Esekiel 31:10
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
Derfor sier Herren Gud: Fordi den ble høy i vekst og strakte sin topp opp blant de tette grenene, og dens hjerte ble hovmodig over dens høyde --
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har blitt så høy, og toppen din rakte opp til skyene, og ditt hjerte var stolt av din høyde,
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg i høyden, og han har hevet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte har blitt løftet i hans høyde,
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg, og toppen din har steget blant de tjukke greinene, og hjertet ditt er opphøyet,
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har blitt så høy av vekst, fordi du har hevet toppen din høyt blant de tette grenene, og hjertet ditt er blitt opphøyet på grunn av høyden,
Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy i vekst, og toppen nådde inn blant tett løvverk, og ditt hjerte ble stolt over din høyde,
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har hevet deg i høyde, og han har skjøt opp sitt topppunkt blant de tette grenene, og hans hjerte er opphøyet i sin høyde;
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
Derfor sier Herren Gud: Fordi du var blitt så høy og lot toppen av ditt tre rekke opp blant de tette grenene, og fordi ditt hjerte ble opphøyd i din høyde,
Therefore, this is what the Lord GOD says: Because it grew tall, lifting its top among the clouds, and its heart became arrogant because of its height,
Derfor sier Herren Gud: Fordi du er blitt så høy og lot toppen din rekke opp blant skyene, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din høyde,
Derfor sagde den Herre Herre saaledes: Fordi at du er bleven (saa) høi paa Væxt, ja, fordi han udgav sin Top (høit) iblandt de tykke (Grene), og hans Hjerte er ophøiet formedelst hans Høihed,
Therefore thus saith the Lord GOD; Because thou hast lifted up thyself in height, and he hath shot up his top among the thick boughs, and his heart is lifted up in his height;
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg i høyden, og han har strukket sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte har blitt stolt av hans høyde,
Therefore thus says the Lord GOD; Because you have lifted yourself up in height, and it has set its top among the thick boughs, and its heart is lifted up in its height;
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har vokst i høyde, og han har satt sin topp blant de tette greinene, og hans hjerte har blitt opphøyet i sin høyde;
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har vært høy i vekst, og han lot sitt løv komme fram blant tette kvister, og sitt hjerte ble stolt i sin stolthet,
Derfor sa Herren Jehova: Fordi du har vokst i høyde og har satt din topp blant de tette grenene, og ditt hjerte har løftet seg opp i din høyde,
Derfor har Herren sagt: Fordi han er høy, og har satt sin topp blant skyene, og hans hjerte er fullt av stolthet fordi han er så høy,
Therfore, thus saieth the LORDE God: For so moch as he hath lift vp himself so hie, & stretched his toppe in to the cloudes, & seinge his hert is proude in his highnesse:
Therefore thus sayeth the Lorde God, Because he is lift vp on high, and hath shot vp his toppe among the thicke boughes, and his heart is lift vp in his height,
Therefore thus sayth the Lorde God: forsomuch as he hath lift vp him selfe so hye, and hath shot vp his top among the thycke bowes, and his heart is lift vp in his heyght:
¶ Therefore thus saith the Lord GOD; Because thou hast lifted up thyself in height, and he hath shot up his top among the thick boughs, and his heart is lifted up in his height;
Therefore thus said the Lord Yahweh: Because you are exalted in stature, and he has set his top among the thick boughs, and his heart is lifted up in his height;
Therefore, thus said the Lord Jehovah: Because that thou hast been high in stature, And he yieldeth his foliage between thickets, And high is his heart in his haughtiness,
Therefore thus said the Lord Jehovah: Because thou art exalted in stature, and he hath set his top among the thick boughs, and his heart is lifted up in his height;
Therefore thus said the Lord Jehovah: Because thou art exalted in stature, and he hath set his top among the thick boughs, and his heart is lifted up in his height; [
For this cause the Lord has said: Because he is tall, and has put his top among the clouds, and his heart is full of pride because he is so high,
Therefore thus said the Lord Yahweh: Because you are exalted in stature, and he has set his top among the thick boughs, and his heart is lifted up in his height;
“‘Therefore this is what the Sovereign LORD says: Because it was tall in stature, and its top reached into the clouds, and it was proud of its height,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Se, Assyreren var et sedertre i Libanon, med vakre grener, skyggefullt løvverk og høy vekst; toppen hans raget blant det tette grenverket.
4Vannet gjorde ham stor; dypet lot ham vokse høyt, med sine elver som rant rundt om stedet der han var plantet, og sendte sine små elver ut til alle markens trær.
5Derfor ruvet han høyere enn alle markens trær; grenene hans ble mange, og skuddene ble lange, på grunn av mengden av vann da den skjøt skudd.
6Alle himmelens fugler bygde reir i hans grener, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle store folkeslag.
7Slik ble han prektig i sin storhet, ved lengden på sine grener; for roten hans stod ved store vann.
8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
11derfor har jeg overgitt deg i hånden på den mektige blant hedningene; han skal sannelig gjøre med deg etter sin vilje. For din ondskaps skyld har jeg drevet deg bort.
12Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
13På din ruin skal alle himmelens fugler holde til, og alle markens dyr skal være på dine grener.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
15Så sier Herren Gud: Den dagen han gikk ned i dødsriket, lot jeg sorg lyde; jeg dekket til dypet for hans skyld og stanset dets strømmer, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg fikk Libanon til å sørge over ham, og alle markens trær sank i avmakt for hans skyld.
16Jeg fikk folkene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg støtte ham ned i dødsriket sammen med dem som farer ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens dyp.
5Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt er blitt hovmodig på grunn av rikdommen din.
6Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har gjort hjertet ditt som Guds hjerte,
16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Derfor vil jeg kaste deg som uren ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du vernende kjerub, bort fra ildsteinenes midte.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
4Selv om du gjør deg høy som ørnen og legger redet ditt blant stjernene, skal jeg derfra styrte deg ned, sier Herren.
13Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord.
14Jeg vil stige opp over skyhøydene, jeg vil være lik Den Høyeste.
23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
24Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.
22Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot den Hellige i Israel.
23Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
3Si: Så sier Herren Gud: En stor ørn med veldige vinger, langvinget og full av mangefargede fjær, kom til Libanon og tok toppen av sedertreet.
4Han knep av toppen av dets unge skudd og førte den til et handelsland; han satte den i en kjøpmannsby.
18Hvem er du å ligne på i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du føres ned sammen med Edens trær til jordens dyp; du skal ligge midt blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Dette er Farao og hele hans hærskare, sier Herren Gud.
11Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
11Treet vokste og ble sterkt, og høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
16Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
14Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
33Se, Herren, hærskarenes Herre, hogger grenene av med forferdelse; de høye i vekst blir felt, og de hovmodige blir ydmyket.
13Mot alle Libanons sedrer, de høye og opphøyde, og mot Basans eiker,
20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
31Se, jeg er imot deg, du mest hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, den tid jeg vil straffe deg.
2Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt om dere: Ha! Selv de eldgamle offerhøydene er blitt vår eiendom,
8Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av assyrerkongens stolte hjerte og glansen i hans hovmodige blikk.
20Men da hjertet hans ble hovmodig, og sinnet ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
10Fjellene ble dekket av skyggen fra det, og grenene dets var som de prektige sedrene.
10For du har satt din lit til din ondskap; du sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg.
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.