Jesaja 15:6

Norsk KJV Aug 2025

For Nimrims vann blir øde; høyet er visnet, gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 32:36 : 36 Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer, og innhegninger for småfe.
  • Joel 1:10-12 : 10 Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner. 11 Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt. 12 Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
  • Hab 3:17-18 : 17 Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene, 18 Likevel vil jeg fryde meg i HERREN, jeg vil juble i min frelses Gud.
  • Åp 8:7 : 7 Den første engelen blåste i basunen, og det kom hagl og ild blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. En tredjedel av trærne ble brent opp, og alt grønt gress ble brent opp.
  • 4 Mos 32:3 : 3 Atarot, Dibon, Jaeser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sjebam, Nebo og Beon,
  • Jos 13:27 : 27 og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon – resten av kongeriket til Sihon, kongen i Hesjbon – Jordan med sin grense, helt til enden av Kinneretsjøen, på østsiden av Jordan.
  • Jes 16:9-9 : 9 Derfor vil jeg gråte over Sibmas vintre med Jasers gråt; jeg vil vanne dere med mine tårer, Hesjbon og Elale. For jubelen over din sommerfrukt og over din høst er falt. 10 Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen.
  • Jes 19:5-7 : 5 Vannet skal svinne bort fra havet, og elven skal ødelegges og tørke ut. 6 Elvene blir ledet langt bort; bekkene ved vollene blir tømt og tørker ut. Siv og takrør visner. 7 Papyrusen ved bekkene, ved bekkemunningene, og alt som er sådd langs bekkene, skal visne, drives bort og bli borte.
  • Jer 48:34 : 34 Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    7Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken.

    8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.

    9For Dimons vann blir fulle av blod; for jeg vil føre mer over Dimon: løver over den som slipper unna fra Moab, og over dem som er igjen i landet.

  • 79%

    33Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg har gjort at vinen svikter i vinpressene. Ingen skal trå med jubelrop; ropet deres skal ikke være noe jubelrop.

    34Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.

  • 74%

    7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.

    8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.

    9Derfor vil jeg gråte over Sibmas vintre med Jasers gråt; jeg vil vanne dere med mine tårer, Hesjbon og Elale. For jubelen over din sommerfrukt og over din høst er falt.

    10Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen.

    11Derfor bruser mine innvoller som en harpe for Moab, mitt indre for Kir-Heres.

  • 74%

    5Selv hjorten kalver ute på marken og forlater ungen, fordi det ikke finnes gress.

    6De ville eslene står på høydene; de snapper etter vinden som sjakaler. Øynene deres blir matte fordi det ikke finnes gress.

  • 74%

    5Vannet skal svinne bort fra havet, og elven skal ødelegges og tørke ut.

    6Elvene blir ledet langt bort; bekkene ved vollene blir tømt og tørker ut. Siv og takrør visner.

    7Papyrusen ved bekkene, ved bekkemunningene, og alt som er sådd langs bekkene, skal visne, drives bort og bli borte.

  • 5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.

  • 26Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.

  • 27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.

  • 10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.

  • 73%

    17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.

    18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.

    19Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.

    20Også markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ilden har fortært ødemarkens beiter.

  • 30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.

  • 12Selv mens det ennå står grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gras.

  • 72%

    6En røst sier: Rop! Jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres prakt er som markens blomst.

    7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.

  • 17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,

  • 36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.

  • 9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.

  • 10Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner.

  • 5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.

  • 1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.

  • 2For snart blir de slått ned som gresset og visner som grønne planter.

  • 38Tørke over hennes vann; de skal tørke ut. For det er et land av utskårne bilder, og de er besatt av sine avguder.

  • 6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.

  • 7Den uttørkede marken skal bli til en dam, og det tørste landet til kilder med vann. Der hvor sjakalene hadde tilhold, hvor de lå, skal det bli gress med siv og takrør.

  • 15Jeg vil legge fjell og hauger øde og tørke ut all deres vekst; jeg vil gjøre elvene til øyer og tørke ut dammene.

  • 9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.

  • 3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.

  • 4Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.

  • 43Byene hennes er en ødemark, et tørt land og en ørken, et land der ingen bor og intet menneske går forbi.

  • 1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.

  • 17For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann, så dere kan drikke, både dere selv, buskapen og dyrene deres.

  • 3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal tas bort.

  • 4Hvor lenge skal landet sørge og markens vekster visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir borte, og fuglene, fordi de sier: Han ser ikke vår ende.

  • 6Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.

  • 36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.

  • 6Må de være som gresset på hustakene, som visner før det vokser opp,

  • 14Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som en dagarbeiders år, skal Moabs herlighet bli ringeaktet, trods hele den store mengden; og det som blir igjen, skal være svært lite og svakt.