Amos 5:2

Norsk KJV Aug 2025

Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 14:17 : 17 Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
  • Jer 18:13 : 13 Derfor sier Herren: Spør nå blant folkeslagene: Hvem har hørt slike ting? Israels jomfru har gjort noe helt forferdelig.
  • Jer 30:12-14 : 12 For så sier Herren: Din skade er ulægelig, ditt sår er alvorlig. 13 Det er ingen som fører din sak, så du kan bli forbundet; du har ingen helbredende midler. 14 Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
  • Jer 31:4 : 4 Enda en gang vil jeg bygge deg, og du skal bli bygget, du jomfru Israel. Igjen skal du pryde deg med tamburiner og gå ut i dansen med dem som feirer.
  • Jer 50:32 : 32 Og den mest hovmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg vil tenne en ild i hans byer, og den skal fortære alt rundt ham.
  • Jer 51:64 : 64 Og du skal si: Slik skal Babylon synke og ikke reise seg igjen fra den ulykken som jeg fører over henne; og de skal bli trette. Så langt er Jeremias ord.
  • Klag 1:16-19 : 16 For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant. 17 Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem. 18 HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap. 19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Prestene mine og mine eldste utåndet i byen mens de lette etter mat for å holde livet oppe.
  • Klag 2:13 : 13 Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
  • Esek 16:36-37 : 36 Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble øst ut og din nakenhet ble blottet gjennom ditt horeri med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og ved blodet av dine barn, som du ga dem, 37 se, derfor vil jeg samle alle dine elskere som du fant behag i, og alle som du har elsket, sammen med alle som du har hatet. Jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter og blotte din nakenhet for dem, så de får se all din nakenhet.
  • Hos 6:2 : 2 Etter to dager vil han gjøre oss levende igjen; på den tredje dagen vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans ansikt.
  • Hos 14:1 : 1 O Israel, vend om til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din skyld.
  • Amos 7:2-5 : 2 Da de hadde spist opp markens gress, sa jeg: Å, Herren Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne reise seg? Han er liten. 3 Da angret Herren dette: Det skal ikke skje, sier Herren. 4 Slik lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte fram en dom ved ild; den fortærte det store dypet og fortærte også en del av landet. 5 Da sa jeg: Å, Herren Gud, stans, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne reise seg? Han er liten.
  • Amos 8:14 : 14 De som sverger ved synden i Samaria og sier: Så sant din gud lever, Dan! og: Så sant veien til Beersjeba lever! – de skal falle og aldri reise seg igjen.
  • Amos 9:11 : 11 Den dagen vil jeg reise opp Davids falne hytte og mure igjen sprekkene i den; jeg vil reise dens ruiner og bygge den som i gamle dager.
  • 2 Kong 15:29 : 29 I Pekas, Israels konges, dager kom Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og tok Ijon, Abel-Bet-Maaka, Janoa, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftalis land, og han førte dem bort som fanger til Assyria.
  • 2 Kong 17:16 : 16 De forlot alle budene fra Herren sin Gud, laget seg støpte bilder, to kalver, reiste en Asera-stav, tilba hele himmelens hær og tjente Baal.
  • Jes 3:8 : 8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.
  • Jes 14:21 : 21 Gjør klar slakt for hans barn for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg, ikke tar landet i eie og ikke fyller jordens overflate med byer.
  • Jes 24:20 : 20 Jorden vakler hit og dit som en drukken, den svaier som en hytte; dens overtredelse hviler tungt på den; den faller og reiser seg ikke igjen.
  • Jes 37:22 : 22 dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og ler deg til spott; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
  • Jes 43:17 : 17 han som fører ut vogner og hester, hær og styrke – de ligger der sammen og reiser seg ikke; de er sloknet, slukket som en veke.
  • Jes 51:17-18 : 17 Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem! Du som ved Herrens hånd har drukket hans vredes beger; du har drukket, ja tømt til bunns, skjelvingens beger. 18 Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
  • Jer 2:27 : 27 De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!
  • Jer 4:20 : 20 Ulykke på ulykke ropes, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, mine teltduker i et øyeblikk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Hør dette ordet jeg lar lyde mot dere, en klagesang, Israels hus.

  • 26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.

  • 3For så sier Herren Gud: Byen som dro ut med tusen, skal ha hundre igjen, og den som dro ut med hundre, skal ha ti igjen, for Israels hus.

  • 19Israels pryd er drept på dine høyder. Hvordan er de mektige falt!

  • 76%

    18Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.

    19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?

  • 76%

    1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.

    2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.

    4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.

    5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.

  • 13Derfor sier Herren: Spør nå blant folkeslagene: Hvem har hørt slike ting? Israels jomfru har gjort noe helt forferdelig.

  • 74%

    8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.

    9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.

  • 5Israels stolthet vitner dem rett i ansiktet; derfor skal Israel og Efraim falle for sin skyld. Også Juda skal falle sammen med dem.

  • 4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?

  • 73%

    9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.

    10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.

  • 5For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.

  • 19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.

  • 9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • 21Sett opp veimerker, reis varder! Vend hjertet ditt mot veien, den veien du gikk! Vend tilbake, du jomfru Israel, vend tilbake til dine byer.

  • 28Jeg vil gjøre landet helt øde, og dens stolte kraft skal ta slutt; Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.

  • 6For Herren har kalt deg som en forlatt og nedbrutt kvinne, som en hustru fra din ungdomstid som ble forkastet, sier din Gud.

  • 17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

  • 1Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.

  • 1O Israel, vend om til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din skyld.

  • 7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.

  • 9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

  • 10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.

  • 17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.

  • 9Israel, du har ødelagt deg selv; men hos meg er din hjelp.

  • 9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.

  • 71%

    13Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.

    14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.

  • 2Treskeplassen og vinpressen skal ikke gi dem mat, og den nye vinen skal svikte dem.

  • 1Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag.

  • 13Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?

  • 15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.

  • 11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.

  • 17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.

  • 15Herren har tråkket ned alle mine mektige menn i mitt indre; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.

  • 30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren.

  • 5Derfor skal du falle om dagen, og også profeten skal falle med deg om natten; jeg vil ødelegge din mor.

  • 12Og han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim; heller der skal du ikke få ro.

  • 14Men Sion sa: HERREN har forlatt meg, min Herre har glemt meg.

  • 20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.

  • 12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.

  • 2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.