Jesaja 24:10
Forvirringens by er brutt ned; hvert hus er stengt, ingen kan komme inn.
Forvirringens by er brutt ned; hvert hus er stengt, ingen kan komme inn.
Den øde byen er brutt ned; hvert hus er stengt så ingen kan gå inn.
Den øde byen er brutt ned, hvert hus er stengt så ingen kan gå inn.
Kaosbye er brutt ned. Hvert hus er stengt så ingen kan komme inn.
Byen er blitt til ruiner; hvert hus er stengt, og ingen kan gå inn.
Forvirringens by brytes ned; hvert hus er lukket så ingen kan komme inn.
Forvirringens by er knust; hvert hus er stengt, så ingen må komme inn.
Den øde byen er revet ned, hvert hus er stengt, ingen går inn.
Den ødelagte byen ligger i ruiner; hvert hus er lukket, så ingen kan komme inn.
Forvirringens by er revet ned; hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
Byen full av forvirring er ødelagt; hvert eneste hus er forseglet, slik at ingen kan komme inn.
Forvirringens by er revet ned; hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
Kaosbyen er brutt sammen, hvert hus er stengt for inngang.
The city of chaos is shattered; every house is shut up so no one may enter.
Den øde byen er ødelagt, hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
Den øde Stad er sønderbrudt, hvert Huus er tillukket, at Ingen gaaer ind.
The city of confusion is broken down: every house is shut up, that no man may come in.
Forvirringens by er brutt ned, hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
The city of confusion is broken down; every house is shut up, that no one may come in.
Den ødelagte byen er brutt ned; hvert hus er lukket, så ingen kan komme inn.
En by av kaos er brutt ned, hvert hus er lukket for inngang.
Den ødelagte byen er revet ned; hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
Byen er øde og revet ned: hvert hus er lukket, så ingen kan komme inn.
the wicked cities shalbe broken downe, all houses shalbe shut, that no man maye come in.
The citie of vanitie is broken downe: euery house is shut vp, that no man may come in.
The citie of vanitie is broken downe, euery house is shut vp, that no man may come in.
The city of confusion is broken down: every house is shut up, that no man may come in.
The waste city is broken down; every house is shut up, that no man may come in.
It was broken down -- a city of emptiness, Shut hath been every house from entrance.
The waste city is broken down; every house is shut up, that no man may come in.
The waste city is broken down; every house is shut up, that no man may come in.
The town is waste and broken down: every house is shut up, so that no man may come in.
The confused city is broken down. Every house is shut up, that no man may come in.
The ruined town is shattered; all of the houses are shut up tight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Det ropes etter vin i gatene; all glede er formørket, landets fryd er borte.
12I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade av hjertet sukker.
8Tamburinenes jubel stilner, de glades larm tar slutt, harpens glede stilner.
9De skal ikke drikke vin med sang; sterk drikk blir bitter for dem som drikker den.
10Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den.
11Ondskap er midt i den; svik og list viker ikke fra hennes gater.
29Hele byen flykter for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by blir forlatt, og ikke et menneske bor i dem.
11De presser olje innenfor murene deres, de tråkker vinpressene – og likevel tørster de.
12Menn stønner fra byen, og de såredes sjel roper; likevel tilregner Gud dem ikke skyld.
13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
14For palassene skal bli forlatt, byens folkevrimmel skal stå øde; borger og tårn skal være til huler for alltid, en glede for ville esler, et beite for flokker.
19Jorden er fullstendig brutt ned, jorden er helt oppløst, jorden rystes voldsomt.
20Jorden vakler hit og dit som en drukken, den svaier som en hytte; dens overtredelse hviler tungt på den; den faller og reiser seg ikke igjen.
5Våkn opp, dere drankere, og gråt! Hyl, alle vindrikkere, over mosten, for den er tatt fra deres munn.
24Derfor vil jeg la de verste av hedningene komme, og de skal ta husene deres i eie. Jeg vil også få de sterkes prakt til å opphøre, og deres helligsteder skal vanhelliges.
25Ulykken kommer; de søker fred, men det er ingen.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
12De skal plyndre rikdommene dine og røve varene dine. De skal bryte ned murene dine og ødelegge de vakre husene dine, og de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt ut i havet.
10Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen.
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal stå øde, store og vakre, uten innbyggere.
13Derfor skal deres rikdom bli rov, og husene deres legges øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
31Se, den var helt dekket av torner, brenneslene hadde dekket grunnen, og steinmuren var revet ned.
9De farer fram og tilbake i byen; de løper opp på muren, de klatrer opp på husene, de går inn gjennom vinduene som en tyv.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
22Se, ryktet kommer, og en stor uro fra landet i nord, for å gjøre Judas byer øde, til en bolig for sjakaler.
2For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til et fall; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
6Jeg har utryddet folkene; deres tårn ligger øde. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen går forbi; byene deres er ødelagt, så det ikke er et menneske igjen, ikke en eneste innbygger.
10Dere talte husene i Jerusalem, og husene rev dere ned for å styrke muren.
1Se, Herren tømmer jorden, gjør den øde, vender den opp ned og sprer dens innbyggere utover.
43Byene hennes er en ødemark, et tørt land og en ørken, et land der ingen bor og intet menneske går forbi.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
3Den dagen husets voktere skjelver, de sterke bøyer seg, kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir formørket.
4Og dørene mot gaten lukkes når lyden av kverningen blir svak, og man står opp ved fuglens røst, og alle sangens døtre blir dempet.
10Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
8Veiene ligger øde, veifareren er borte; han har brutt pakten, han har foraktet byene, han bryr seg ikke om noe menneske.
9Stans opp og undre dere! Rop og skrik! De er drukne, men ikke av vin; de vakler, men ikke av sterk drikk.
1Utsagnet om Synsdalen. Hva feiler deg nå, siden alle har gått opp på takene?
20Kom, mitt folk, gå inn i dine rom og lukk dørene om deg; skjul deg en liten stund, til harmen er gått over.
10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
10Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner.
22Sølvet ditt er blitt slagg, vinen din er blandet med vann.
5For det er en dag med trengsel, knusing og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Synsdalen, med nedbrutte murer og rop til fjellene.
10Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.
1Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og rov; byttet tar aldri slutt.
4Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.
10For selv om de er sammenfiltret som torner og drukne som drankere, skal de bli fortært som knusktørr halm.