Joel 1:19
Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.
Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.
Til deg, HERRE, roper jeg; for ild har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.
Til deg, HERRE, roper jeg! For ilden har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har brent alle markens trær.
Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har svidd alle trærne i marken.
Til deg roper jeg, Herre; for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle markens trær.
Å Herre, til deg vil jeg rope; for ild har fortært beitemarkene i ørkenen, og flammen har brent opp alle trærne på markene.
Til deg, Herre, roper jeg; for en ild har fortært beitemarkene i ørkenen, og en flamme har svidd av alle trærne på marken.
Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle trærne på marken.
Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
Å HERRE, til deg skal jeg rope, for ilden har svelget ørkenens beiter, og flammen har fortært alle trærne på marken.
Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært ørkendybdene, og flammen har svidd alle markens trær.
To you, Lord, I call, for fire has devoured the pastures of the wilderness, and flames have burned all the trees of the field.
Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært de åpne beitemarkene, og flammer svidde alle trærne på marken.
Til dig, Herre! vil jeg raabe; thi en Ild haver fortæret Græsgangene i Ørken, og en Lue haver optændt alle Træerne paa Marken.
O LORD, to thee will I cry: for the fire hath devoured the pastures of the wilderness, and the flame hath burned all the trees of the field.
Herre, til deg vil jeg rope, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har forbrent alle trærne på marken.
O LORD, to you will I cry: for the fire has devoured the pastures of the wilderness, and the flame has burned all the trees of the field.
Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beite, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.
Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
Å Herre, min bønn går opp til deg: for ild har ødelagt beitemarkene i ødemarken, og alle trær i marken er brent opp av dens flamme.
O LORDE, to the will I crie: for the fyre hath consumed the goodly pastures of the wyldernesse, and the flame hath brent vp all the trees of the felde.
O Lord, to thee will I crie: for the fire hath deuoured the pastures of the wildernesse, and the flame hath burnt vp all the trees of the fielde.
Unto thee O Lorde wyll I crye, for feare hath destroyed the fruitfull places of the desert, and the flambe hath burnt vp all the trees of the fielde.
O LORD, to thee will I cry: for the fire hath devoured the pastures of the wilderness, and the flame hath burned all the trees of the field.
Yahweh, I cry to you, For the fire has devoured the pastures of the wilderness, And the flame has burned all the trees of the field.
Unto Thee, O Jehovah, I do call, For fire hath consumed comely places of a wilderness, And a flame hath set on fire all trees of the field.
O Jehovah, to thee do I cry; for the fire hath devoured the pastures of the wilderness, and the flame hath burned all the trees of the field.
O Jehovah, to thee do I cry; for the fire hath devoured the pastures of the wilderness, and the flame hath burned all the trees of the field.
O Lord, my cry goes up to you: for fire has put an end to the grass-lands of the waste, and all the trees of the field are burned with its flame.
Yahweh, I cry to you, For the fire has devoured the pastures of the wilderness, and the flame has burned all the trees of the field.
To you, O LORD, I call out for help, for fire has burned up the pastures of the wilderness, flames have razed all the trees in the fields.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Også markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ilden har fortært ødemarkens beiter.
17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.
18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
18For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
13Villsvinet fra skogen ødelegger det, og markens ville dyr eter det opp.
4Hvor lenge skal landet sørge og markens vekster visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir borte, og fuglene, fordi de sier: Han ser ikke vår ende.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.
37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.
3Det lyder hyl fra hyrdene, for deres herlighet er ødelagt; det lyder brøl fra unge løver, for Jordans stolthet er ødelagt.
14Som en ild som brenner en skog, og som en flamme som setter fjellene i brann;
47Og si til skogen i sør: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg vil tenne en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg og hvert tørt tre. Den flammende lue skal ikke slukkes, og alle ansikter fra sør til nord skal bli svidd av den.
48Alle mennesker skal se at jeg, Herren, har tent den; den skal ikke slukkes.
7Herrens røst splitter ildflammene.
8Herrens røst ryster ørkenen; Herren ryster Kadesjs ørken.
9Herrens røst får hjortekollene til å kalve og avkler skogene; og i hans tempel taler alle om hans herlighet.
1Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting slipper unna dem.
9Alle markens dyr, kom og et, ja, alle skogens dyr!
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
6En røst sier: Rop! Jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres prakt er som markens blomst.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens grøde; den skal brenne og ikke slukkes.
10Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner.
11Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
12Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er den Herren har talt til, så han kan gjøre kjent hvorfor landet går til grunne og blir brent opp som en ørken, så ingen ferdes gjennom det?
18og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.
17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
12For det er en ild som fortærer til undergang og som ville rykke opp all min grøde.
1Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
16Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brente opp sauene og tjenerne og fortærte dem. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
14Lenge har jeg tidt, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil ødelegge og fortære på én gang.
5Selv hjorten kalver ute på marken og forlater ungen, fordi det ikke finnes gress.
4Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.
14Men jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i dens skog, og den skal fortære alt rundt den.
8Til deg, Herre, ropte jeg, og til Herren ba jeg om nåde.
11Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
26Jeg så – se, den fruktbare mark var blitt en ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, ved hans brennende vrede.
3For dagene mine svinner bort som røyk, og mine bein brenner som glør i ildstedet.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.
1Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn.
1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.