Synet av Babylon den store på det skarlagenrøde dyret
En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom hit! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
Med henne har jordens konger drevet hor, og jordens innbyggere er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.
Han førte meg i Ånden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av spottenavn; det hadde sju hoder og ti horn.
Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. I hånden hadde hun en gullkopp, full av vederstyggeligheter og urenhetene fra hennes horeri.
På pannen hennes var et navn skrevet: Hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøger og til jordens vederstyggeligheter.
Jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
Engelen tolker dyret, de sju hodene og kongene
Og engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn.
Dyret du så, var og er ikke, og det skal stige opp fra avgrunnen og gå mot undergang. Og de som bor på jorden, de hvis navn ikke er skrevet i livets bok fra verdens grunnleggelse, skal undre seg når de ser dyret: at det var, og ikke er, og skal komme igjen.
Her trengs visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på.
Det er også sju konger: fem har falt, én er, og den andre er ennå ikke kommet; og når han kommer, må han bare være en kort tid.
Og dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, og det hører til de sju, og går mot undergang.
De ti hornene forenes med dyret, men Lammet seirer
De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får makt som konger for en kort stund sammen med dyret.
Disse har én og samme tanke og gir sin makt og styrke til dyret.
De skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for han er herrenes herre og kongenes konge, og de som er med ham, er kalt og utvalgt og trofaste.
Skjøgens påvirkning, hennes fall og identifikasjon som den store byen
Han sa til meg: Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og språk.
Og de ti hornene som du så på dyret, de skal hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
For Gud har lagt i deres hjerter å fullføre hans vilje, å handle i enighet og gi sitt rike til dyret, inntil Guds ord blir oppfylt.
Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over jordens konger.