Jesaja 32:13
På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
På mitt folks land skal det vokse opp torner og tistler, ja, over alle gledens hus i den jublende byen.
Over mitt folks jord vil det vokse torner og tistler, ja, over alle gleder i denne livlige byen.
På mitt folks land skal det vokse torner og tistler; ja, over alle gledeshus, i den muntre byen.
På landet til mitt folk skal torner og tistler vokse; ja, også over alle gledeshusene i den glade byen:
For torner og tistler skal vokse opp på mitt folks jord, ja, på alle gledehus i den lystige byen.
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, over alle de glade hus, over den jublende by.
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
Over mitt folks land skal torne og tornebusker få gro; ja, over alle gledehjem i den festlige byen.
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, også over de glade hus og på den jublende by.
The land of my people will be covered with thorns and briers, indeed over all the joyful houses in the jubilant city.
På mitt folks land skal det gro torner og tistler, ja, på alle de glade husene i den jublende byen.
(Thi) der skulle opvoxe Torne (og) Tidsler paa mit Folks Mark, ja paa alle Glædskabs Huse i den lystige Stad.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city:
Torner og tistler skal vokse opp over mitt folks land; ja, over alle gledeshusene i den glade byen.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yes, upon all the houses of joy in the joyous city:
På mitt folks land skal tornebusker og tistler vokse opp, ja, over alle gledens hus i den lystige byen.
Over mitt folks land vokser torner og tistler opp, helt sikkert over alle gledens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal det vokse torner og tistler; ja, over alle lysthusene i den gledelige byen.
Og for landet til mitt folk, der torner vil vokse opp; ja, for alle gledens hus i den glade byen.
My peoples felde shal bringe thornes and thistels, for in euery house is voluptuousnes & in the cities, wilfulnes.
Vpon the lande of my people shall growe thornes and briers: yea, vpon all the houses of ioye in the citie of reioysing,
My peoples fielde shall bryng thornes and thistles: and so shall it be in euery house of voluptuousnesse, and in euery citie that reioyceth.
Upon the land of my people shall come up thorns [and] briers; yea, upon all the houses of joy [in] the joyous city:
On the land of my people shall come up thorns and briers; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Over the ground of my people thorn -- brier goeth up, Surely over all houses of joy of the exulting city,
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
And for the land of my people, where thorns will come up; even for all the houses of joy in the glad town.
Thorns and briars will come up on my people's land; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Mourn over the land of my people, which is overgrown with thorns and briers, and over all the once-happy houses in the city filled with revelry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For palassene skal bli forlatt, byens folkevrimmel skal stå øde; borger og tårn skal være til huler for alltid, en glede for ville esler, et beite for flokker.
12De skal klage over brystene, over de skjønne markene, over den fruktbare vinstokken.
23Den dagen skal hvert sted der det var tusen vinstokker, verdt tusen sølvstykker, bli til kratt og torner.
24Med pil og bue skal man komme dit, for hele landet skal bli kratt og torner.
25Og på alle høyder som en pleide å bryte opp med hakke, dit vil en ikke komme av redsel for kratt og torner; men de skal brukes til å slippe ut okser og til å bli tråkket ned av småfe.
13Torner skyter opp i hennes palasser, nesler og tistler i festningsverkene; det blir en bolig for sjakaler, et sted for ugler.
13Derfor skal deres rikdom bli rov, og husene deres legges øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
18Og mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem og på stille hvilesteder.
19Når haglet faller og slår ned over skogen, skal byen bli lagt helt lav.
10Forvirringens by er brutt ned; hvert hus er stengt, ingen kan komme inn.
11Det ropes etter vin i gatene; all glede er formørket, landets fryd er borte.
12I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.
13Slik skal det være midt i landet, blant folket: som når et oliventre ristes, som etterplukking når vinhøsten er over.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
19De skal komme og slå seg ned alle sammen i øde daler, i hullene i klippene, på alle torner og på alle busker.
13I stedet for tornekratt skal sypressen vokse fram, og i stedet for tistel skal myrten vokse fram; og det skal være Herren til et navn, til et evig tegn som ikke skal utslettes.
29Hele byen flykter for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by blir forlatt, og ikke et menneske bor i dem.
13Men landet skal bli øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal stå øde, store og vakre, uten innbyggere.
13De har sådd hvete, men skal høste torner; de har strevd, men uten vinning. De skal skamme seg over avlingene deres på grunn av HERRENS brennende vrede.
6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
12De skal komme og synge på Sions høyder og strømme sammen til Herrens godhet—til korn og vin og olje, til lam og kalver. Deres sjel skal være som en vannet hage, og de skal ikke lenger sørge.
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
6Sverdet skal bli liggende over byene hans; det skal tilintetgjøre bommene og fortære dem, på grunn av deres egne planer.
10Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen.
25Hvordan er lovsangens by ikke forlatt, byen som var min glede?
10Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
31Se, den var helt dekket av torner, brenneslene hadde dekket grunnen, og steinmuren var revet ned.
37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
34Den øde marken skal dyrkes, etter at den lå øde for øynene på alle som gikk forbi.
14Jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel: De skal bygge opp de ødelagte byene og bo i dem; de skal plante vinmarker og drikke vinen fra dem; de skal også anlegge hager og spise frukten av dem.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.
11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
12Folkene skal bli som kalkbrenning; som opphogde torner skal de brennes i ilden.
2Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang. Libanons glans skal bli den gitt, Karmels og Sarons prakt. De skal se HERRENs herlighet og vår Guds prakt.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet på alle kanter; han skal ta styrken fra deg, og palassene dine skal bli plyndret.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
6For se, de drar bort på grunn av ødeleggelsen: Egypt skal samle dem opp, Memfis skal begrave dem. Der de hadde sine kostelige sølvskatter, skal brennesler ta over; torner skal vokse i teltene deres.
6Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.