Jeremia 49:16
Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
Den redselen du vakte, og ditt hjertes overmot, har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder høydene på haugen. Om du så gjør redet ditt høyt som ørnen, skal jeg rive deg ned derfra, sier Herren.
Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
Din skrekkinnjagende makt har bedratt deg, ditt hjertes overmot, du som bor i fjellkløftene og holder fast på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.
Din fryktinngytende styrke har forledet deg, du arrogante i ditt hjerte, som bor i klippehuler, som har tilhold på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.
Ditt skrekkvelde har bedratt deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i klippenes kløfter, og holder høyden av åsen. Selv om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
Din frykt har ført deg på villspor, og stoltheten i ditt hjerte, O du som bor i klippene og holder deg til høydene av fjellene: selv om du skulle bygge rede så høyt som ørnen, vil jeg få deg ned derfra, sier Herren.
Din stolthet har bedratt deg, ja, ditt hjerte er hovmodig, du som bor i klippens kløfter og klamrer deg til høydene; om du bygger din rede høyt som ørnen, vil jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
Din frykt skal forføre deg, stoltheten i ditt hjerte, du som bor i klippekløftene, holder deg høyt oppe. Om du hever ditt rede så høyt som ørnen, skal jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
Din frykt har bedratt deg, og hjertet ditt stolthet, du som bor i fjellenes sprekker, som holder til på høyden av høyden: selv om du bygger din rede like høyt som ørnen, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
Din forferdelighet har bedratt deg, og stoltheten i ditt hjerte, o du som bor i kløfter av fjellet og holder deg på åsens høyde: Selv om du skulle bygge ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg føre deg ned derfra, sier Herren.
Din frykt har bedratt deg, og hjertet ditt stolthet, du som bor i fjellenes sprekker, som holder til på høyden av høyden: selv om du bygger din rede like høyt som ørnen, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
Din fryktelige stilling har bedratt deg, ditt hjertes stolthet, du som bor i klippekløftene og holder til på høydene. Om du setter ditt rede høyt som en ørn, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
The terror you inspire and the pride of your heart have deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, holding the heights of the hill. Though you build your nest as high as the eagle, from there I will bring you down, declares the LORD.
Din frykt har bedratt deg, stoltheten i ditt hjerte, du som bor i klippens kløfter, og holder til på høyder. Selv om du bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
Din Trodsighed haver bedraget dig, (ja) dit Hjertes Hovmodighed, du, som boer i Klippens Rifter, som haver indtaget det Høie af en Høi; om du end gjorde din Rede (saa) høit som Ørnen, vil jeg (dog) kaste dig ned derfra, siger Herren.
Thy terribleness hath deceived thee, and the pride of thine heart, O thou that dwellest in the clefts of the rock, that holdest the height of the hill: though thou shouldest make thy nest as high as the eagle, I will bring thee down from thence, saith the LORD.
Din fryktelighet har bedratt deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellenes kløfter og holder høydene av høydene: selv om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
Your terribleness has deceived you, and the pride of your heart, O you who dwell in the clefts of the rock, who hold the height of the hill. Though you make your nest as high as the eagle, I will bring you down from there, says the LORD.
Med hensyn til din terror, har ditt hjertes stolthet bedratt deg, du som bor i fjellenes kløfter, som sitter høyt oppe: selv om du bygger ditt rede høyt som en ørn, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
Din overmot har bedratt deg, stolthet i ditt hjerte, du som bor i klippekløfter og setter din bolig høyt. Som ørnen bygger du ditt rede der oppe, men derfra vil jeg kaste deg ned, sier Herren.
Din fryktelighet, ditt hjertes stolthet, har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, som holder åsenes høyde: selv om du skulle gjøre ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
... ditt hjertes stolthet har vært et falskt håp, du som bor i kløftene i steinen, som holder deg på høyden: selv om du bygde ditt bosted like høyt som ørnen, vil jeg få deg til å stige ned, sier Herren.
As for thy terribleness, the pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, that holdest the height of the hill: though thou shouldest make thy nest as high as the eagle, I will bring thee down from thence, saith Jehovah.
Thy terribleness hath deceived thee, and the pride of thine heart, O thou that dwellest in the clefts of the rock, that holdest the height of the hill: though thou shouldest make thy nest as high as the eagle, I will bring thee down from thence, saith the LORD.
Thy hie stomack & the pryde of thy herte haue disceaued ye, because thou wilt dwell in the holes of stony rockes, and haue the hie mountaynes in possession. Neuertheles though thy nest were as hie as the Aegles, yet wil I cast the downe, saieth the LORDE.
Thy feare, and ye pride of thine heart hath deceiued thee, thou that dwellest in the cleftes of the rocke, and keepest the height of ye hil: though thou shouldest make thy nest as hie as the egle, I wil bring thee downe from thece, sayth the Lord.
Thy hye stomacke, and the pryde of thy heart hath deceaued thee, because thou doest dwell in the holes of stonye rockes, and hast the hye mountaynes in possession: Neuerthelesse, though thy nest were as hye as the Egles, yet I wyll cast thee downe saith the Lorde.
Thy terribleness hath deceived thee, [and] the pride of thine heart, O thou that dwellest in the clefts of the rock, that holdest the height of the hill: though thou shouldest make thy nest as high as the eagle, I will bring thee down from thence, saith the LORD.
As for your terror, the pride of your heart has deceived you, O you who dwell in the clefts of the rock, who hold the height of the hill: though you should make your nest as high as the eagle, I will bring you down from there, says Yahweh.
Thy terribleness hath lifted thee up, The pride of thy heart, O dweller in clefts of the rock, Holding the high place of the height, For thou makest high as an eagle thy nest, From thence I bring thee down, An affirmation of Jehovah.
As for thy terribleness, the pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, that holdest the height of the hill: though thou shouldest make thy nest as high as the eagle, I will bring thee down from thence, saith Jehovah.
As for thy terribleness, the pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, that holdest the height of the hill: though thou shouldest make thy nest as high as the eagle, I will bring thee down from thence, saith Jehovah.
... the pride of your heart has been a false hope, O you who are living in the cracks of the rock, keeping your place on the top of the hill: even if you made your living-place as high as the eagle, I would make you come down, says the Lord.
As for your terror, the pride of your heart has deceived you, O you who dwell in the clefts of the rock, who hold the height of the hill: though you should make your nest as high as the eagle, I will bring you down from there, says Yahweh.
The terror you inspire in others and the arrogance of your heart have deceived you. You may make your home in the clefts of the rocks; you may occupy the highest places in the hills. But even if you made your home where the eagles nest, I would bring you down from there,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
4Selv om du gjør deg høy som ørnen og legger redet ditt blant stjernene, skal jeg derfra styrte deg ned, sier Herren.
15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.
17Også Edom skal bli til øde; hver den som går forbi, skal bli slått av undring og plystre hånlig over alle plagene der.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger, som du har syndet mot meg med. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i ditt hovmod, og du skal ikke mer være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
28Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippen, og vær som duen som bygger rede i sidene ved hulens åpning.
13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i boligene våre?
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
5Se, jeg lar redsel komme over deg fra alle som omgir deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere skal drives ut, hver og en rett fram, og ingen skal samle opp den som flakker omkring.
15Men til dødsriket skal du føres ned, til gropens dyp.
16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Derfor vil jeg kaste deg som uren ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du vernende kjerub, bort fra ildsteinenes midte.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
12Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.
25Se, jeg er imot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg vil rekke ut hånden mot deg, rulle deg ned fra klippene og gjøre deg til et brent fjell.
26Fra deg skal en ikke ta en stein til hjørne eller en stein til grunnvoll; for du skal være øde for alltid, sier Herren.
31Se, jeg er imot deg, du mest hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, den tid jeg vil straffe deg.
32Og den mest hovmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg vil tenne en ild i hans byer, og den skal fortære alt rundt ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
16Hva har du her, og hvem har du her, siden du hugger ut et gravkammer for deg her, som en som hugger seg et gravkammer i høyden og hogger seg en bolig i fjellet?
17Se, Herren skal rive deg bort med mektig kraft og svøpe deg sammen.
39Jeg vil også overgi deg i deres hånd. De skal rive ned din opphøyede plass og bryte ned dine høye offersteder. De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker og la deg stå naken og bar.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
22Se, han stiger opp og flyr som en ørn og brer vingene ut over Bosra. Den dagen skal hjertet til Edoms mektige være som hjertet til en kvinne i rier.
4Da skal du bli brakt ned, du skal tale fra jorden, og talen din skal være lav fra støvet. Din stemme skal, som en dødningestemme, lyde fra jorden, og talen din skal hviske fra støvet.
49Herren skal føre et folk mot deg langt borte fra, fra jordens ende, like raskt som ørnen flyr – et folk hvis språk du ikke forstår,
40For så sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og bre sine vinger over Moab.
19Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
4Om Edom sier: 'Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene', så sier Herren over hærskarene: De skal bygge, men jeg skal rive ned. Da skal folk kalle dem 'ondskapens land' og 'folket som Herren er vred på for alltid'.
20når jeg fører deg ned sammen med dem som stiger ned i graven, sammen med folk fra gammel tid, og lar deg få din plass i jordens dype deler, på steder som har ligget øde fra gammel tid, sammen med dem som går ned i graven, så du ikke blir bebodd, og når jeg setter herlighet i de levendes land,
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet på alle kanter; han skal ta styrken fra deg, og palassene dine skal bli plyndret.
3Mitt fjell på marken! Jeg vil gi din rikdom og alle dine skatter til plyndring, og dine offerhauger, som er din synd, overalt innenfor dine grenser.
19Jeg vil støte deg fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
5For han feller dem som bor i det høye; den stolte byen legger han lavt, han legger den ned til jorden, han fører den ned i støvet.
23Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
19Se, han kommer opp som en løve fra krattet ved Jordan mot det sikre beitet. Men jeg lar ham brått flykte fra det. Og hvem er den utvalgte jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvilken hyrde kan stå seg mot meg?
27Stiger ørnen opp på ditt bud og bygger sitt rede høyt oppe?
28Hun bor og holder til på klippen, på fjellknausen og det trygge stedet.
15Slik du gledet deg over arven til Israels hus, fordi den var øde, slik vil jeg gjøre med deg: Du skal bli øde, Se'ir-fjellet, og hele Edom, alt sammen. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
14Jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe; du skal bli et sted der man brer ut garn. Du skal ikke bygges opp igjen, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
7se, derfor vil jeg føre fremmede over deg, de fryktede blant folkene. De skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din glans.
9Ve ham som skaffer sitt hus urett vinning, for å sette redet sitt høyt, for å berges fra ulykkens hånd!
11Menneskenes stolte blikk skal ydmykes, og mennenes hovmod bøyes ned; og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
12For Herren, Allhærs Gud, har en dag mot hver stolt og opphøyd og mot hver som hever seg; han blir ydmyket.
14Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra huset til dine guder vil jeg utrydde både det utskårne og det støpte bildet. Jeg gjør din grav klar, for du er foraktelig.
9Dine mektige menn, Teman, skal bli forferdet, så hver eneste en på Esaus fjell blir hugget ned.
10Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
17Samle sammen eiendelene dine fra landet, du som bor i festningen.
24Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.
10For du har satt din lit til din ondskap; du sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg.