise deg barmhjertighet, sier Herren, din gjenløser.
9Dette er for meg som Noahs flom: Som jeg har sverget at Noahs flom ikke mer skal oversvømme jorden, slik har jeg sverget at jeg ikke vil være vred på deg eller refse deg.
10Om fjellene viker og åsene rokkes, skal min miskunn ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som viser deg barmhjertighet.
5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.
6Hvis jeg ikke husker deg, la tungen min klebe til ganen; om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske din enkestands vanære.
11La dine farløse bli igjen, jeg skal holde dem i live; og la dine enker sette sin lit til meg.
39se, derfor vil jeg, ja jeg, glemme dere fullstendig og forlate dere, og den byen jeg gav dere og fedrene deres, og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt.
40Og jeg vil la en evig vanære og en varig skam komme over dere, som ikke skal bli glemt.
3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som jeg har båret fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød:
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?
22Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd mot hedningene og reise mitt banner for folkene. De skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skuldrene.
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg likevel gjøre dem barnløse, så det ikke blir en mann igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!
15og glemmer at en fot kan knuse dem, eller at et villdyr kan tråkke dem i stykker.
16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, og hun bryr seg ikke.
11så dere kan suge og bli mette ved hennes trøstens bryst, så dere kan die og fryde dere over overfloden av hennes herlighet.
12For så sier HERREN: Se, jeg lar fred strømme til henne som en elv, og hedningefolkenes herlighet som en strømmende bekk. Da skal dere få suge; dere skal bli båret på hoften og vugget på knærne.
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; dere skal bli trøstet i Jerusalem.
18Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
15Skjønt du var forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange slekter.
16Du skal suge melk av folkeslagene og få suge av kongers bryst. Da skal du kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Mektige.
9Skulle jeg føre til veer og ikke la føde? sier HERREN. Skulle jeg, som lar føde, lukke morslivet? sier din Gud.
31– for Herren deres Gud er en barmhjertig Gud – da vil han ikke forlate dere eller ødelegge dere og ikke glemme pakten med deres fedre, som han sverget for dem.
56Den ømmeste og mest forfinede kvinnen blant dere, som av ømhet og finhet ikke våget å sette fotsålen på bakken, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes favn, mot sønnen hennes og datteren hennes,
57og mot barnet hun føder, det som kommer ut mellom hennes ben, og mot de barna hun får. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem under beleiringen og trengselen som fienden din presser deg med i dine porter.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?
3Selv sjøuhyrer drar brystet frem; de gir die til sine unger. Mitt folks datter er blitt grusom, som strutsene i ørkenen.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du selv bære din skamløshet og ditt hor.
1Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.
10Om far og mor forlater meg, vil Herren ta meg til seg.
9Men du er den som dro meg ut av mors liv; du gav meg tillit da jeg lå ved min mors bryst.
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
20Er Efraim min kjære sønn, er han et barn jeg har glede i? For siden jeg talte mot ham, minnes jeg ham inderlig. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil visselig vise barmhjertighet mot ham, sier Herren.
7Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Sannelig, jeg skal aldri glemme noen av deres gjerninger.
10Hør, datter, gi akt og bøy ditt øre; glem også ditt eget folk og din fars hus.
1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg?
9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
18(For fra min ungdom av ble den farløse oppfostret hos meg som hos en far, og fra mors liv av har jeg ledet enken;)
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
19For et folk skal bo på Sion i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Når du roper, vil han være deg meget nådig; når han hører, svarer han deg.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.