Jesaja 5:6
Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den.
Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.
Jeg vil legge den øde. Den skal ikke beskjæres og ikke hakkes. Torn og tistel skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene at de ikke skal sende regn over den.
Jeg vil gjøre den til en ødemark; den skal ikke bli beskjært eller luket, og tornebusker og tistler skal vokse. Jeg vil befale skyene å ikke regne på den.
Jeg skal legge den øde; den skal verken bli beskåret eller luket, og torn og tistel skal vokse. Jeg skal også befale skyene å ikke la regn falle på den.
Og jeg vil la den bli forstyrret; den skal ikke beskjæres eller graves, tornrik vegetasjon skal vokse opp; jeg vil også befale skyene om ikke å gi regn over den.
Jeg skal gjøre den øde. Den skal ikke beskjæres eller hakkes, men tornebusker og villniss skal vokse opp; og jeg vil befale skyene om ikke å regne på den.
Jeg vil la den ligge øde; den vil ikke bli beskåret eller røkt, og torner og tistler vil vokse opp. Jeg vil befale skyene å ikke la det regne på den.
Jeg vil gjøre den til en ødemark: Den skal ikke beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle over den.
Jeg vil la den bli øde; den skal verken beskjæres eller bearbeides, men i stedet skal tornebusker og torner gro der. Jeg vil også befale skyene at de ikke skal sende regn over den.
Jeg vil gjøre den til en ødemark: Den skal ikke beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle over den.
Jeg vil gjøre den til ødemark; den skal ikke beskjæres eller lukes, og torner og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne over den.
I will make it a wasteland; it will neither be pruned nor hoed, and briers and thorns will grow there. I will also command the clouds not to rain on it.
Jeg vil la den ligge øde; den skal ikke beskjæres eller lukes, og det skal vokse opp torn og tistel. Jeg vil også befale skyene om å ikke la regnet falle på den.
Og jeg vil gjøre den øde, den skal ikke beskjæres, ei heller hakkes, men der skal opvoxe Torne og Riis; og jeg vil byde over de tykke Skyer, at de ikke regne derpaa.
And I will lay it waste: it shall not be pruned, nor digged; but there shall come up briers and thorns: I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
Jeg vil legge den øde; den skal verken beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal gro fram. Jeg vil også befale skyene om å ikke slippe regn på den.
And I will lay it waste: it shall not be pruned, nor dug; but briers and thorns shall come up: I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
Jeg vil gjøre den til en ødemark. Den skal hverken beskjæres eller lukes, men tornebusker og tistler vil vokse der. Jeg vil også befale skyene om ikke å regne på den.»
Jeg vil gjøre den til en øde plass; den skal ikke beskjæres eller lukes, men tornebusker og tistler skal vokse opp, og jeg skal forby skyene å gi regn på den.
Jeg skal legge den øde; den skal ikke beskjæres eller lukes, men torne og tistler skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle på den.
Og jeg vil gjøre den øde; grenene vil ikke bli beskåret, og jorden vil ikke bli bearbeidet; men bjørnebær og torner vil vokse opp i den, og jeg vil befale skyene å ikke sende regn over den.
I will laye it waist, that it shall nether be twysted nor cut, but beare thornes and breares. I wil also forbyd ye cloudes, that they shal not rayne vpon it.
And I will laye it waste: it shall not be cut, nor digged, but briers, and thornes shall growe vp: I will also commande the cloudes that they raine no raine vpon it.
I wyll lay it waste, it shall neither be digged nor cut, but beare thornes and briers: I wyll also forbyd the cloudes that they shall not rayne vpon it.
And I will lay it waste: it shall not be pruned, nor digged; but there shall come up briers and thorns: I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
I will lay it a wasteland. It won't be pruned nor hoed, But it will grow briers and thorns. I will also command the clouds that they rain no rain on it."
And I make it a waste, It is not pruned, nor arranged, And gone up have brier and thorn, And on the thick clouds I lay a charge, From raining upon it rain.
and I will lay it waste; it shall not be pruned nor hoed; but there shall come up briers and thorns: I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
and I will lay it waste; it shall not be pruned nor hoed; but there shall come up briers and thorns: I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
And I will make it waste; its branches will not be touched with the knife, or the earth worked with the spade; but blackberries and thorns will come up in it: and I will give orders to the clouds not to send rain on it.
I will lay it a wasteland. It won't be pruned nor hoed, but it will grow briers and thorns. I will also command the clouds that they rain no rain on it."
I will make it a wasteland; no one will prune its vines or hoe its ground, and thorns and briers will grow there. I will order the clouds not to drop any rain on it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå vil jeg synge for min kjære en sang om min elskedes vingård. Min kjære har en vingård på en meget fruktbar høyde.
2Han gjerdet den inn, renset den for stein og plantet den med den edleste vinstokk. Han bygde også et tårn midt i den og laget en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
3Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
4Hva mer var å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
5Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet rundt den, og den skal bli beitet ned; jeg vil bryte ned muren rundt den, og den skal bli tråkket ned.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
13Jeg vil visselig gjøre ende på dem, sier Herren. Det skal ikke være druer på vinranken, heller ikke fiken på fikentreet, og bladet skal visne. Det jeg har gitt dem, skal tas fra dem.
17Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren.
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
15Jeg vil legge fjell og hauger øde og tørke ut all deres vekst; jeg vil gjøre elvene til øyer og tørke ut dammene.
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: For meg er du som Gilead, som toppen av Libanon; men sannelig, jeg vil gjøre deg til en ørken, til byer som ikke er bebodd.
7Jeg lar ødeleggere komme mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine fineste sedre og kaste dem på ilden.
12Jeg vil legge øde hennes vinranker og hennes fikentrær, som hun har sagt: Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg. Jeg vil gjøre dem til skog, og markens dyr skal ete dem.
14Jeg vil rive opp dine helliglunder fra deg; slik vil jeg ødelegge dine byer.
15Jeg vil fullbyrde hevn i vrede og harme over hedningene, slik de aldri før har hørt.
23Den dagen skal hvert sted der det var tusen vinstokker, verdt tusen sølvstykker, bli til kratt og torner.
24Med pil og bue skal man komme dit, for hele landet skal bli kratt og torner.
25Og på alle høyder som en pleide å bryte opp med hakke, dit vil en ikke komme av redsel for kratt og torner; men de skal brukes til å slippe ut okser og til å bli tråkket ned av småfe.
6Derfor vil jeg gjøre Samaria til en ruinhaug på marken, som plantinger i en vingård. Jeg vil velte steinene hennes ned i dalen og legge grunnvollene hennes bare.
20Kraften deres skal brukes til ingen nytte. Landet skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – hele dette landet.
8Men den som bærer torner og tistler, blir forkastet og er nær ved å bli forbannet; enden er at den blir brent.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
28Jeg vil gjøre landet helt øde, og dens stolte kraft skal ta slutt; Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
7Dessuten har jeg holdt regnet tilbake fra dere da det ennå var tre måneder til innhøstingen; jeg lot det regne over én by og lot det ikke regne over en annen; ett jordstykke fikk regn, og stykket som ikke fikk regn, tørket bort.
10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake duggen, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,
11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.
6Sverdet skal bli liggende over byene hans; det skal tilintetgjøre bommene og fortære dem, på grunn av deres egne planer.
13Derfor skal deres rikdom bli rov, og husene deres legges øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
24Derfor, slik ilden fortærer halm, og flammen eter opp agnene, slik skal roten deres råtne, og blomsten deres virvle bort som støv, fordi de har forkastet loven til Herren, hærskarenes Gud, og foraktet ordet fra Israels Hellige.
8Og jeg vil gjøre landet øde, fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli slått av undring over det.
3For slik sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bryt opp brakkjorden, og så ikke blant torner.
20da vil jeg rykke dem opp med roten fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt, og jeg vil gjøre det til et ordspråk og et spottord blant alle folk.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
13Villsvinet fra skogen ødelegger det, og markens ville dyr eter det opp.
15Du skal så, men ikke høste; du skal tråkke oliven, men ikke salve deg med olje; du skal presse søtmost, men du skal ikke drikke vin.
14Men jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i dens skog, og den skal fortære alt rundt den.
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
15Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av det landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men har forkastet den.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens grøde; den skal brenne og ikke slukkes.
14Så vil jeg rekke ut hånden mot dem og gjøre landet øde, ja, mer øde enn ørkenen mot Diblath, i alle deres bosteder. Og de skal kjenne at jeg er Herren.