Lovsang: Guds trofasthet, byens fall og vern for de svake

1

Herren, du er min Gud; jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn. For du har gjort under, planer fra gammelt av, i trofasthet og sannhet.

Herre, du er min Gud! Jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort under; råd fra gammel tid, trofaste og sanne.

2

For du har gjort byen til en steinrøys, den befestede byen til en ruinhaug. Fremmedes borg er ikke lenger en by; aldri skal den bygges opp igjen.

For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.

3

Derfor skal et sterkt folk ære deg, byer av nådeløse folkeslag skal frykte deg.

Derfor skal et sterkt folk ære deg; byen til ubarmhjertige folkeslag skal frykte deg.

4

For du har vært en borg for den svake, en borg for den fattige i hans nød, et ly mot uværet, skygge mot heten. For de nådeløses pust er som et uvær mot en mur.

For du har vært et vern for den svake, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot stormen, en skygge mot heten; for de ubarmhjertiges pust er som en storm mot en mur.

5

Som hete i et tørt land demper du fremmedes larm; som heten dempes av skyggen fra en sky, slik stilner sangen til de nådeløse.

Som hete i et tørt land demper du de fremmedes larm; som heten stilles av skyens skygge, slik blir de ubarmhjertiges sang brakt til taushet.

Gjestebud for alle folk og døden oppslukt; jubel over frelsen

6

På dette fjellet skal Herren, Allhærs Gud, holde et gjestebud for alle folk: fete retter og vellagrede viner, fete, møre retter og viner som er klaret.

På dette fjellet skal Herren over hærskarene gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter og lagrede viner, fete retter fulle av marg og vellagret, klaret vin.

7

På dette fjellet skal han sluke sløret som dekker alle folk, dekket som er lagt over alle folkeslag.

Han tar bort på dette fjellet sløret som ligger over alle folk, dekket som er utbredt over alle folkeslag.

8

Han skal sluke døden for evig, og Herren Gud skal tørke tårene fra hvert ansikt. Sitt folks vanære tar han bort fra hele jorden. For Herren har talt.

Han skal utslette døden for evig. Herren Gud skal tørke tårene av hvert ansikt, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt.

9

Den dagen skal det bli sagt: Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han frelste oss. Dette er Herren; vi ventet på ham. La oss juble og glede oss i hans frelse.

Den dagen skal det bli sagt: Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han vil frelse oss. Dette er Herren; vi ventet på ham. La oss juble og glede oss over hans frelse.

Herrens hånd hviler på fjellet; Moabs stolthet og festning felles

10

For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Moab skal trampes ned under ham som halm blir tråkket i en møkkdam.

For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Men Moab blir tråkket ned under ham som halm trampes i møkkvann.

11

Der skal han bre ut hendene, slik en svømmer brer dem ut for å svømme. Men Herren legger hans stolthet ned, sammen med hendens list.

Han brer ut hendene der, som en svømmer brer dem ut for å svømme. Men Herren skal ydmyke hans stolthet sammen med all hans hånds kløkt.

12

Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.

Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.