Jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå av sted og tøm skålene med Guds vrede over jorden.

Den første gikk og tømte sin skål over jorden. Da kom det et ondartet og smertefullt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba bildet av det.

Den andre engelen tømte sin skål i havet, og det ble som blodet av en død. Hver levende skapning i havet døde.

Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og vannkildene, og de ble til blod.

Og jeg hørte vannenes engel si: Du er rettferdig, Herre, du som er og var og som kommer, for du har dømt slik.

For de har utøst blodet til de hellige og profetene, og du har gitt dem blod å drikke. Det fortjener de.

Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.

Den fjerde engelen tømte sin skål over solen, og den fikk makt til å brenne menneskene med ild.

Menneskene ble brent av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.

Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket hans ble fylt av mørke. De bet seg i tungen av smerte

og spottet himmelens Gud på grunn av smertene og sårene sine. De omvendte seg ikke fra sine gjerninger.

Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat, og vannet tørket ut, så veien kunne forberedes for kongene fra Østen.

Jeg så tre urene ånder, som lignet frosker, komme ut av munnen på dragen, ut av munnen på dyret og ut av munnen på den falske profeten.

For det er demoniske ånder som gjør tegn. De går ut til jordens konger, ja til hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag.

Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og bevarer sine klær, så han ikke må gå naken og folk ser hans skam.

Og han samlet dem på et sted som på hebraisk heter Harmageddon.

Den sjuende engelen tømte sin skål i luften. Da lød det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen: Det er skjedd.

Det kom røster, tordener og lyn. Og det ble et stort jordskjelv, slikt som ikke har vært siden mennesker fantes på jorden – så mektig et jordskjelv og så stort.

Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.

Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.

Store hagl falt fra himmelen over menneskene, hver stein på omkring en talents vekt. Og menneskene spottet Gud på grunn av haglplagen, for plagen var svært stor.