Jeremia 2:32
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Men mitt folk har glemt meg dag etter dag, uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Men mitt folk har glemt meg dag etter dag, uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sine belter? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sin pryd? Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin prydelse? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt utstyr? Men mitt folk har glemt meg utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i mange dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt belte? Mitt folk har glemt meg i mange dager.
Kan en jomfru glemme sitt prydutseende eller en brud sitt bind? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemt sine smykker, eller en brud sitt brudeutstyr? Likevel har mitt folk glemt meg i dag etter dag uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt festdrakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemt sine smykker, eller en brud sitt brudeutstyr? Likevel har mitt folk glemt meg i dag etter dag uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sitt brudeutstyr? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.
Can a maiden forget her jewelry or a bride her wedding adornments? Yet my people have forgotten me for days without number.
Glemmer en jomfru sin pynt, eller en brud sine smykker? Men mitt folk har glemt meg, dager uten tall.
Mon en Jomfru glemmer sin Prydelse, (eller) en Brud sine Hovedbaand? og mit Folk haver glemt mig utallige Dage.
Can a maid forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin brudedrakt? Likevel har mitt folk glemt meg, uendelig mange dager.
Can a maid forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i dager uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sine bånd? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sine drakter? men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Doth a mayden forget hir raymet, or a bryde hir stomacher? And doth my people forget me so loge?
Can a maid forget her ornament, or a bride her attire? yet my people haue forgotten me, daies without number.
Doth a mayde forget her rayment, or a bride her stomacher? but my people hath forgotten me a very long whyle.
Can a maid forget her ornaments, [or] a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Doth a virgin forget her ornaments? A bride her bands? And My people have forgotten Me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Is it possible for a virgin to put out of her memory her ornaments, or a bride her robes? but my people have put me out of their memories for unnumbered days.
"Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? Yet my people have forgotten me for days without number.
Does a young woman forget to put on her jewels? Does a bride forget to put on her bridal attire? But my people have forgotten me for more days than can even be counted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
13Jeg vil straffe henne for Baalenes dager, da hun brente røkelse for dem; hun pyntet seg med øreringer og smykker og gikk etter sine elskere, men meg glemte hun, sier Herren.
14Men Sion sa: HERREN har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
15Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
33Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.
2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, brudekjærligheten i din forlovelsestid, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
14Oppgir noen Libanons snø, den som kommer fra fjellets klippe? Eller forlates de kalde, strømmende vann som kommer fra det fjerne?
15Men mitt folk har glemt meg; de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, bort fra de urgamle stiene, så de går i stier, på en vei som ikke er ryddet,
20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?
6For Herren har kalt deg som en forlatt og nedbrutt kvinne, som en hustru fra din ungdomstid som ble forkastet, sier din Gud.
7Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor miskunn vil jeg samle deg.
11Har et folk byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære for det som ikke gagner.
5De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt.
6Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du selv bære din skamløshet og ditt hor.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
21En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
10Hør, datter, gi akt og bøy ditt øre; glem også ditt eget folk og din fars hus.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
19Hør ropet fra mitt folks datter fra et land langt borte: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge hos henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
39se, derfor vil jeg, ja jeg, glemme dere fullstendig og forlate dere, og den byen jeg gav dere og fedrene deres, og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt.
40Og jeg vil la en evig vanære og en varig skam komme over dere, som ikke skal bli glemt.
5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.
14Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
16Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge! Spill vakkert, syng mange sanger, så du blir husket.
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
6Mitt folk går til grunne fordi de mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster også jeg deg, så du ikke skal være prest for meg. Siden du har glemt loven til din Gud, vil også jeg glemme dine barn.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
6Da de fikk beite, ble de mette; de ble mette, og hjertet deres ble hovmodig. Derfor har de glemt meg.
17Du tok også dine vakre smykker av mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg bilder av menn, og med dem drev du hor.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
18Klippen som fødte deg, glemte du; du glemte Gud som formet deg.
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine bånd. Men du sa: Jeg vil ikke overtre. Likevel vandret du på hver høy haug og under hvert grønt tre og drev hor.
22Midt i alle dine vederstyggeligheter og ditt horeri husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og lå tilsølt i ditt blod.
7Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nå dem; hun skal lete etter dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.
1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg?
13For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder på vann.
10Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
25Dette er din lodd, den del jeg tilmåler deg fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
9Har dere glemt ondskapen til fedrene deres, ondskapen til Judas konger, ondskapen til konene deres, og deres egen ondskap og konenes ondskap – det de gjorde i landet Juda og på Jerusalems gater?
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Når jeg hadde mettet dem, drev de hor; de flokket seg i hop i horehusene.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
22Hvor lenge vil du flakke omkring, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal omfavne en mann.