Jesaja 1:30

Norsk KJV Aug 2025

For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 5:6 : 6 Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
  • Jes 58:11 : 11 Og Herren skal lede deg stadig, mette din sjel i tørke og styrke dine ben; du skal være som en vannet hage, som en kilde der vannet ikke svikter.
  • Jer 17:5-6 : 5 Så sier HERREN: Forbannet er den mann som stoler på mennesker, som lar det som er av kjøtt og blod være hans styrke, og hvis hjerte vender seg bort fra HERREN. 6 Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
  • Jer 31:12 : 12 De skal komme og synge på Sions høyder og strømme sammen til Herrens godhet—til korn og vin og olje, til lam og kalver. Deres sjel skal være som en vannet hage, og de skal ikke lenger sørge.
  • Esek 17:9-9 : 9 Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene. 10 Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
  • Esek 17:24 : 24 Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
  • Esek 31:4-9 : 4 Vannet gjorde ham stor; dypet lot ham vokse høyt, med sine elver som rant rundt om stedet der han var plantet, og sendte sine små elver ut til alle markens trær. 5 Derfor ruvet han høyere enn alle markens trær; grenene hans ble mange, og skuddene ble lange, på grunn av mengden av vann da den skjøt skudd. 6 Alle himmelens fugler bygde reir i hans grener, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle store folkeslag. 7 Slik ble han prektig i sin storhet, ved lengden på sine grener; for roten hans stod ved store vann. 8 Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet. 9 Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham. 10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde, 11 derfor har jeg overgitt deg i hånden på den mektige blant hedningene; han skal sannelig gjøre med deg etter sin vilje. For din ondskaps skyld har jeg drevet deg bort. 12 Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg. 13 På din ruin skal alle himmelens fugler holde til, og alle markens dyr skal være på dine grener. 14 Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven. 15 Så sier Herren Gud: Den dagen han gikk ned i dødsriket, lot jeg sorg lyde; jeg dekket til dypet for hans skyld og stanset dets strømmer, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg fikk Libanon til å sørge over ham, og alle markens trær sank i avmakt for hans skyld. 16 Jeg fikk folkene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg støtte ham ned i dødsriket sammen med dem som farer ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens dyp. 17 Også de gikk ned i dødsriket med ham, til dem som er drept med sverd; de som var hans støtte, de som bodde under hans skygge midt blant hedningene. 18 Hvem er du å ligne på i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du føres ned sammen med Edens trær til jordens dyp; du skal ligge midt blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Dette er Farao og hele hans hærskare, sier Herren Gud.
  • Matt 21:19 : 19 Han fikk øye på et fikentre ved veien, gikk bort til det, men fant ikke noe annet enn blader. Da sa han til det: Aldri mer skal det vokse frukt på deg! Og straks visnet fikentreet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    28Lovbrytere og syndere går til grunne sammen, og de som forlater Herren, blir fortært.

    29For dere skal skamme dere over eikene som dere har begjært, og rødme for hagene dere har valgt.

  • 31Den sterke blir som trevler, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen slokker dem.

  • 8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.

  • 14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.

  • 76%

    11Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt.

    12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.

  • 12Selv mens det ennå står grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gras.

  • 20Kraften deres skal brukes til ingen nytte. Landet skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt.

  • 6Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.

  • 6Som daler brer de seg ut, som hager ved elvebredden, som aloetrær som Herren har plantet, og som sedre ved vannene.

  • 75%

    8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,

    9så vil det ved duften av vann spire og sette grener som en plante.

  • 3Han er som et tre plantet ved rennende vann, som bærer frukt i sin tid; løvet visner ikke, og alt han gjør, skal lykkes.

  • 18og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.

  • 17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,

  • 2For snart blir de slått ned som gresset og visner som grønne planter.

  • 74%

    9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.

    10Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;

    11samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.

  • 17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.

  • 74%

    9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.

    10Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.

  • 16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.

  • 4Og den strålende skjønnheten som pryder hodet av den fete dalen, skal være en visnende blomst, som en tidlig frukt før sommeren; så snart den som ser den, får øye på den, sluker han den mens den ennå er i hånden.

  • 27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.

  • 10For selv om de er sammenfiltret som torner og drukne som drankere, skal de bli fortært som knusktørr halm.

  • 11Og Herren skal lede deg stadig, mette din sjel i tørke og styrke dine ben; du skal være som en vannet hage, som en kilde der vannet ikke svikter.

  • 9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.

  • 73%

    11Dere unnfanger agner, dere føder halm; deres egen ånde skal som ild fortære dere.

    12Folkene skal bli som kalkbrenning; som opphogde torner skal de brennes i ilden.

  • 14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.

  • 73%

    10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.

    11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.

  • 26Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.

  • 6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.

  • 24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen deres slått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og virvelvinden bærer dem bort som halm.

  • 2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.

  • 6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden blir det skåret av og visner.

  • 6Hans grener skal bre seg, hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft skal være som duften av Libanon.

  • 7Papyrusen ved bekkene, ved bekkemunningene, og alt som er sådd langs bekkene, skal visne, drives bort og bli borte.

  • 32Det skal skje før tiden hans, og hans gren skal ikke bli grønn.

  • 11Som vann svinner bort fra havet, og elveløpet minker og tørker ut,

  • 10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake duggen, og jorden har holdt tilbake sin grøde.

  • 6Må de være som gresset på hustakene, som visner før det vokser opp,

  • 6For Nimrims vann blir øde; høyet er visnet, gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.

  • 13I stedet for tornekratt skal sypressen vokse fram, og i stedet for tistel skal myrten vokse fram; og det skal være Herren til et navn, til et evig tegn som ikke skal utslettes.

  • 12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.

  • 16For slik som dere har drukket på mitt hellige berg, slik skal alle folkeslagene drikke ustanselig; ja, de skal drikke og svelge ned, og det skal bli som om de aldri hadde vært.

  • 15Selv om han er fruktbar blant brødrene sine, skal en østenvind komme, HERRENs vind skal stige opp fra ørkenen; kilden hans skal bli tørr, og brønnen hans skal tørke ut. Han skal plyndre skatten av alle kostelige kar.