Esekiel 28:17
Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom ødela du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg, for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom fordervet du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg; for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden. Jeg la deg fram for konger, for at de skulle se på deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din prakt. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg foran konger, så de skulle se deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din glans: Jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil stille deg foran konger, så de kan se på deg.
Ditt hjerte var oppløftet på grunn av din skjønnhet; du har ødelagt din visdom på grunn av din prakt: jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil legge deg foran konger, slik at de kan se på deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din prakt. Jeg kastet deg til jorden, la deg framfor konger slik at de kunne se på deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom ved din prakt. Jeg kastet deg til jorden, jeg lot deg bli et skue for konger.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
Ditt hjerte ble oppblåst på grunn av din skjønnhet; du har fordervet din visdom på grunn av din prakt. Jeg vil kaste deg ned og legge deg fremfor konger, så de kan se deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
Ditt hjerte ble stolt på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt; jeg kastet deg til jorden, jeg stilte deg foran kongene, så de kunne se på deg.
Your heart became proud because of your beauty; you corrupted your wisdom on account of your splendor. So I threw you to the earth; I made you a spectacle before kings.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du korrumperte din visdom på grunn av din prakt; jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg frem for konger så de kan se deg.
Dit Hjerte er ophøiet for din Deiligheds Skyld, du haver fordærvet din Viisdom (tillige) med din Herlighed; jeg haver kastet dig paa Jorden, hengivet dig for Kongers Ansigt, at de skulle see paa dig.
Thine heart was lifted up because of thy beauty, thou hast corrupted thy wisdom by reason of thy brightness: I will cast thee to the ground, I will lay thee before kings, that they may behold thee.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt: Jeg vil kaste deg til jorden og legge deg foran konger, så de kan se på deg.
Your heart was lifted up because of your beauty, you have corrupted your wisdom by reason of your brightness: I will cast you to the ground, I will lay you before kings, that they may behold you.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du har ødelagt din visdom på grunn av din prakt: Jeg har kastet deg til jorden; jeg har lagt deg foran konger, for at de skal se deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, og din visdom ble fordervet på grunn av din prakt. Jeg kaster deg ned på jorden; overfor konger satte jeg deg til skue.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom på grunn av din stråleglans: Jeg kastet deg til bakken; jeg la deg fram for konger, så de kunne betrakte deg.
Ditt hjerte ble hovmodig fordi du var vakker, du gjorde din visdom ond gjennom synden din: jeg har sendt deg ned, ja, til jorden; jeg har gjort deg lav for kongene, så de kan se deg.
Thy hert was proude in yi fayre beuty, & thorow thy beuty thou hast destroyed thy wi?dome. I will cast ye downe to the grounde, & yt in ye sight of kynges.
Thine heart was lifted vp because of thy beautie, and thou hast corrupted thy wisedome by reason of thy brightnes: I wil cast thee to ye grounde: I will lay thee before Kinges that they may beholde thee.
Thy heart was proude in thy beautie, and thorowe thy brightnesse thou hast destroyed thy wisdome: I will cast thee downe to the grounde, I will lay thee before kinges, that they may beholde thee.
Thine heart was lifted up because of thy beauty, thou hast corrupted thy wisdom by reason of thy brightness: I will cast thee to the ground, I will lay thee before kings, that they may behold thee.
Your heart was lifted up because of your beauty; you have corrupted your wisdom by reason of your brightness: I have cast you to the ground; I have laid you before kings, that they may see you.
High hath been thy heart, because of thy beauty, Thou hast corrupted thy wisdom because of thy brightness, On the earth I have cast thee, Before kings I have set thee, to look on thee,
Thy heart was lifted up because of thy beauty; thou hast corrupted thy wisdom by reason of thy brightness: I have cast thee to the ground; I have laid thee before kings, that they may behold thee.
Thy heart was lifted up because of thy beauty; thou hast corrupted thy wisdom by reason of thy brightness: I have cast thee to the ground; I have laid thee before kings, that they may behold thee.
Your heart was lifted up because you were beautiful, you made your wisdom evil through your sin: I have sent you down, even to the earth; I have made you low before kings, so that they may see you.
Your heart was lifted up because of your beauty; you have corrupted your wisdom by reason of your brightness: I have cast you to the ground; I have laid you before kings, that they may see you.
Your heart was proud because of your beauty; you corrupted your wisdom on account of your splendor. I threw you down to the ground; I placed you before kings, that they might see you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på fullkommenhet, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
13Du var i Eden, Guds hage; hver kostbar stein var ditt dekke: karneol, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, smaragd og karbunkel og gull. Dine tamburiner og dine fløyter var gjort i stand for deg den dagen du ble skapt.
14Du var den salvede kjerub som dekker; jeg hadde innsatt deg. Du var på Guds hellige fjell; du vandret omkring midt blant ildsteinene.
15Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Derfor vil jeg kaste deg som uren ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du vernende kjerub, bort fra ildsteinenes midte.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
19Alle som kjenner deg blant folkene, skal bli slått av skrekk over deg; du blir til et skremsel, og aldri mer skal du finnes.
5Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt er blitt hovmodig på grunn av rikdommen din.
6Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har gjort hjertet ditt som Guds hjerte,
7se, derfor vil jeg føre fremmede over deg, de fryktede blant folkene. De skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din glans.
11Din prakt er ført ned i graven, også dine harpers larm. Mark er bredt ut under deg, og mark dekker deg.
12Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenrødens sønn! Hvordan er du hugget ned til jorden, du som svekket folkene!
13Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
4Selv om du gjør deg høy som ørnen og legger redet ditt blant stjernene, skal jeg derfra styrte deg ned, sier Herren.
12Jeg satte en pryd på pannen din, øreringer i ørene dine og en vakker krone på hodet ditt.
13Slik ble du prydet med gull og sølv, og klærne dine var av fint lin og silke og broderte stoffer. Du åt fineste mel, honning og olje. Du ble overmåte vakker, og du fikk så stor fremgang at du ble til et rike.
14Ryktet om din skjønnhet gikk ut blant folkeslagene, for den var fullkommen ved min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.
15Men du stolte på din egen skjønnhet og drev hor på grunn av ditt ry. Du øste ut ditt horeri over hver den som gikk forbi; han fikk deg.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.
15Men til dødsriket skal du føres ned, til gropens dyp.
10For du har satt din lit til din ondskap; du sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg.
16Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
39Jeg vil også overgi deg i deres hånd. De skal rive ned din opphøyede plass og bryte ned dine høye offersteder. De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker og la deg stå naken og bar.
20Men da hjertet hans ble hovmodig, og sinnet ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
19Jeg vil støte deg fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
8Alle himmelens lyse lys skal jeg gjøre mørke over deg, og jeg vil legge mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
9Jeg vil også uroe hjertene til mange folk når jeg fører din undergang ut blant folkene, til land du ikke har kjent.
10Ja, jeg vil gjøre mange folk forferdet over deg, og kongene deres skal skjelve av skrekk for din skyld, når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver og en for sitt liv, på dagen for ditt fall.
30Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, om du pryder deg med gullsmykker, om du maler øynene dine med sminke – forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil stå deg etter livet.
3Si til Tyrus: Du som ligger ved havets inngang, en handelsby for folkene, for mange øyer – så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
20når jeg fører deg ned sammen med dem som stiger ned i graven, sammen med folk fra gammel tid, og lar deg få din plass i jordens dype deler, på steder som har ligget øde fra gammel tid, sammen med dem som går ned i graven, så du ikke blir bebodd, og når jeg setter herlighet i de levendes land,
9Du gikk til kongen med salve, du økte dine vellukter; du sendte dine sendebud langt av sted, og du fornedret deg helt til dødsriket.
24Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.
16Jeg fikk folkene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg støtte ham ned i dødsriket sammen med dem som farer ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens dyp.
5Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil løfte opp skjørtet ditt over ansiktet ditt og vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam.
6Jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg foraktet og sette deg til spott og spe.
31Se, jeg er imot deg, du mest hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, den tid jeg vil straffe deg.
18Hvem er du å ligne på i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du føres ned sammen med Edens trær til jordens dyp; du skal ligge midt blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Dette er Farao og hele hans hærskare, sier Herren Gud.
4Du er blitt skyldig på grunn av det blodet du har utgytt, og du har gjort deg uren ved dine avguder som du har laget; du har ført dine straffedager nær, ja, du er kommet til din tid. Derfor har jeg gjort deg til spott for hedningene og til hån for alle land.
12Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.
30Jeg gjør dette mot deg fordi du har drevet hor med hedningene og gjort deg uren med deres avguder.
23Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
31Jeg vil øse min harme ut over deg, jeg vil blåse på deg med min vredes ild, og overgi deg i hånden på brutale menn, kyndige i å ødelegge.
14Jeg vil dessuten gjøre deg til en ødemark og til spott blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
25Ved hvert veikryss bygde du ditt offersted og gjorde din skjønnhet avskyelig. Du spredte bena for hver den som gikk forbi og mangfoldiggjorde ditt horeri.
4Jeg vil la deg bli liggende på land, jeg kaster deg ut på den åpne marken. Jeg vil la himmelens fugler slå seg ned på deg, og fylle jordens ville dyr med deg.
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.