Så sier Herren Gud: Den dagen han gikk ned i dødsriket, lot jeg sorg lyde; jeg dekket til dypet for hans skyld og stanset dets strømmer, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg fikk Libanon til å sørge over ham, og alle markens trær sank i avmakt for hans skyld.
Så sier Herren Gud: Den dagen han fór ned i dødsriket, lot jeg sørge; jeg dekket dypet over ham og stanset dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i mørke, og alle markens trær visnet over ham.
Så sier Herren Gud: Den dagen det gikk ned til dødsriket, skapte jeg sorg; jeg dekket dypet over det, jeg holdt tilbake dets elver, og de mange vann ble stengt inne. Jeg mørkla Libanon for dets skyld, og alle markens trær visnet over det.
Så sier Herren Gud: Den dagen den fòr ned til dødsriket, lot jeg det bli sorg. Jeg dekket dypet over den og holdt tilbake dens strømmer, og de store vannene ble stanset. Jeg lot Libanon sørge over den, og alle markens trær visnet for dens skyld.
Så sier Herren Gud: På den dagen da den steg ned til dødsriket, brakte jeg sorg. Jeg dekket dypet av sorg for dens skyld, og stoppet elvene, så de kraftige vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i sorg for dens skyld, og alle trærne i marken tørket ut.
Så sier Herren Gud: Den dagen da han dro ned til graven fikk jeg sorg til å fremstå: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake strømningene, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær ble svekket for ham.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til graven, kom sorg over landet; jeg skjulte dypet for ham og holdt tilbake strømmene, og de store vannene ble stoppet; jeg lot Libanon sørge for ham, og alle trærne på marken ble svake for ham.
Så sier Herren Gud: På den tid den gikk ned i graven, laget jeg sorg, jeg dekket kilden for den skyld og holdt dens elver tilbake, og mange vann ble holdt tilbake, og jeg gjorde Libanon mørk for den skyld, ja, alle trærne på marken visnet for den skyld.
Så sier Herren Gud: På den dagen det gikk ned til dødsriket, sørget jeg over det. Jeg dekket dypet for det og stanset dets elver. Det store vannet ble holdt tilbake, og jeg ikledte Libanon sorg for det, og alle markens trær synger over det.
Så sier Herren Gud: På den dagen han gikk ned til graven, forårsaket jeg sorg: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake vannene derav, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle trærne på marken ble kraftløse for ham.
Slik sier Herren, Gud: På den dagen da han falt til graven, forårsaket jeg sorg; jeg dekket dypet for ham og holdt tilbake flommene, slik at de store vannene ble stanset; jeg lot Libanon sørge for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Så sier Herren Gud: På den dagen han gikk ned til graven, forårsaket jeg sorg: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake vannene derav, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle trærne på marken ble kraftløse for ham.
Så sier Herren Gud: Den dagen den gikk ned til Sheol, forårsaket jeg sorg. Jeg dekket dypet på grunn av den og holdt tilbake elvene, og mye vann ble stengt inne. Jeg dekket Libanon i sorg for den, og alle feltets trær visnet på dens vegne.
This is what the Lord GOD says: On the day it went down to Sheol, I caused mourning; I covered the deep because of it, restrained its rivers, and held back the abundant waters. I clothed Lebanon in gloom because of it, and all the trees of the field withered away over it.
Så sier Herren Gud: På den dagen han steg ned til dødsriket, sørget jeg og dekket over ham med dypet, jeg stengte dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i svart for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Saa sagde den Herre Herre: Paa den Tid, der han foer ned i Graven, gjorde jeg, at man sørgede, jeg skjulte Afgrunden for hans Skyld og forhindrede dens Floder (i deres) Løb, og mange Vande holdtes tilbage, og jeg gjorde Libanon sort for hans Skyld, ja, alle Træer paa Marken forsmægtede for hans Skyld.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til graven, fikk jeg sorg til å komme: jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake flommene derav, og de store vannene ble stoppet: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Thus says the Lord GOD; In the day when it went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for it, and I restrained its floods, and the great waters were stopped: and I caused Lebanon to mourn for it, and all the trees of the field fainted for it.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til Sheol, forårsaket jeg sorg; jeg dekket dypet for ham, og jeg begrenset elvene derfra; og de store vannene ble holdt tilbake; og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær visnet for hans skyld.
Så sier Herren Gud: På den dag da han gikk ned til dødsriket sørget jeg, dekket dypet over ham, og holdt tilbake mange vannstrømmer. Jeg gjorde Libanon mørk for ham, og alle trærne på marken ble dekket for ham.
Så sier Herren Jehova: Den dagen han gikk ned til Sheol fikk jeg til sorg: jeg dekket dypet for ham, og holdt tilbake elvene hans; og de store vannene ble holdt tilbake; og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær ble utmattet for hans skyld.
Dette er hva Herren har sagt: Den dagen han går ned til underverdenen, vil jeg gjøre dypet fullt av sorg for ham; jeg vil holde tilbake hennes strømmer og de store vannene vil stoppes: jeg vil gjøre Libanon mørkt for ham, og alle trærne på marken vil være svake på grunn av ham.
Thus saith the Lord Jehovah: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers thereof; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Morouer, thus saieth the LORDE God: In the daye when he goeth downe to the graue, I will cause a lamentacion to be made. I will couer the depe vpon him, I will staunch his floudes, and the greate waters shalbe restrayned. I shall cause Libanus to be soroufull for his sake, and all the trees off the felde shall be smytte.
Thus saith the Lord God, In the day when he went downe to hell, I caused them to mourne, and I couered the deepe for him, and I did restreine the floods thereof, and the great waters were stayed: I caused Lebanon to mourne for him, and all the trees of the fielde fainted.
Thus sayth the Lord God: In the day when he went downe to the graue, I caused a lamentation to be made, I couered the deepe for hym, I restrayned the fluddes thereof, and the great waters were stayed, I caused Libanus to mourne for him, and all the trees of the fielde fainted.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus says the Lord Yahweh: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers of it; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus said the Lord Jehovah: In the day of his going down to sheol I have caused mourning, I have covered for him the deep, and diminish its flowings, And restrained are many waters, And I make Lebanon black for him, And all trees of the field have been covered for him.
Thus saith the Lord Jehovah: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers thereof; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus saith the Lord Jehovah: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers thereof; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
This is what the Lord has said: The day when he goes down to the underworld, I will make the deep full of grief for him; I will keep back her streams and the great waters will be stopped: I will make Lebanon dark for him, and all the trees of the field will be feeble because of him.
Thus says the Lord Yahweh: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained its rivers; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
“‘This is what the Sovereign LORD says: On the day it went down to Sheol I caused observers to lament. I covered it with the deep and held back its rivers; its plentiful water was restrained. I clothed Lebanon in black for it, and all the trees of the field wilted because of it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jeg fikk folkene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg støtte ham ned i dødsriket sammen med dem som farer ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens dyp.
17Også de gikk ned i dødsriket med ham, til dem som er drept med sverd; de som var hans støtte, de som bodde under hans skygge midt blant hedningene.
18Hvem er du å ligne på i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du føres ned sammen med Edens trær til jordens dyp; du skal ligge midt blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Dette er Farao og hele hans hærskare, sier Herren Gud.
3Se, Assyreren var et sedertre i Libanon, med vakre grener, skyggefullt løvverk og høy vekst; toppen hans raget blant det tette grenverket.
4Vannet gjorde ham stor; dypet lot ham vokse høyt, med sine elver som rant rundt om stedet der han var plantet, og sendte sine små elver ut til alle markens trær.
5Derfor ruvet han høyere enn alle markens trær; grenene hans ble mange, og skuddene ble lange, på grunn av mengden av vann da den skjøt skudd.
6Alle himmelens fugler bygde reir i hans grener, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle store folkeslag.
7Slik ble han prektig i sin storhet, ved lengden på sine grener; for roten hans stod ved store vann.
8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
11derfor har jeg overgitt deg i hånden på den mektige blant hedningene; han skal sannelig gjøre med deg etter sin vilje. For din ondskaps skyld har jeg drevet deg bort.
12Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
13På din ruin skal alle himmelens fugler holde til, og alle markens dyr skal være på dine grener.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
8Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.
16Dette er klagesangen de skal synge over henne. Folkenes døtre skal klage over henne; de skal klage over henne, over Egypt og over hele hennes mengde, sier Herren Gud.
17Det skjedde også i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
18Menneskesønn, klag over Egypts mengde, og styrt dem ned, både henne og de berømte folkenes døtre, til jordens nederste deler, sammen med dem som går ned i graven.
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, lik byer som ikke er bebodd, når jeg lar dypet stige opp over deg og store vann dekke deg,
20når jeg fører deg ned sammen med dem som stiger ned i graven, sammen med folk fra gammel tid, og lar deg få din plass i jordens dype deler, på steder som har ligget øde fra gammel tid, sammen med dem som går ned i graven, så du ikke blir bebodd, og når jeg setter herlighet i de levendes land,
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Det skal heve seg som en flom og bli oversvømt, som Nilen i Egypt.
18og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene og kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
5Det er Herren, hærskarenes Gud, som rører ved landet, så det smelter, og alle som bor der, sørger; hele landet hever seg som en flom og synker som Egypts elv.
34Han hogger ned krattet i skogen med jern, og Libanon faller for en mektig.
4Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
16Herrens trær er fulle av sevje, Libanons sedrer som han har plantet;
7Når jeg slukker deg, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene der mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
14Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
9så vil det ved duften av vann spire og sette grener som en plante.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
10Fjellene ble dekket av skyggen fra det, og grenene dets var som de prektige sedrene.
11Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.
9Derfor vil jeg gråte over Sibmas vintre med Jasers gråt; jeg vil vanne dere med mine tårer, Hesjbon og Elale. For jubelen over din sommerfrukt og over din høst er falt.
11Din prakt er ført ned i graven, også dine harpers larm. Mark er bredt ut under deg, og mark dekker deg.
14Han feller for seg sedrer og tar sypress og eik; han velger seg ut blant trærne i skogen. Han planter en ask, og regnet gir den vekst.
24Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.
14Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, vil jeg gjøre deg øde.