Jeremia 30:14
Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
Alle dine elskere har glemt deg, de leter ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendeslag, med grusom tukt, på grunn av din store skyld; dine synder er mange.
Alle dine elskere har glemt deg, de spør ikke etter deg. For med fiendens slag har jeg slått deg, med hard tukt, på grunn av din store skyld; dine synder er mange.
Alle dine elskere har glemt deg, de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med en fiendes slag, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder er blitt så mange.
Alle dine elskere har glemt deg; de leter ikke etter deg. For jeg har rammet deg som en fiende, med streng straff, på grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke, for jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tukt på grunn av din store synd, fordi dine synder har vokst.
Alle dine elskere har glemt deg; de ser ikke etter deg; for jeg har såret deg med sår fra en fiende, med straff fra den grusomme; på grunn av mengden av dine synder.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som man slår en fiende, med grusom irettesettelse for dine mange misgjerninger og dine store synder.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. Jeg har slått deg som en fiende ville slått, med nådeløs straff, på grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke; for jeg har såret deg som en fiende ville, med fiendens straff, på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange.
Alle dine kjære har glemt deg; de søker ikke etter deg, for jeg har såret deg med et fiendes sår, med straffen fra en nådeløs, på grunn av dine mange overtramp – for dine synder har blitt tallrike.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke; for jeg har såret deg som en fiende ville, med fiendens straff, på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. For jeg har slått deg som en fiende slår, med grusom tukt på grunn av din store skyld fordi dine synder var mange.
All your lovers have forgotten you; they do not seek you. I have struck you as an enemy would, with cruel punishment, because of the greatness of your guilt and the many sins you have committed.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som en fiende gjør, med grusom tukt på grunn av din store ondskap og dine mange synder.
Alle dine Elskere have glemt dig, de søge dig ikke; thi jeg haver slaget dig, (ligesom man) slaaer en Fjende, med en grum Tugtelse for dine Misgjerningers Mangfoldighed, (ja, fordi) dine Synder ere (saare) mange.
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not; for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the multitude of thine iniquity; because thy sins were increased.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke. For jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tuktemester, på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange.
All your lovers have forgotten you; they do not seek you; for I have wounded you with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the multitude of your iniquity; because your sins have increased.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke: for jeg har såret deg med fiendens sår, med en grusom en, for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange.
Alle som elsker deg, har glemt deg, de søker deg ikke. For med fiendens slag har jeg slått deg, en streng tukt, på grunn av dine mange synder, og dine sterke overtredelser.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke, for jeg har såret deg med fiendens sår, med den grusommes tukt, på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt.
Dine elskere tenker ikke lenger på deg, de følger ikke lenger etter deg; for jeg har gitt deg skaden fra en fiende, til og med grusom straff;
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not: for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased.
All thy louers haue forgotten the, and care nothinge for the. For I haue geuen the a cruell stroke, and chastened the roughly: and that for the multitude of thy my?dedes, for thy synnes haue had the ouer hande.
All thy louers haue forgotten thee: they seeke thee not: for I haue striken thee with the wound of an enemie, and with a sharpe chastisement for ye multitude of thine iniquities, because thy sinnes were increased.
All thy louers haue forgotten thee, and care nothyng for thee: for I haue geuen thee a cruell stroke, and chastened thee roughly, and that for the multitude of thy misdeedes: for thy sinnes haue had the ouer hande.
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not; for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the multitude of thine iniquity; [because] thy sins were increased.
All your lovers have forgotten you; they don't seek you: for I have wounded you with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of your iniquity, because your sins were increased.
all loving thee have forgotten thee, Thee they do not seek, For with the stroke of an enemy I smote thee, The chastisement of a fierce one, Because of the abundance of thy iniquity, Mighty have been thy sins!
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not: for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased.
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not: for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased.
Your lovers have no more thought for you, they go after you no longer; for I have given you the wound of a hater, even cruel punishment;
All your lovers have forgotten you; they don't seek you: for I have wounded you with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of your iniquity, because your sins were increased.
All your allies have abandoned you. They no longer have any concern for you. For I have attacked you like an enemy would. I have chastened you cruelly. For your wickedness is so great and your sin is so much.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
16Derfor skal alle som fortærer deg, selv bli fortært; alle dine motstandere, hver eneste av dem, skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som raner deg, vil jeg gi til rov.
17For jeg vil gi deg helse igjen og lege dine sår, sier Herren, fordi de kalte deg: «Den utstøtte» – «Dette er Sion, som ingen bryr seg om.»
12For så sier Herren: Din skade er ulægelig, ditt sår er alvorlig.
13Det er ingen som fører din sak, så du kan bli forbundet; du har ingen helbredende midler.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du selv bære din skamløshet og ditt hor.
18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.
19Det er ingen legedom for ditt sår; din skade er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg. For hvem er det din ondskap ikke stadig har rammet?
22Vinden skal feie bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig stå med skam og vanære for all din ondskap.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble øst ut og din nakenhet ble blottet gjennom ditt horeri med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og ved blodet av dine barn, som du ga dem,
37se, derfor vil jeg samle alle dine elskere som du fant behag i, og alle som du har elsket, sammen med alle som du har hatet. Jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter og blotte din nakenhet for dem, så de får se all din nakenhet.
20Gå opp på Libanon og klag; løft din røst i Basan, og rop fra fjellpassene! For alle dine elskere er tilintetgjort.
29De skal handle hatefullt mot deg, ta fra deg alt du har vunnet ved ditt arbeid og la deg stå naken og bar. Din horeaktige nakenhet skal bli avslørt, både din skamløshet og ditt hor.
30Jeg gjør dette mot deg fordi du har drevet hor med hedningene og gjort deg uren med deres avguder.
33Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.
13Derfor vil jeg også gjøre deg syk ved å slå deg, gjøre deg øde for dine synders skyld.
25Dette er din lodd, den del jeg tilmåler deg fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.
22Midt i alle dine vederstyggeligheter og ditt horeri husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og lå tilsølt i ditt blod.
5Hvorfor skal dere bli slått enda mer? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
6Fra fotsåle til hode er det ikke noe friskt; bare sår, blåmerker og verkende byller – de er ikke renset, ikke bundet om, ikke lindret med olje.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
18Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?
6For Herren har kalt deg som en forlatt og nedbrutt kvinne, som en hustru fra din ungdomstid som ble forkastet, sier din Gud.
7Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor miskunn vil jeg samle deg.
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
43Fordi du ikke husket ungdommens dager, men egget meg til vrede med alt dette, se, derfor vil også jeg la din ferd komme tilbake over ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke mer gjøre denne skamløshet over alle dine vederstyggeligheter.
21Hva vil du si når han straffer deg? Du lærte dem jo å være herrer, til å være ledere over deg. Skal ikke smerter gripe deg som hos en kvinne i barnsnød?
22Og om du sier i ditt hjerte: Hvorfor skjer dette meg? For din store skyld er skjørtene dine løftet, og hælene dine blottlagt.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
30Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, om du pryder deg med gullsmykker, om du maler øynene dine med sminke – forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil stå deg etter livet.
13Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
14Dine profeter har sett tomme og tåpelige syner for deg; de har ikke avdekket din skyld for å få slutt på din fangenskap, men de har sett falske budskap og grunner til forvisning for deg.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine bånd. Men du sa: Jeg vil ikke overtre. Likevel vandret du på hver høy haug og under hvert grønt tre og drev hor.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Når jeg hadde mettet dem, drev de hor; de flokket seg i hop i horehusene.
28Du drev også hor med assyrerne, fordi du var umettelig. Ja, du drev hor med dem, men ble likevel ikke tilfreds.
29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.
30Forgjeves har jeg slått barna deres; de tok ikke imot tukt. Deres eget sverd har fortært profetene deres, som en ødeleggende løve.
26For de forfølger den du har slått, og de taler om smerten til dem du har såret.
22Derfor, O Oholiba, så sier Herren Gud: Se, jeg reiser opp dine elskere mot deg, dem du har vendt deg fra, og jeg fører dem mot deg fra alle kanter.
13Din eiendom og dine skatter vil jeg gi bort til rov uten betaling, for alle dine synder, overalt innen dine grenser.
39se, derfor vil jeg, ja jeg, glemme dere fullstendig og forlate dere, og den byen jeg gav dere og fedrene deres, og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
9De av dere som unnslipper, skal huske meg blant folkene som de blir ført i fangenskap til, fordi jeg er knust over deres utro hjerte som har vendt seg bort fra meg, og over øynene deres, som driver hor etter avgudene deres. De skal avsky seg selv for det onde de har gjort i alle sine styggedommer.