Jesaja 33:9

Norsk KJV Aug 2025

Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 35:2 : 2 Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang. Libanons glans skal bli den gitt, Karmels og Sarons prakt. De skal se HERRENs herlighet og vår Guds prakt.
  • Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.
  • Jes 65:10 : 10 Saron skal bli en fold for småfe, og Akor-dalen et hvilested for buskapen, for mitt folk som har søkt meg.
  • Jer 4:20-26 : 20 Ulykke på ulykke ropes, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, mine teltduker i et øyeblikk. 21 Hvor lenge skal jeg se banneret og høre lyden av hornet? 22 For mitt folk er tåpelig, de kjenner meg ikke. De er barn uten forstand; de har ingen innsikt. Til å gjøre ondt er de kloke, men å gjøre godt kjenner de ikke. 23 Jeg så på jorden – se, den var øde og tom; og himmelen, den hadde ikke lys. 24 Jeg så på fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet. 25 Jeg så – se, det fantes ikke et menneske, og alle himmelens fugler var flyktet. 26 Jeg så – se, den fruktbare mark var blitt en ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, ved hans brennende vrede.
  • Jer 50:19 : 19 Og jeg vil føre Israel tilbake til hans bosted; han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal mettes på Efraims fjell og i Gilead.
  • Mika 7:14 : 14 Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
  • Sak 11:1-3 : 1 Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær. 2 Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt. 3 Det lyder hyl fra hyrdene, for deres herlighet er ødelagt; det lyder brøl fra unge løver, for Jordans stolthet er ødelagt.
  • Jes 37:24 : 24 Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.
  • 5 Mos 3:4 : 4 Og vi tok alle byene hans den gangen; det fantes ikke en eneste by vi ikke tok fra dem – seksti byer, hele Argob-området, Ogs kongerike i Basan.
  • Høys 2:1 : 1 Jeg er Sarons blomst, og liljen i dalene.
  • Jes 1:7-8 : 7 Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede. 8 Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur i en agurkåker, som en beleiret by.
  • Jes 2:13 : 13 Mot alle Libanons sedrer, de høye og opphøyde, og mot Basans eiker,
  • Jes 3:26 : 26 Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
  • Jes 14:8 : 8 Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
  • Jes 24:1 : 1 Se, Herren tømmer jorden, gjør den øde, vender den opp ned og sprer dens innbyggere utover.
  • Jes 24:4-6 : 4 Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter. 5 Jorden er også blitt uren under dem som bor der, for de har overtrådt lovene, endret forskriften og brutt den evige pakt. 6 Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der er blitt øde; derfor er jordens innbyggere brent, og det er få mennesker igjen.
  • Jes 24:19-20 : 19 Jorden er fullstendig brutt ned, jorden er helt oppløst, jorden rystes voldsomt. 20 Jorden vakler hit og dit som en drukken, den svaier som en hytte; dens overtredelse hviler tungt på den; den faller og reiser seg ikke igjen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    10Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner.

    11Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt.

    12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.

  • 79%

    1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.

    2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.

    3Det lyder hyl fra hyrdene, for deres herlighet er ødelagt; det lyder brøl fra unge løver, for Jordans stolthet er ødelagt.

  • 8Veiene ligger øde, veifareren er borte; han har brutt pakten, han har foraktet byene, han bryr seg ikke om noe menneske.

  • 4Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.

  • 4Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.

  • 10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.

  • 3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal tas bort.

  • 2Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang. Libanons glans skal bli den gitt, Karmels og Sarons prakt. De skal se HERRENs herlighet og vår Guds prakt.

  • 76%

    17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.

    18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.

    19Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.

  • 76%

    8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.

    9Derfor vil jeg gråte over Sibmas vintre med Jasers gråt; jeg vil vanne dere med mine tårer, Hesjbon og Elale. For jubelen over din sommerfrukt og over din høst er falt.

    10Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen.

  • 17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,

  • 11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.

  • 28Jeg vil gjøre landet helt øde, og dens stolte kraft skal ta slutt; Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.

  • 75%

    7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.

    8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

  • 74%

    13Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.

    14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.

  • 4Hvor lenge skal landet sørge og markens vekster visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir borte, og fuglene, fordi de sier: Han ser ikke vår ende.

  • 8Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.

  • 15Så sier Herren Gud: Den dagen han gikk ned i dødsriket, lot jeg sorg lyde; jeg dekket til dypet for hans skyld og stanset dets strømmer, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg fikk Libanon til å sørge over ham, og alle markens trær sank i avmakt for hans skyld.

  • 2Han sa: Herren brøler fra Sion, han lar sin røst lyde fra Jerusalem. Hyrdenes beitemarker skal sørge, og Karmels topp skal visne.

  • 20Gå opp på Libanon og klag; løft din røst i Basan, og rop fra fjellpassene! For alle dine elskere er tilintetgjort.

  • 74%

    12De skal klage over brystene, over de skjønne markene, over den fruktbare vinstokken.

    13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.

  • 13Mot alle Libanons sedrer, de høye og opphøyde, og mot Basans eiker,

  • 7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade av hjertet sukker.

  • 12Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.

  • 12og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir en stor forlatthet midt i landet.

  • 18og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.

  • 13Slik skal det være midt i landet, blant folket: som når et oliventre ristes, som etterplukking når vinhøsten er over.

  • 10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.

  • 73%

    29For dere skal skamme dere over eikene som dere har begjært, og rødme for hagene dere har valgt.

    30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.

  • 10Nå vil jeg reise meg, sier Herren; nå vil jeg bli opphøyet, nå vil jeg løfte meg.

  • 9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.

  • 8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Det skal heve seg som en flom og bli oversvømt, som Nilen i Egypt.

  • 13Men landet skal bli øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.

  • 4Og den strålende skjønnheten som pryder hodet av den fete dalen, skal være en visnende blomst, som en tidlig frukt før sommeren; så snart den som ser den, får øye på den, sluker han den mens den ennå er i hånden.

  • 17Er det ikke bare en liten stund, så skal Libanon bli til en fruktbar mark, og den fruktbare mark skal regnes som en skog?

  • 17Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren.

  • 34Han hogger ned krattet i skogen med jern, og Libanon faller for en mektig.

  • 6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.