Ordspråkene 24:31
Se, den var helt dekket av torner, brenneslene hadde dekket grunnen, og steinmuren var revet ned.
Se, den var helt dekket av torner, brenneslene hadde dekket grunnen, og steinmuren var revet ned.
Se, den var helt overgrodd med tistler, nesler dekket bakken, og steingjerdet var revet ned.
og se, den var dekket av tistler, overflaten var skjult av brennesle, og steingjerdet var revet ned.
Og se, overalt var det grodd opp med torner, nesler dekket overflaten, og steinmuren var falt ned.
Og se, det var overgrodd med torner, det var dekket med nesler, og steingjerdet rundt var nedrevet.
Og se, den var overgrodd med torner, nesler hadde dekket ansiktet, og steinmuren rundt var revet ned.
Og se, den var helt dekket med torner, og brennelser hadde vokses opp, og steinmuren var brutt ned.
og se, den var full av tistler, hele overflaten var dekket med nesler, og steingjerdet rundt var brutt ned.
Og se, alt var vokst igjen med tornbusker, og brennesle dekket overflaten, og steinmuren var revet.
og se, den var fullstendig overgrodd med torner, og nesler hadde dekket dens overflate, og steinmuren rundt var revet ned.
og se, den var fullstendig overgrodd med torner, nesler hadde dekket den, og mauseen var ødelagt.
og se, den var fullstendig overgrodd med torner, og nesler hadde dekket dens overflate, og steinmuren rundt var revet ned.
Og se, den var overgrodd med torner, nesler dekket dens overflate, og dens steinmur var falt ned.
Thorns had grown all over it, the ground was covered with nettles, and its stone wall was broken down.
Og se, den var full av torner, nesler dekket dens overflate, og dens steingjerde var brutt ned.
og see, der vare opkomne idel Tidsler paa den, dens Overflade var skjult med Nelder, og Steengjærdet derom var nedbrudt.
And, lo, it was all grown over with thorns, and nettles had covered the face thereof, and the stone wall thereof was broken down.
Og se, den var helt overgrodd med torner, og nesler hadde dekket overflaten, og steinmuren var brutt ned.
And, behold, it was all overgrown with thorns, its surface was covered with nettles, and its stone wall was broken down.
se, den var overgrodd med torner. Overflaten var dekket med brennesle, og steinmuren var revet ned.
Og se, den var helt gjengrodd med torner, overflaten var dekket av nesler og muren var revet ned.
Og se, alt var vokst igjen med torner, det var dekket av nesler, og steinmuren hans var revet ned.
Og den var full av torner, og dekket med avfallsplanter, og steinmuren var brutt ned.
And lo, it was all couered wt nettels, & stode full of thistles, & ye stone wall was broke downe.
And lo, it was al growen ouer with thornes, and nettles had couered the face thereof, and the stone wall thereof was broken downe.
And lo, it was all couered with nettles, and stoode full of thornes, and the stone wall was broken downe.
And, lo, it was all grown over with thorns, [and] nettles had covered the face thereof, and the stone wall thereof was broken down.
Behold, it was all grown over with thorns. Its surface was covered with nettles, And its stone wall was broken down.
And lo, it hath gone up -- all of it -- thorns! Covered its face have nettles, And its stone wall hath been broken down.
And, lo, it was all grown over with thorns, The face thereof was covered with nettles, And the stone wall thereof was broken down.
And, lo, it was all grown over with thorns, The face thereof was covered with nettles, And the stone wall thereof was broken down.
And it was all full of thorns, and covered with waste plants, and its stone wall was broken down.
Behold, it was all grown over with thorns. Its surface was covered with nettles, and its stone wall was broken down.
I saw that thorns had grown up all over it, the ground was covered with weeds, and its stone wall was broken down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Da så jeg det, jeg la meg det på hjertet; jeg betraktet det og tok lærdom.
33Litt søvn, litt slumring, litt folding av hendene for å hvile,
34så kommer fattigdommen over deg som en landstryker, og nøden som en væpnet mann.
30Jeg gikk forbi åkeren til den late og vinmarken til mannen uten forstand;
12Hvorfor har du da revet ned gjerdene rundt det, så alle som går forbi, plukker av det?
13Villsvinet fra skogen ødelegger det, og markens ville dyr eter det opp.
26Jeg så – se, den fruktbare mark var blitt en ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, ved hans brennende vrede.
4Hva mer var å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
5Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet rundt den, og den skal bli beitet ned; jeg vil bryte ned muren rundt den, og den skal bli tråkket ned.
6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
12I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.
17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.
13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
12Se, når muren er falt, blir det ikke da sagt til dere: Hvor er kalkingen dere smurte den med?
34Den øde marken skal dyrkes, etter at den lå øde for øynene på alle som gikk forbi.
40Du har revet ned alle hans murer; du har brakt hans festninger i ruiner.
13Torner skyter opp i hennes palasser, nesler og tistler i festningsverkene; det blir en bolig for sjakaler, et sted for ugler.
7Han førte meg til døren inn til forgården, og da jeg så, var det et hull i muren.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
2Han gjerdet den inn, renset den for stein og plantet den med den edleste vinstokk. Han bygde også et tårn midt i den og laget en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
7Noe falt blant torner; og tornene skjøt opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
10Dere talte husene i Jerusalem, og husene rev dere ned for å styrke muren.
18Ved mye latskap forfaller bygningen, og ved henders uvirksomhet drypper huset gjennom.
24Med pil og bue skal man komme dit, for hele landet skal bli kratt og torner.
25Og på alle høyder som en pleide å bryte opp med hakke, dit vil en ikke komme av redsel for kratt og torner; men de skal brukes til å slippe ut okser og til å bli tråkket ned av småfe.
10Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den.
10Forvirringens by er brutt ned; hvert hus er stengt, ingen kan komme inn.
17Som markvoktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
14Så vil jeg rive ned muren som dere har smurt med dårlig mørtel, og kaste den til jorden, så grunnvollen blir blottlagt. Den skal falle, og dere skal gå til grunne midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
15Slik vil jeg fullbyrde min vrede over muren og over dem som smurte den med dårlig mørtel, og jeg skal si til dere: Muren er ikke mer, og heller ikke de som smurte den,
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.
11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – hele dette landet.
19Den late mannens vei er som en tornehekk, men den rettferdiges vei er ryddet.
6Derfor, se, jeg vil gjerde hennes vei med torner og sette opp en mur, så hun ikke finner sine stier.
27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
14Det var en liten by med få menn i seg. Mot den kom en stor konge, han beleiret den og bygde store voller mot den.
12Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
15mot hvert høye tårn og mot hver befestede mur,
8Men den som bærer torner og tistler, blir forkastet og er nær ved å bli forbannet; enden er at den blir brent.
3For slik sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bryt opp brakkjorden, og så ikke blant torner.
7Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.
1Se, Herren tømmer jorden, gjør den øde, vender den opp ned og sprer dens innbyggere utover.
26Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.
2Han sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli igjen stein på stein; alt skal rives ned.
13Jeg gikk ut om natten gjennom Dalporten, forbi Dragekilden og til Møkkporten. Jeg betraktet Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene som var brent opp.
7Noe falt blant torner; og tornene skjøt opp sammen med det og kvalte det.
3Jeg har sett en dåre slå rot, men plutselig forbannet jeg hans bolig.