Nahum 1:4
Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.
Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.
Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
Han truer havet og tørker det ut, alle elver tørker han ut. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
Han truer havet og tørker det ut, og alle elvene lar han tørke inn. Basan og Karmel visner, og Libanons blomst visner.
Han irettesetter havet og tørrlegger det, og alle elvene tørker opp. Bashan og Karmel er knust, og Libanon lider.
Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon falmer.
Han irettesetter havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene: Basan visner, Karmel svinner, og blomstene i Libanon tørker.
Han truer havet og tørker det ut, og får alle elvene til å tørre. Bashan og Karmel visner, og Libanons blomster visner bort.
Han truer havet og tørker det opp, han lar alle elvene tørke inn. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner bort.
Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
Han formaner havet og lar det tørke ut, og han tørker alle elver; Bashan avtar, og Karmel, og Libanons blomstring mister kraft.
Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
Han refser havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han øde. Basan og Karmel visner, og Libanons blomstring visner bort.
He rebukes the sea and dries it up; he makes all the rivers run dry. Bashan and Carmel wither, and the blossoms of Lebanon fade.
Han truer havet og tørker det ut, og alle elver gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner bort.
Han truer Havet og fortørrer det, og gjør alle Strømmene tørre; vansmægtet er Basan og Carmel, og Libanons Blomst er vansmægtet.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel, and the flower of Lebanon languisheth.
Han truer havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han tørre. Bashan visner, og Karmel, og blomsten i Libanon visner.
He rebukes the sea and makes it dry, and dries up all the rivers: Bashan languishes, and Carmel, and the flower of Lebanon languishes.
Han truer havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene. Bashan og Karmel visner bort, og Libanons blomster visner.
Han truer havet og tørker det ut, alle elvene gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elvene: Bashan blekner, og Karmel, og blomstene i Libanon visner.
Han truer havet og tørker det bort, tørker ut alle elvene: Bashan blir kraftløs, og Karmel, og blomsten i Libanon mister sin styrke.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel; and the flower of Lebanon languisheth.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel, and the flower of Lebanon languisheth.
Whe he reproueth the see, he dryeth it vp, & turneth all the floudes to drye londe. Basan is desolate, Charmel and the pleasure of Libanus waisteth awaye.
He rebuketh the sea, and dryeth it, and he dryeth vp all the riuers: Bashan is wasted and Carmel, and the floure of Lebanon is wasted.
He rebuketh the sea and dryeth it vp, all the riuers also he maketh drye: Basan and Carmel are destroyed, the spring also of Libanon is destroyed.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel, and the flower of Lebanon languisheth.
He rebukes the sea, and makes it dry, and dries up all the rivers. Bashan languishes, and Carmel; and the flower of Lebanon languishes.
He is pushing against a sea, and drieth it up, Yea, all the floods He hath made dry, Languishing `are' Bashan and Carmel, Yea, the flower of Lebanon `is' languishing.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel; and the flower of Lebanon languisheth.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel; and the flower of Lebanon languisheth.
He says sharp words to the sea and makes it dry, drying up all the rivers: Bashan is feeble, and Carmel, and the flower of Lebanon is without strength.
He rebukes the sea, and makes it dry, and dries up all the rivers. Bashan languishes, and Carmel; and the flower of Lebanon languishes.
He shouts a battle cry against the sea and makes it dry up; he makes all the rivers run dry. Bashan and Carmel wither; the blossom of Lebanon withers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan stå seg foran hans harme? Hvem kan holde ut i hans brennende vrede? Hans raseri blir utøst som ild, og klippene styrter ned for ham.
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
5Vannet skal svinne bort fra havet, og elven skal ødelegges og tørke ut.
6Elvene blir ledet langt bort; bekkene ved vollene blir tømt og tørker ut. Siv og takrør visner.
15Jeg vil legge fjell og hauger øde og tørke ut all deres vekst; jeg vil gjøre elvene til øyer og tørke ut dammene.
15Se, han holder vannene tilbake, og de tørker ut; han slipper dem også løs, og de velter landet.
33Han gjør elver til ørken og kilder til tørr jord,
34et fruktbart land til ødemark, på grunn av ondskapen hos dem som bor der.
35Han gjør ørkenen til sjø og tørr jord til kildevann.
3Herren er sen til vrede og stor i kraft, men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Herren har sin vei i virvelvinden og stormen, og skyene er støvet under hans føtter.
11Som vann svinner bort fra havet, og elveløpet minker og tørker ut,
5Det er Herren, hærskarenes Gud, som rører ved landet, så det smelter, og alle som bor der, sørger; hele landet hever seg som en flom og synker som Egypts elv.
16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble blottlagt ved Herrens trussel, ved pustens storm fra hans nesebor.
15Herren skal fullstendig ødelegge havtungen ved Egypt, og med sin mektige vind skal han svinge hånden over elven, slå den i sju løp og la folk gå over tørrskodd.
15Du lot kilden og strømmen bryte fram; du tørket ut mektige elver.
27Jeg sier til dypet: Bli tørt! Jeg tørker ut dine elver.
4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.
15Da ble vannets løp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved stormpusten fra dine nesebor.
12Med sin kraft deler han havet, og med sin innsikt gjennomborer han den hovmodige.
19Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.
20Også markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ilden har fortært ødemarkens beiter.
3Havet så det og flyktet; Jordan ble drevet tilbake.
4Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme.
5Hva var det med deg, du hav, siden du flyktet? Og med deg, Jordan, at du ble drevet tilbake?
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal tas bort.
31Han får dypet til å koke som en gryte; han gjør havet som en gryte med salve.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han lager lyn til regnet; han fører vinden ut fra sine forrådskamre.
18Han farer av sted som vannstrømmer; deres lodd er forbannet i landet; han finner ikke veien til vingårdene.
7Han samler havets vann som i en haug; han legger dypet i forrådskamre.
25Jeg har gravd og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle vannløpene i de beleirede områdene.
4Vannet gjorde ham stor; dypet lot ham vokse høyt, med sine elver som rant rundt om stedet der han var plantet, og sendte sine små elver ut til alle markens trær.
24Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle elver på beleirede steder.
16Når han lar sin røst lyde, er det brus av vann i himmelen; han lar dampene stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
10Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt.
16Så sier Herren, han som gjør vei i havet og en sti i de veldige vann.
8Men med en overveldende flom vil han gjøre ende, fullstendig ende, på stedet, og mørket skal forfølge hans fiender.
18Jeg vil åpne elver på høye steder og kilder midt i dalene. Ørkenen vil jeg gjøre til en dam med vann, og det tørre landet til vannkilder.
2Hvorfor var det ingen da jeg kom, og hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark; deres fisk stinker fordi det ikke er vann og dør av tørst.
18Han sender sitt ord og lar dem smelte; han lar sin vind blåse, og vannene renner.
11Han skal gå fram gjennom havet, trengselens hav, og slå bølgene i havet, og alle elvens dyp skal tørke ut. Assyrias stolthet skal bli lagt ned, og Egypts septer skal vike bort.
4En strøm bryter fram borte fra dem som bor der; vann som ingen fot når. De tørker inn, de blir borte fra menneskene.
11Han rakte ut hånden over havet, han rystet rikene. Herren har gitt et bud mot handelsbyen om å ødelegge hennes festningsverker.
15Selv om han er fruktbar blant brødrene sine, skal en østenvind komme, HERRENs vind skal stige opp fra ørkenen; kilden hans skal bli tørr, og brønnen hans skal tørke ut. Han skal plyndre skatten av alle kostelige kar.
10Er det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de frikjøpte så de kunne gå over?
2Se, Herren har en som er mektig og sterk: som en haglstorm og en ødeleggende storm, som en flom av veldige vannmasser som svulmer over, skal han med hånden slå alt til jorden.
8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som fullbyrder hans ord.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer.
9Han truet også Rødehavet, og det tørket inn; han ledet dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
8Herrens røst ryster ørkenen; Herren ryster Kadesjs ørken.