Jeg har sluttet en pakt med øynene mine; hvordan skulle jeg da se begjærlig på en ung kvinne?

For hvilket lodd er det fra Gud i det høye, og hvilken arv fra Den Allmektige ovenfra?

Er ikke undergang den ugudeliges lodd, og en hard straff dem som gjør urett?

Ser han ikke mine veier og teller alle mine skritt?

Hvis jeg har vandret med falskhet, eller om min fot har skyndt seg til bedrag;

Måtte jeg veies på en rett vekt, så Gud kan kjenne min redelighet.

Hvis mitt skritt har bøyd av fra veien, og mitt hjerte har fulgt øynene, og om noen flekk har klebet ved mine hender;

Da må jeg så, og en annen spise; ja, la min ætt rives opp med roten.

Hvis mitt hjerte har latt seg forføre av en kvinne, eller jeg har ligget på lur ved min nabos dør;

Da må min kone male for en annen, og andre må ligge med henne.

For dette er en grov forbrytelse, ja, en urett som dommerne skal straffe.

For det er en ild som fortærer til undergang og som ville rykke opp all min grøde.

Hvis jeg foraktet saken til min tjener eller min tjenestekvinne når de gikk i rette med meg;

Hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når han går meg i rette, hva skal jeg svare ham?

Har ikke han som formet meg i mors liv også formet ham? Ble ikke vi begge dannet av den samme i mors liv?

Hvis jeg har nektet de fattige det de ønsket, eller latt enkens øyne slukne;

Eller spist mitt brød alene, uten at den farløse fikk spise av det;

(For fra min ungdom av ble den farløse oppfostret hos meg som hos en far, og fra mors liv av har jeg ledet enken;)

Hvis jeg har sett noen gå til grunne fordi han manglet klær, eller en fattig uten noe å dekke seg med;

Hvis hans lend ikke har velsignet meg, og han ikke ble varmet av ullen fra mine sauer;

Hvis jeg har løftet min hånd mot den farløse fordi jeg så at jeg hadde hjelp i porten;

Da må min arm falle fra skulderbladet, og min arm bli brukket av ved benet.

For ødeleggelse fra Gud var en redsel for meg, og på grunn av hans høyhet torde jeg ikke.

Hvis jeg har gjort gull til mitt håp, eller sagt til fint gull: Du er min trygghet;

Hvis jeg gledet meg fordi min rikdom var stor, fordi min hånd hadde vunnet mye;

Hvis jeg skuet på solen når den skinte, eller på månen som gikk i sin glans;

og mitt hjerte i hemmelighet ble lokket, eller min munn kysset min hånd;

Også dette ville være en urett som dommeren skulle straffe, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.

Hvis jeg gledet meg over undergangen for ham som hatet meg, eller gjorde meg stor da ulykken fant ham;

Jeg lot heller ikke min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel.

Mennene i mitt telt sa ikke: Å, om vi fikk av hans kjøtt! Vi kan ikke bli mette.

Den fremmede overnattet ikke i gaten; jeg åpnet dørene mine for den veifarende.

Hvis jeg skjulte mine overtredelser som Adam, ved å gjemme min skyld i mitt bryst;

Var jeg redd for en stor mengde, eller skremte slektenes forakt meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren?

Å, om noen ville høre meg! Se, mitt ønske er at Den Allmektige ville svare meg, og at min motpart hadde skrevet en bok.

Sannelig, jeg ville bære den på min skulder og binde den som en krone om meg.

Jeg ville gjøre rede for ham for tallet på mine skritt; som en fyrste ville jeg gå nær til ham.

Hvis mitt land roper mot meg, og dets furer også klager;

Hvis jeg har spist frukten av det uten betaling, eller fått dets eiere til å miste livet;

La tistler vokse i stedet for hvete, og klinte i stedet for bygg. Her ender Jobs ord.