Jesaja 1:30
For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.
For dere skal være som en eik som mister bladene sine, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som et eiketre hvis blader visner, og som en hage uten tilgang på vann.
For dere skal være som en eik som feller bladene, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
For dere skal være som en eik hvis løv visner, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en terpentintre med visne blader, og som en have uten vann.
For you will be like a terebinth whose leaves wither, and like a garden without water.
For dere skal bli som en eik hvis blader visner, og som en hage uten vann.
Thi I skulle være som en Eeg, der fælder sit Blad, og som en Have, hvori der ikke er Vand.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For dere skal være som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
For you shall be as an oak whose leaf fades, and as a garden that has no water.
For dere skal være som en eik hvis blad visner, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik hvis blad visner, og som en hage som ikke har vann.
For dere vil bli som et tre hvis blader har blitt tørre, og som en hage uten vann.
ye shalbe as an oke whose leaues are fallen awaye, and as a garden that hath no moystnesse.
For ye shalbe as an oke, whose leafe fadeth: and as a garden that hath no water.
For ye shalbe as a tree whose leaues are fallen away, and as a garden that hath no moystnesse.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For you shall be as an oak whose leaf fades, And as a garden that has no water.
For ye are as an oak whose leaf is fading, And as a garden that hath no water.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For you will be like a tree whose leaves have become dry, and like a garden without water.
For you shall be as an oak whose leaf fades, and as a garden that has no water.
For you will be like a tree whose leaves wither, like an orchard that is unwatered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Lovbrytere og syndere går til grunne sammen, og de som forlater Herren, blir fortært.
29For dere skal skamme dere over eikene som dere har begjært, og rødme for hagene dere har valgt.
31Den sterke blir som trevler, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen slokker dem.
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
11Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
12Selv mens det ennå står grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gras.
20Kraften deres skal brukes til ingen nytte. Landet skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt.
6Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
6Som daler brer de seg ut, som hager ved elvebredden, som aloetrær som Herren har plantet, og som sedre ved vannene.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,
9så vil det ved duften av vann spire og sette grener som en plante.
3Han er som et tre plantet ved rennende vann, som bærer frukt i sin tid; løvet visner ikke, og alt han gjør, skal lykkes.
18og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.
17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,
2For snart blir de slått ned som gresset og visner som grønne planter.
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
10Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;
11samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.
17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
10Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
4Og den strålende skjønnheten som pryder hodet av den fete dalen, skal være en visnende blomst, som en tidlig frukt før sommeren; så snart den som ser den, får øye på den, sluker han den mens den ennå er i hånden.
27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
10For selv om de er sammenfiltret som torner og drukne som drankere, skal de bli fortært som knusktørr halm.
11Og Herren skal lede deg stadig, mette din sjel i tørke og styrke dine ben; du skal være som en vannet hage, som en kilde der vannet ikke svikter.
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
11Dere unnfanger agner, dere føder halm; deres egen ånde skal som ild fortære dere.
12Folkene skal bli som kalkbrenning; som opphogde torner skal de brennes i ilden.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
26Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen deres slått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og virvelvinden bærer dem bort som halm.
2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden blir det skåret av og visner.
6Hans grener skal bre seg, hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft skal være som duften av Libanon.
7Papyrusen ved bekkene, ved bekkemunningene, og alt som er sådd langs bekkene, skal visne, drives bort og bli borte.
32Det skal skje før tiden hans, og hans gren skal ikke bli grønn.
11Som vann svinner bort fra havet, og elveløpet minker og tørker ut,
10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake duggen, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
6Må de være som gresset på hustakene, som visner før det vokser opp,
6For Nimrims vann blir øde; høyet er visnet, gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
13I stedet for tornekratt skal sypressen vokse fram, og i stedet for tistel skal myrten vokse fram; og det skal være Herren til et navn, til et evig tegn som ikke skal utslettes.
12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.
16For slik som dere har drukket på mitt hellige berg, slik skal alle folkeslagene drikke ustanselig; ja, de skal drikke og svelge ned, og det skal bli som om de aldri hadde vært.
15Selv om han er fruktbar blant brødrene sine, skal en østenvind komme, HERRENs vind skal stige opp fra ørkenen; kilden hans skal bli tørr, og brønnen hans skal tørke ut. Han skal plyndre skatten av alle kostelige kar.