Jesaja 25:12
Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.
Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.
Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.
Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.
Dine murers høye festning skal han rive ned, fornedre og kaste til jorden, ned i støvet.
Han skal slå ned de høye murene dine, han skal jevne dem med jorden, og føre dem til støv.
Og høyborgens befestete murer skal han felle, jekke ned, og bringe til jorden, ned til støvet.
Og festningen av de høye murene dine skal han bringe ned, legge lavt, og forvandle til støv.
Han skal bøye ned forsvaret av dine høye murer, trykke det ned til jorden, helt ned i støvet.
Den faste festningens høye murer vil han bryte ned, ydmyke til bakken, til og med ned i støvet.
Og festningen i det høye bolverk av dine murer skal han rive ned, legge lavt, og bringe til bakken, ja, til støvet.
Og befesterverket i dine høye murer vil han rive ned, gjøre lav og kaste til jorden, helt ned i støvet.
Og festningen i det høye bolverk av dine murer skal han rive ned, legge lavt, og bringe til bakken, ja, til støvet.
Han har brutt ned de høye murene av din festning, han har dempet dem til jorden, til støvet.
He will demolish the high fortress of your walls, bring it down to the ground, to the very dust.
Den sikre festning av dine murer, Han vil bøye ned, Han vil legge lavt, Han vil kaste det til jorden, til støvet.
Og dine høie Mures Befæstning skal han nedbøie, nedtrykke, drage ned til Jorden indtil Støvet.
And the fortress of the high fort of thy walls shall he bring down, lay low, and bring to the ground, even to the dust.
Og den sterke festningens høye mur skal han bringe ned, legge lavt, og føre til bakken, helt ned i støvet.
And the fortress of the high fort of your walls will He bring down, lay low, and bring to the ground, even to the dust.
Den høye festningen av dine murer har han brakt ned, lagt lav, og ført til bakken, til og med til støvet.
Den sterke festningen av dine murer har han bøyd ned, han har gjort lav, han har brakt den til jorden, til støv.
Og den høye festningens mur har han brakt ned, lagt lavt og brakt til jorden, helt til støvet.
Og det sterke tårnet av dine murer har han brutt ned, gjort lavt og knust i støv.
As for his stroge holdes & hie walles: he shal buwe them, cast the downe, and sell the to the grounde in to dust.
The defence also of the height of thy walles shall he bring downe and lay lowe, and cast them to the ground, euen vnto the dust.
The strong holde also and defence of thy walles hath he ouerthrowne and cast downe, and brought them to the grounde, euen vnto dust.
And the fortress of the high fort of thy walls shall he bring down, lay low, [and] bring to the ground, [even] to the dust.
The high fortress of your walls has he brought down, laid low, and brought to the ground, even to the dust.
And the fortress of the high place of thy walls He hath bowed down -- He hath made low, He hath caused `it' to come to the earth, -- unto dust.
And the high fortress of thy walls hath he brought down, laid low, and brought to the ground, even to the dust.
And the high fortress of thy walls hath he brought down, laid low, and brought to the ground, even to the dust.
And the strong tower of your walls has been broken by him, made low, and crushed even to the dust.
He has brought the high fortress of your walls down, laid low, and brought to the ground, even to the dust.
The fortified city(along with the very tops of your walls) he will knock down, he will bring it down, he will throw it down to the dusty ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For han feller dem som bor i det høye; den stolte byen legger han lavt, han legger den ned til jorden, han fører den ned i støvet.
6Den skal trampes ned, selv av de fattiges føtter og de nødstiltes steg.
9Han skal sette beleiringsmaskiner mot murene dine, og med øksene sine skal han bryte ned tårnene dine.
10Ved mengden av hestene hans skal deres støv dekke deg. Murene dine skal skjelve ved lyden av rytterne, hjulene og vognene når han drar inn gjennom portene dine, slik menn drar inn i en by der det er gjort brudd i muren.
11Med hovene på hestene sine skal han tråkke ned alle gatene dine. Han skal drepe folket ditt med sverdet, og dine sterke festningsverk skal styrtes til jorden.
12De skal plyndre rikdommene dine og røve varene dine. De skal bryte ned murene dine og ødelegge de vakre husene dine, og de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt ut i havet.
11Han skal bre ut sine hender midt iblant dem, slik en svømmer brer ut hendene for å svømme; og han skal slå ned deres stolthet sammen med byttet i deres hender.
4De skal ødelegge Tyrus’ murer og bryte ned tårnene hennes. Jeg vil også skrape av støvet fra henne og gjøre henne lik toppen av en klippe.
40Du har revet ned alle hans murer; du har brakt hans festninger i ruiner.
19Jeg vil støte deg fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
11Jeg vil utrydde byene i landet ditt og rive ned alle dine festninger.
15Men til dødsriket skal du føres ned, til gropens dyp.
5Du skal stilne larmen fra fremmede, som heten i et tørt land; ja, heten stilner ved skyens skygge. Greinen av de fryktinngytende skal bøyes ned.
4Da skal du bli brakt ned, du skal tale fra jorden, og talen din skal være lav fra støvet. Din stemme skal, som en dødningestemme, lyde fra jorden, og talen din skal hviske fra støvet.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
4Selv om du gjør deg høy som ørnen og legger redet ditt blant stjernene, skal jeg derfra styrte deg ned, sier Herren.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet på alle kanter; han skal ta styrken fra deg, og palassene dine skal bli plyndret.
15Da blir den ringe bøyd, den mektige ydmyket, og de stoltes øyne blir senket.
52De skal beleire deg innenfor alle dine porter, til de høye og befestede murene du stolte på, faller i hele landet ditt. De skal beleire deg innenfor alle dine porter i hele landet som Herren din Gud har gitt deg.
16Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
14Så vil jeg rive ned muren som dere har smurt med dårlig mørtel, og kaste den til jorden, så grunnvollen blir blottlagt. Den skal falle, og dere skal gå til grunne midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
17Menneskenes stolthet skal bøyes, og mennenes hovmod skal ydmykes; og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
18Og avgudene skal han fullstendig gjøre til intet.
19Når haglet faller og slår ned over skogen, skal byen bli lagt helt lav.
11Menneskenes stolte blikk skal ydmykes, og mennenes hovmod bøyes ned; og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
12For Herren, Allhærs Gud, har en dag mot hver stolt og opphøyd og mot hver som hever seg; han blir ydmyket.
22En vis mann bestiger de sterkes by og bryter ned det de setter sin tillit til.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
12Se, når muren er falt, blir det ikke da sagt til dere: Hvor er kalkingen dere smurte den med?
2Se, Herren har en som er mektig og sterk: som en haglstorm og en ødeleggende storm, som en flom av veldige vannmasser som svulmer over, skal han med hånden slå alt til jorden.
2For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til et fall; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
8HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
39Jeg vil også overgi deg i deres hånd. De skal rive ned din opphøyede plass og bryte ned dine høye offersteder. De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker og la deg stå naken og bar.
15mot hvert høye tårn og mot hver befestede mur,
12Se på hver stolt og bøy ham ned; trå de onde ned der de står.
9Han gjør den plyndrede sterk mot den sterke, så den plyndrede kommer mot festningen.
5Han kaller sammen sine stormenn; de snubler på sin vei. De skynder seg til muren, og forsvaret blir gjort klart.
23Men jeg vil gi det i hånden på dem som plager deg, de som sa til din sjel: Bøy deg, så vi kan gå over! Du la kroppen din som jorden, som en gate for dem som gikk over.
26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.
45Da skal han rive ned huset, steinene i det, tømmeret og all mørtelen i huset, og føre det ut av byen til et urent sted.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
1Han som knuser i stykker, har rykket fram mot deg. Vokt festningen, hold øye med veien, spenn beltet om livet, samle all din kraft.
24Herren skal gjøre landets regn til støv og sandstøv; fra himmelen skal det falle over deg til du blir ødelagt.
17HERREN har gjort det han hadde besluttet; han har oppfylt sitt ord, det han bød i eldgamle dager. Han har revet ned og ikke vist medynk; han har latt din fiende fryde seg over deg, han har løftet dine motstanderes horn.
12Når mengden er ryddet av veien, skal hans hjerte bli overmodig; han skal felle titusener, men han skal ikke bli styrket av det.
19Han fører fyrster bort som fanger og styrter de mektige.
10Konger spotter de, og fyrster er til latter for dem; de gjør narr av hver festning, de hoper opp jord og inntar den.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
12Alle dine festninger skal være som fikentrær med tidlige fiken: blir de ristet, faller de rett i munnen på den som spiser.