Amos 5:2
Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.
Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.
Israels jomfru er falt, hun reiser seg ikke mer. Hun er forlatt på sin jord, det er ingen som reiser henne opp.
Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.
Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.
Jomfruen i Israel er falt; hun skal ikke reise seg mer: hun er forlatt på sin jord; det er ingen som kan reise henne opp.
Israels jomfru har falt, hun reiser seg ikke igjen; hun er forlatt i sitt land, ingen reiser henne opp.
Jomfruen Israel er falt og vil ikke reise seg igjen. Hun ligger forlatt på sin jord, ingen er der til å reise henne.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, og det finnes ingen som kan reise henne opp.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
She has fallen, never to rise again—the virgin Israel; she is deserted on her land, with no one to lift her up.
Jomfruen Israel har falt, hun reiser seg ikke igjen. Hun er forlatt på sitt land, ingen løfter henne opp.
Israels Jomfru er falden, hun skal ikke opstaae mere; hun er forladt i sit Land, der er Ingen, som opreiser hende.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, det er ingen som kan reise henne opp.
The virgin of Israel has fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
«Israels jomfru har falt; Hun skal ikke reise seg igjen. Hun er kastet ned i sitt land; Det er ingen som reiser henne opp.»
‘Fallen, aldri mer å reise seg, har Israels jomfru, forlatt på sitt land – ingen reiser henne opp.’
Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er kastet ned på sitt land; det er ingen som reiser henne opp.
Israels jomfru har blitt ydmyket, kan aldri mer reise seg: hun ligger nede på sitt land; ingen er der til å reise henne opp.
The vyrgin Israel shall fall, & neuer ryse vp agayne: she shall be cast downe vpon hir owne grounde, and no man shal helpe hir vp.
The virgine Israel is fallen, and shall no more rise: shee is left vpon her lande, and there is none to raise her vp.
The virgin Israel is fallen, & shall no more rise: she is left vpon her lande, and there is none to rayse her vp.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; [there is] none to raise her up.
"The virgin of Israel has fallen; She shall rise no more. She is cast down on her land; There is no one to raise her up."
`Fallen, not again to rise, hath the virgin of Israel, Left on her land -- she hath no raiser up.'
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel has been made low, never again to be lifted up: she is stretched out by herself on her land; there is no one to put her on her feet again.
"The virgin of Israel has fallen; She shall rise no more. She is cast down on her land; there is no one to raise her up."
“The virgin Israel has fallen down and will not get up again. She is abandoned on her own land with no one to help her get up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hør dette ordet jeg lar lyde mot dere, en klagesang, Israels hus.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
3For så sier Herren Gud: Byen som dro ut med tusen, skal ha hundre igjen, og den som dro ut med hundre, skal ha ti igjen, for Israels hus.
19Israels pryd er drept på dine høyder. Hvordan er de mektige falt!
18Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
13Derfor sier Herren: Spør nå blant folkeslagene: Hvem har hørt slike ting? Israels jomfru har gjort noe helt forferdelig.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
5Israels stolthet vitner dem rett i ansiktet; derfor skal Israel og Efraim falle for sin skyld. Også Juda skal falle sammen med dem.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
5For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
21Sett opp veimerker, reis varder! Vend hjertet ditt mot veien, den veien du gikk! Vend tilbake, du jomfru Israel, vend tilbake til dine byer.
28Jeg vil gjøre landet helt øde, og dens stolte kraft skal ta slutt; Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
6For Herren har kalt deg som en forlatt og nedbrutt kvinne, som en hustru fra din ungdomstid som ble forkastet, sier din Gud.
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
1Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
1O Israel, vend om til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din skyld.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
9Israel, du har ødelagt deg selv; men hos meg er din hjelp.
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
13Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
2Treskeplassen og vinpressen skal ikke gi dem mat, og den nye vinen skal svikte dem.
1Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag.
13Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
15Herren har tråkket ned alle mine mektige menn i mitt indre; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
5Derfor skal du falle om dagen, og også profeten skal falle med deg om natten; jeg vil ødelegge din mor.
12Og han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim; heller der skal du ikke få ro.
14Men Sion sa: HERREN har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.