Jeremia 4:30
Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, om du pryder deg med gullsmykker, om du maler øynene dine med sminke – forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil stå deg etter livet.
Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, om du pryder deg med gullsmykker, om du maler øynene dine med sminke – forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil stå deg etter livet.
Og du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerne dine har vraket deg; de står etter livet ditt.
Og du som er herjet, hva gjør du? Selv om du kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Dine elskere har foraktet deg; de står etter livet ditt.
Og du som er ødelagt, hva vil du gjøre? Om du kler deg i skarlagen, om du pynter deg med gullsmykker, om du maler dine øyne - forgjeves gjør du deg vakker. Dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? For selv om du kler deg i skarlagen og pryder deg med gullsmykker, hjelper det ikke; dine elskere har forlatt deg og søker ditt liv.
Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullsmykker, selv om du maler øynene dine med sminke, til ingen nytte vil du gjøre deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og når du er blitt ødelagt, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i dyprødt, og pynter deg med gullsmykker, vil du likevel ikke bli vakker; dine elskere vil forakte deg; de vil ta livet ditt.
Og du som er ødelagt, hva vil du gjøre? Selv om du klær deg i purpur, setter på deg gullsmykker, og maler ansiktet ditt med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerene dine har foraktet deg, de søker ditt liv.
Og du, som er ødelagt, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du smykker deg med gull, selv om du maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Elskerne dine forakter deg, de søker ditt liv.
Og når du er bestjålet, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med smykker av gull, selv om du maler ansiktet ditt i farger, skal du forvirre deg forgjeves; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og når du er ødelagt, hva skal du da gjøre? Om du kler deg i purpur, pynter deg med gullornamenter og maler ditt ansikt, vil alt være forgjeves for å gjøre deg vakker; dine elskere vil forakte deg og søke ditt liv.
Og når du er bestjålet, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med smykker av gull, selv om du maler ansiktet ditt i farger, skal du forvirre deg forgjeves; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og du som er herjet, hva vil du gjøre, selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med gylne smykker, selv om du øyensminker øynene dine? Forgjeves forskjønner du deg, dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
And you, devastated one, what will you do? Though you dress in scarlet, adorn yourself with gold jewelry, and enlarge your eyes with makeup, you beautify yourself in vain. Your lovers reject you; they seek your life.
Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i purpur, pryder deg med guldsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg til ingen nytte. Dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
Og du Forstyrrede! hvad vil du gjøre? om du end iførte dig Purpur, om du end prydede dig med Guldprydelse, om du end vilde gnide dit Ansigt med Sminke, skal du dog smykke dig forgjæves; (thi) de, som brændte af Kjærlighed imod dig, have foragtet dig, de skulle søge efter dit Liv.
And when thou art spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; thy lovers will despise thee, they will seek thy life.
Og når du er herjet, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullornamenter, selv om du maler ansiktet ditt, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
And when you are ruined, what will you do? Though you clothe yourself with crimson, though you adorn yourself with ornaments of gold, though you paint your face, in vain shall you make yourself beautiful; your lovers will despise you, they will seek your life.
Du, når du er gjort øde, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du smykker deg med gullpynt, selv om du sminker dine øyne, i fånytte gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
Og du, du ødelagte, hva gjør du? For du kler deg i skarlagen, du pynter deg med gullsmykker, og du river med smerte øynene dine, forgjeves gjør du deg vakker, de som var forelsket i deg har vendt seg bort, de søker ditt liv.
Og du, når du er blitt øde, hva vil du da gjøre? Selv om du klær deg i skarlagen, pynter deg med gullsmykker og forstørrer dine øyne med sminke, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
Og du, når du er gjort øde, hva vil du gjøre? Selv om du er kledd i rødt, selv om du gjør deg vakker med gullsmykker, selv om du gjør dine øyne brede med sminke, er det forgjeves at du gjør deg fin; dine elskere har ikke lenger trang til deg, de har planer om ditt liv.
And thou, when thou art made desolate, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with scarlet, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou enlargest thine eyes with paint, in vain dost thou make thyself fair; [thy] lovers despise thee, they seek thy life.
And when thou art spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; thy lovers will despise thee, they will seek thy life.
What wilt thou now do, thou beinge destroyed? For though thou clothest thy self with scarlet, & deckest ye with gold: though thou payntest thy face wt colours, yet shalt thou trymme thy self in vayne. For those that hither to haue bene thy greate fauourers, shal abhorre the, and go aboute to slaye ye.
And when thou shalt be destroyed, what wilt thou doe? Though thou clothest thy selfe with skarlet, though thou deckest thee with ornaments of golde, though thou paintest thy face with colours, yet shalt thou trimme thy selfe in vaine: for thy louers will abhorre thee and seeke thy life.
What wylt thou nowe do, thou being destroyed? For though thou clothest thy selfe with scarlet, and deckest thee with golde, though thou payntest thy face with colours nowe, yet shalt thou trimme thy selfe in vayne: For those that hitherto haue ben thy louers, shall abhorre thee, and go about to slay thee.
And [when] thou [art] spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; [thy] lovers will despise thee, they will seek thy life.
You, when you are made desolate, what will you do? Though you clothe yourself with scarlet, though you deck you with ornaments of gold, though you enlarge your eyes with paint, in vain do you make yourself beautiful; [your] lovers despise you, they seek your life.
And thou, O spoiled one, what dost thou? For thou puttest on scarlet, For thou adornest thyself `with' ornaments of gold. For thou rendest with pain thine eyes, In vain thou dost make thyself fair, Kicked against thee have doting ones, Thy life they do seek.
And thou, when thou art made desolate, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with scarlet, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou enlargest thine eyes with paint, in vain dost thou make thyself fair; `thy' lovers despise thee, they seek thy life.
And thou, when thou art made desolate, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with scarlet, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou enlargest thine eyes with paint, in vain dost thou make thyself fair; [thy] lovers despise thee, they seek thy life.
And you, when you are made waste, what will you do? Though you are clothed in red, though you make yourself beautiful with ornaments of gold, though you make your eyes wide with paint, it is for nothing that you make yourself fair; your lovers have no more desire for you, they have designs on your life.
You, when you are made desolate, what will you do? Though you clothe yourself with scarlet, though you deck you with ornaments of gold, though you enlarge your eyes with paint, in vain do you make yourself beautiful; [your] lovers despise you, they seek your life.
And you, Zion, city doomed to destruction, you accomplish nothing by wearing a beautiful dress, decking yourself out in jewels of gold, and putting on eye shadow! You are making yourself beautiful for nothing. Your lovers spurn you. They want to kill you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Dessuten sendte dere bud på menn fra det fjerne; det ble sendt en budbærer, og se, de kom. For dem vasket du deg, malte øynene og prydet deg med smykker,
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble øst ut og din nakenhet ble blottet gjennom ditt horeri med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og ved blodet av dine barn, som du ga dem,
37se, derfor vil jeg samle alle dine elskere som du fant behag i, og alle som du har elsket, sammen med alle som du har hatet. Jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter og blotte din nakenhet for dem, så de får se all din nakenhet.
38Jeg vil dømme deg slik kvinner som bryter ekteskapet og utgyter blod blir dømt, og jeg vil la din blodskyld komme over deg i harme og nidkjærhet.
39Jeg vil også overgi deg i deres hånd. De skal rive ned din opphøyede plass og bryte ned dine høye offersteder. De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker og la deg stå naken og bar.
40De skal la en flokk komme over deg; de skal steine deg med steiner og gjennombore deg med sine sverd.
41De skal brenne husene dine med ild og holde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil få deg til å slutte å drive hor, og du skal heller ikke gi lønn mer.
26De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker.
11Jeg prydet deg også med smykker; jeg satte armbånd på hendene dine og en kjede om halsen din.
12Jeg satte en pryd på pannen din, øreringer i ørene dine og en vakker krone på hodet ditt.
13Slik ble du prydet med gull og sølv, og klærne dine var av fint lin og silke og broderte stoffer. Du åt fineste mel, honning og olje. Du ble overmåte vakker, og du fikk så stor fremgang at du ble til et rike.
14Ryktet om din skjønnhet gikk ut blant folkeslagene, for den var fullkommen ved min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.
15Men du stolte på din egen skjønnhet og drev hor på grunn av ditt ry. Du øste ut ditt horeri over hver den som gikk forbi; han fikk deg.
16Du tok klærne dine og pyntet dine høye offersteder med mange farger og drev hor på dem. Slikt har ikke hendt, og det skal ikke skje.
17Du tok også dine vakre smykker av mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg bilder av menn, og med dem drev du hor.
18Du tok dine broderte klær og dekket dem til, og min olje og min røkelse satte du fram for dem.
33Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.
14Og fruktene som din sjel begjærte, er gått bort fra deg, og alt som var kostelig og praktfullt, er gått bort fra deg, og du skal aldri finne dem igjen.
1Ve deg som plyndrer, selv om du ikke ble plyndret, og som handler svikefullt, selv om de ikke handlet svikefullt mot deg! Når du gjør slutt på å plyndre, skal du selv bli plyndret; når du setter punktum for din svikefullhet, skal de handle svikefullt mot deg.
24Og det skal skje: I stedet for velduft skal det være stank, i stedet for belte et tau, i stedet for vakkert oppsatt hår skallethet, i stedet for praktkjole sekkestrie om livet, og brannmerke i stedet for skjønnhet.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
29De skal handle hatefullt mot deg, ta fra deg alt du har vunnet ved ditt arbeid og la deg stå naken og bar. Din horeaktige nakenhet skal bli avslørt, både din skamløshet og ditt hor.
30Jeg gjør dette mot deg fordi du har drevet hor med hedningene og gjort deg uren med deres avguder.
7se, derfor vil jeg føre fremmede over deg, de fryktede blant folkene. De skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din glans.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
14Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
15Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
16Derfor skal alle som fortærer deg, selv bli fortært; alle dine motstandere, hver eneste av dem, skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som raner deg, vil jeg gi til rov.
29Hele byen flykter for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by blir forlatt, og ikke et menneske bor i dem.
20Gå opp på Libanon og klag; løft din røst i Basan, og rop fra fjellpassene! For alle dine elskere er tilintetgjort.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
8Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.
4Du er blitt skyldig på grunn av det blodet du har utgytt, og du har gjort deg uren ved dine avguder som du har laget; du har ført dine straffedager nær, ja, du er kommet til din tid. Derfor har jeg gjort deg til spott for hedningene og til hån for alle land.
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du som er beryktet og hardt plaget.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
22Midt i alle dine vederstyggeligheter og ditt horeri husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og lå tilsølt i ditt blod.
9Du gikk til kongen med salve, du økte dine vellukter; du sendte dine sendebud langt av sted, og du fornedret deg helt til dødsriket.
22Vinden skal feie bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig stå med skam og vanære for all din ondskap.
26Derfor vil jeg løfte skjørtene dine opp over ansiktet ditt, så din skam blir synlig.
30Hvor svak er ikke ditt hjerte, sier Herren Gud, siden du gjør alt dette — gjerninger som hører en herskesyk skjøgekvinne til.
7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
25Ved hvert veikryss bygde du ditt offersted og gjorde din skjønnhet avskyelig. Du spredte bena for hver den som gikk forbi og mangfoldiggjorde ditt horeri.
14Hun økte sin hor; for da hun så menn avbildet på veggen, bilder av kaldeere malt i cinnoberrødt,
22Da skal du vanhellige overtrekket på dine utskårne sølvbilder og prydet på dine støpte gullbilder. Du skal kaste dem bort som en uren fille og si til det: Bort med deg!
5Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil løfte opp skjørtet ditt over ansiktet ditt og vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam.
21Gled og fryd deg, Edoms datter, du som bor i Us’ land! Også til deg skal begeret gå rundt; du skal bli beruset og blotte deg.
8Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal alle de som er igjen av folkene, plyndre deg – for menneskers blodskyld og for vold mot landet, mot byen og alle som bor i den.