Daniel 5:20
Men da hjertet hans ble hovmodig, og sinnet ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
Men da hjertet hans ble hovmodig, og sinnet ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
Men da hjertet hans ble hovmodig og ånden hans ble hard i overmot, ble han styrtet ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble hard i overmot, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble hard av stolthet, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
'Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd stolt, ble han styrtet fra sin kongestol og fratatt sin herlighet.'
Men da hans hjerte ble opphøyd og hans sinn ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men når hans hjerte ble hevet, og hans sinn ble hardt av stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd hardet seg i stolt overmot, ble han styrtet fra sin kongelige trone, og hans prakt ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble oppblåst og hans ånd ble hard mot Gud, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
«Men da han ble hovmodig og hans hjerte forherdet seg i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans herlighet ble tatt fra ham.»
Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig, og hans ånd ble stolt og arrogant, ble han avsatt fra sitt kongelige trone, og æren ble tatt fra ham.
But when his heart became arrogant and his spirit hardened with pride, he was deposed from his royal throne, and his glory was taken from him.
Men da hans hjerte ble opphøyd og hans ånd ble stolt, ble han avsatt fra sin kongetrone og hans herlighet ble tatt fra ham.
Og der hans Hjerte blev ophøiet, og hans Aand blev stiv til Hovmodighed, blev han nedstødt af sin kongelige Throne, og man tog Æren fra ham.
But when his heart was lifted up, and his mind hardened in pride, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans sinn hardnet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened with pride, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him.
Men da hans hjerte ble opphøyet og hans ånd ble stolt, ble han avsatt fra sitt kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men da han ble overmodig og hard i ånden, ble han styrtet fra sitt kongedømme, og hans herlighet ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble styrket i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
«Men da hjertet hans ble opphøyet og hans ånd stivnet i stolthet, ble han avsatt fra kongerikets trone, og hans herlighet ble tatt fra ham.»
But because his herte was so proude, and his stomack set fast vnto wylfulnesse: he was deposed from his kyngly trone, and his magesty was taken from him.
But when his heart was puft vp, and his minde hardened in pride, hee was deposed from his kingly throne, and they tooke his honour from him.
But because his heart was loftie, and his minde strengthened in pride, he was deposed from his kingly throne, and they toke his glory from him.
But when his heart was lifted up, and his mind hardened in pride, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
and when his heart was high, and his spirit was strong to act proudly, he hath been caused to come down from the throne of his kingdom, and his glory they have caused to pass away from him,
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up and his spirit became hard with pride, he was put down from his place as king, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
And when his mind became arrogant and his spirit filled with pride, he was deposed from his royal throne and his honor was removed from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrenes, og hans bolig var hos de ville eslene. De ga ham gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår i menneskers rike og setter over det hvem han vil.
22Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
23Du har i stedet løftet deg opp mot himmelens Herre. De har båret karene fra hans hus fram for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Du har prist gudene av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller forstår; men den Gud i hvis hånd din ånde er, og som råder over alle dine veier, har du ikke æret.
24Da ble den delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
18Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme, storhet, herlighet og ære.
19Og for den storhet han ga ham, skalv og fryktet alle folk og nasjoner og tungemål for ham. Han drepte hvem han ville, og lot leve hvem han ville; han opphøyet hvem han ville, og han satte ned hvem han ville.
36På samme tid kom min forstand tilbake til meg. For mitt rikes skyld kom min ære og glans tilbake til meg. Mine rådgivere og mine stormenn søkte meg, og jeg ble gjeninnsatt i mitt rike, og enda større storhet ble gitt meg.
37Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, og hans veier er rett. Dem som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
12Når mengden er ryddet av veien, skal hans hjerte bli overmodig; han skal felle titusener, men han skal ikke bli styrket av det.
30Kongen sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min makts styrke, til ære for min majestet?
31Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
32De skal jage deg bort fra mennesker, og din bolig skal være blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
26så sier Gud Herren: Ta av diademet og ta kronen av! Dette skal ikke være som før. Opphøy den lave, og ydmyk den høye.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
11derfor har jeg overgitt deg i hånden på den mektige blant hedningene; han skal sannelig gjøre med deg etter sin vilje. For din ondskaps skyld har jeg drevet deg bort.
25De skal jage deg bort fra mennesker, og du skal ha din bolig blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og de skal væte deg med himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
36Kongen skal gjøre som han vil; han skal opphøye seg og gjøre seg større enn hver gud og tale forferdelige ting mot gudenes Gud. Han skal ha framgang inntil vreden får sin fullbyrdelse, for det som er fastsatt, skal bli gjort.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
15Da blir den ringe bøyd, den mektige ydmyket, og de stoltes øyne blir senket.
23En manns stolthet fører ham ned, men ære støtter den som er ydmyk i ånden.
19Jeg vil støte deg fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok. Jeg har flyttet folkenes grenser, jeg har røvet deres skatter, og jeg har styrtet innbyggerne som en helt.
19Han fører fyrster bort som fanger og styrter de mektige.
4Men når han har stått fram, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere, heller ikke bli etter det herredømme han hersket med, for riket hans skal rykkes opp og falle i andres hender.
34Han ser ned på alt som er høyt; han er en konge over alle de stoltes barn.
44Du har gjort slutt på hans glans og kastet hans trone til jorden.
6Om hans høyhet stiger opp til himmelen, og hans hode når til skyene,
16Men da han var blitt sterk, ble hans hjerte hovmodig, til hans fall. Han overtrådte mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
11Slipp løs din vredes raseri; se på hver stolt og ydmyk ham.
22det er deg, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet er vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23Og at kongen så en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben av røttene stå igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med markens dyr, til sju tider er gått over ham –
19Så skal han vende sitt ansikt mot festningen i sitt eget land, men han skal snuble og falle, og han skal ikke finnes mer.
20I hans sted skal det stå fram en som pålegger skatt i rikets prakt; men etter få dager skal han bli ødelagt, ikke i vrede og ikke i krig.
11Ja, det opphøyde seg helt opp mot hærens fyrste. Ved ham ble det daglige offeret tatt bort, og stedet for hans helligdom ble styrtet.
11Menneskenes stolte blikk skal ydmykes, og mennenes hovmod bøyes ned; og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
12For Herren, Allhærs Gud, har en dag mot hver stolt og opphøyd og mot hver som hever seg; han blir ydmyket.
25Men Hiskia gjengjeldte ikke i samsvar med den velgjerningen som var gjort mot ham, for han ble hovmodig i hjertet. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
16La hans hjerte forandres fra et menneskes, og la et dyrehjerte bli gitt ham. La sju tider gå over ham.
17Denne saken er ved vokternes beslutning, og ved de helliges ord er det bestemt, for at de levende skal kjenne at Den Høyeste rår i menneskers rike; han gir det til hvem han vil, og setter den ringeste av mennesker over det.
11Så skifter de sinn og drar videre; de gjør seg skyldige og tilregner sin gud denne sin kraft.
17Menneskenes stolthet skal bøyes, og mennenes hovmod skal ydmykes; og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
34Da, ved dagers ende, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
5Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt er blitt hovmodig på grunn av rikdommen din.
18Hovmod går forut for undergang, og en stolt ånd forut for fall.
26Men retten skal sette seg, og de skal ta hans herredømme bort og ødelegge og tilintetgjøre det til enden.
12Før undergang er menneskets hjerte hovmodig, og før ære kommer ydmykhet.
12Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.