Esekiel 19:13
Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.
Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.
Nå er den plantet i ørkenen, i et land av tørke og tørst.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst.
Og nå er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og forlatt land.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørst land.
Og nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og ørkenaktig land.
Nå er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Og nå er hun plantet i ørkenen, på en tørr og tørst jord.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Nå er den plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Men det er nu plantet i Ørken, udi et tørt og tørstigt Land.
And now she is planted in the wilderness, in a dry and thirsty ground.
Nå er hun plantet i ørkenen, på en tørr og tørstende grunn.
And now she is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.
Og nå er den plantet i en ørken, i et tørt og tørstende land.
Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Og nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og ubevannet land.
And now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
And now she is planted in the wilderness, in a dry and thirsty ground.
But now she is planted in the wildernesse, in a drye and thurstie grounde.
And now she is planted in the wildernes in a drie and thirstie ground.
And nowe she is planted in the wildernesse, in a dry and thirstie grounde.
And now she [is] planted in the wilderness, in a dry and thirsty ground.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
And now -- it is planted in a wilderness, In a land dry and thirsty.
And now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
And now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
And now she is planted in the waste land, in a dry and unwatered country.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Din mor var som en vinranke i ditt blod, plantet ved vann; hun var fruktbar og full av grener fordi hun fikk rikelig med vann.
11Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.
12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
11Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
12Hvorfor har du da revet ned gjerdene rundt det, så alle som går forbi, plukker av det?
13Villsvinet fra skogen ødelegger det, og markens ville dyr eter det opp.
3Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født; jeg gjør henne til en ørken, setter henne som et tørt land og lar henne dø av tørst.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær. Se, vinranken bøyde sine røtter mot ham og skjøt sine grener mot ham, for at han skulle vanne den i furer på stedet der den var plantet.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
10Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
19Jeg vil plante i ørkenen sedertre, akasietre, myrt og oliventre; jeg vil sette i ørkenen sypress, furu og buksbom sammen.
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
38Tørke over hennes vann; de skal tørke ut. For det er et land av utskårne bilder, og de er besatt av sine avguder.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,
9så vil det ved duften av vann spire og sette grener som en plante.
12Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
21Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
15Selv om han er fruktbar blant brødrene sine, skal en østenvind komme, HERRENs vind skal stige opp fra ørkenen; kilden hans skal bli tørr, og brønnen hans skal tørke ut. Han skal plyndre skatten av alle kostelige kar.
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
10Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;
11samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.
16Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
12Jeg vil legge øde hennes vinranker og hennes fikentrær, som hun har sagt: Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg. Jeg vil gjøre dem til skog, og markens dyr skal ete dem.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.
17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
11På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En tørr vind fra ørkenens høyder blåser mot mitt folks datter, ikke for å vifte og ikke for å rense kornet,
9Du ryddet plass for det, du lot det slå dype røtter, og det fylte landet.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
43Byene hennes er en ødemark, et tørt land og en ørken, et land der ingen bor og intet menneske går forbi.
30Den resten som er sluppet unna av Judas hus, skal igjen slå røtter nedover og bære frukt oppover.
19Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.
13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
6Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
15Ja, vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv.
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.