Jesaja 15:6
For Nimrims vann blir øde; høyet er visnet, gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
For Nimrims vann blir øde; høyet er visnet, gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
For Nimrims vann blir til ødemarker; gresset er tørket bort, grøden er borte, det grønne finnes ikke mer.
For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.
For vannet i Nimrim er blitt øde. Gresset er tørket bort, plantelivet er borte, det finnes ikke noe grønt igjen.
For vannene i Nimrim er blitt ødelagte, gresset har tørket ut; all vegetasjon er forsvunnet.
For vannene i Nimrim skal bli øde; for høyet er tørket bort, gresset svikter, det er ingen grønne vekster.
For vannene i Nimrim har blitt øde; gresset er visnet, det finnes ikke noe grønt igjen.
Nimrims vann skal bli øde, for gresset visner, grøden er borte, det er ikke noe grønt igjen.
Nimrims vann er øde, gresset har tørket opp, grøden har svunnet, ingen grønn vegetasjon finnes.
For Nimrims vann skal bli øde; for høyet er visnet bort, gresset svikter, det er ingenting grønt.
For Nimrims vanner skal være øde, for høyet har visnet og gresset har falmet; ingenting grønt er igjen.
For Nimrims vann skal bli øde; for høyet er visnet bort, gresset svikter, det er ingenting grønt.
For Nimrims vann blir til avfall; gresset visner, grøden er borte, ingen grønn vegetasjon blir igjen.
The waters of Nimrim are desolate. The grass is withered, the vegetation has vanished, and nothing green remains.
For Nimrims vann vil bli ørkener, for gresset har tørket opp, det unge gresset er borte, grønt er det ikke lenger.
Thi Nimrims Vande skulle blive øde, thi Høet er tørt, Græsset er borte, (der er) intet Grønt.
For the waters of Nimrim shall be desolate: for the hay is withered away, the grass faileth, there is no green thing.
For vannene i Nimrim skal bli ødslige: for gresset er visnet bort, åkeren svikter, det er ingen grønn vekst.
For the waters of Nimrim shall be desolate; for the hay is withered away, the grass fails, there is no green thing.
For Nimrims vann skal bli øde; gresset er visnet bort, det spede gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
For vannene i Nimrim er blitt til ødemark. Gresset visner, det friske gresset er borte, det finnes ikke noe grønt igjen der.
For Nimrims vann skal bli ødelagt; gresset er visnet bort, den spede gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
Vannene i Nimrim vil tørke ut: for gresset er svidd, det unge gresset er borte, alt grønt er dødt.
The waters of Nimrim were dried vp, the grasse was wythred, the herbes destroyed, & what necessary grene thinge there was besyde.
For the waters of Nimrim shal be dried vp: therefore the grasse is withered, the herbes consumed, and there was no greene herbe.
For the waters of Nimrim shalbe dryed vp, by reason wherof the grasse is withered, the hearbes destroyed, and the greene thynges gone.
¶ For the waters of Nimrim shall be desolate: for the hay is withered away, the grass faileth, there is no green thing.
For the waters of Nimrim shall be desolate; for the grass is withered away, the tender grass fails, there is no green thing.
For, the waters of Nimrim are desolations, For, withered hath been the hay, Finished hath been the tender grass, A green thing there hath not been.
For the waters of Nimrim shall be desolate; for the grass is withered away, the tender grass faileth, there is no green thing.
For the waters of Nimrim shall be desolate; for the grass is withered away, the tender grass faileth, there is no green thing.
The waters of Nimrim will become dry: for the grass is burned up, the young grass is coming to an end, every green thing is dead.
For the waters of Nimrim will be desolate; for the grass has withered away, the tender grass fails, there is no green thing.
For the waters of Nimrim are gone; the grass is dried up, the vegetation has disappeared, and there are no plants.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
9For Dimons vann blir fulle av blod; for jeg vil føre mer over Dimon: løver over den som slipper unna fra Moab, og over dem som er igjen i landet.
33Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg har gjort at vinen svikter i vinpressene. Ingen skal trå med jubelrop; ropet deres skal ikke være noe jubelrop.
34Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.
9Derfor vil jeg gråte over Sibmas vintre med Jasers gråt; jeg vil vanne dere med mine tårer, Hesjbon og Elale. For jubelen over din sommerfrukt og over din høst er falt.
10Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen.
11Derfor bruser mine innvoller som en harpe for Moab, mitt indre for Kir-Heres.
5Selv hjorten kalver ute på marken og forlater ungen, fordi det ikke finnes gress.
6De ville eslene står på høydene; de snapper etter vinden som sjakaler. Øynene deres blir matte fordi det ikke finnes gress.
5Vannet skal svinne bort fra havet, og elven skal ødelegges og tørke ut.
6Elvene blir ledet langt bort; bekkene ved vollene blir tømt og tørker ut. Siv og takrør visner.
7Papyrusen ved bekkene, ved bekkemunningene, og alt som er sådd langs bekkene, skal visne, drives bort og bli borte.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
26Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.
27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.
18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.
19Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.
20Også markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ilden har fortært ødemarkens beiter.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
12Selv mens det ennå står grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gras.
6En røst sier: Rop! Jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres prakt er som markens blomst.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
10Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner.
5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
2For snart blir de slått ned som gresset og visner som grønne planter.
38Tørke over hennes vann; de skal tørke ut. For det er et land av utskårne bilder, og de er besatt av sine avguder.
6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
7Den uttørkede marken skal bli til en dam, og det tørste landet til kilder med vann. Der hvor sjakalene hadde tilhold, hvor de lå, skal det bli gress med siv og takrør.
15Jeg vil legge fjell og hauger øde og tørke ut all deres vekst; jeg vil gjøre elvene til øyer og tørke ut dammene.
9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.
3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.
4Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.
43Byene hennes er en ødemark, et tørt land og en ørken, et land der ingen bor og intet menneske går forbi.
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
17For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann, så dere kan drikke, både dere selv, buskapen og dyrene deres.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal tas bort.
4Hvor lenge skal landet sørge og markens vekster visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir borte, og fuglene, fordi de sier: Han ser ikke vår ende.
6Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.
6Må de være som gresset på hustakene, som visner før det vokser opp,
14Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som en dagarbeiders år, skal Moabs herlighet bli ringeaktet, trods hele den store mengden; og det som blir igjen, skal være svært lite og svakt.