Jeremia 30:13
Det er ingen som fører din sak, så du kan bli forbundet; du har ingen helbredende midler.
Det er ingen som fører din sak, så du kan bli forbundet; du har ingen helbredende midler.
Ingen fører din sak for å legge på bandasje; du har ingen medisiner, ingen legedom.
Ingen fører din sak for å forbinde; legemidler og helbredelse finnes ikke for deg.
Det er ingen som fører din sak, ingen legedom for ditt sår, ingen helbredelse for deg.
Det er ingen som kan forsvare din sak; ingen kan helbrede ditt sår; du finner ingen hjelp.
Det er ingen til å føre din sak så du kan bli bundet sammen, du har ingen helbredende medisiner.
Ingen kan ta opp din sak; du har ingen medisiner som kan helbrede.
Ingen kjemper din sak for å lege såret ditt, det er ingen medisin som kan helbrede deg.
Ingen fører din sak så den kan helbredes; det finnes ingen salve for dine sår.
Det er ingen som fører din sak, så du kan bli helbredet; du har ingen legemidler.
Det finnes ingen til å kjempe din sak, så du kan få dine sår leget; du har ingen helbredende midler.
Det er ingen som fører din sak, så du kan bli helbredet; du har ingen legemidler.
Ingen forsvarer din sak for å binde såret, ingen medisiner for deg.
There is no one to plead your cause, no remedy for your wound, no healing for you.
Ingen forsvarer din sak for å helbrede deg, du har ingen helbredelse for sårene dine.
Ingen udfører din Sag anlangende (din) Byld, ingen Lægedom (vederfares) dig til Helbredelse.
There is none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.
Det er ingen som fører din sak slik at du kan bli bundet opp. Du har ingen legende medisiner.
There is no one to plead your cause, that you may be bound up; you have no healing medicines.
Det er ingen som vil føre din sak, for at du kan bli forbundet: du har ingen legende medisiner.
Det er ingen som kan føre din sak for å forbinde deg, du har ingen legemidler.
Det er ingen som fører din sak, så du kan bli leget: du har ingen medisiner som hjelper.
Det er ingen hjelp for din skade, ingenting som kan leges.
There is none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.
There is no man to medle with thy cause, or to bynde vp thy woundes: there maye no man helpe the.
There is none to iudge thy cause, or to lay a plaister: there are no medicines, nor help for thee.
There is no man to meddle with thy cause, or to lay plaster vpon thee, or to bynde vp thy woundes to heale thee.
[There is] none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.
There is none to plead your cause, that you may be bound up: you have no healing medicines.
There is none judging thy cause to bind up, Healing medicines there are none for thee.
There is none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.
There is none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.
There is no help for your wound, there is nothing to make you well.
There is none to plead your cause, that you may be bound up: you have no healing medicines.
There is no one to plead your cause. There are no remedies for your wounds. There is no healing for you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Om jeg gjør ende på alle de folkene som jeg har spredt deg blant, vil jeg likevel ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg være helt ustraffet.
12For så sier Herren: Din skade er ulægelig, ditt sår er alvorlig.
14Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
15Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
16Derfor skal alle som fortærer deg, selv bli fortært; alle dine motstandere, hver eneste av dem, skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som raner deg, vil jeg gi til rov.
17For jeg vil gi deg helse igjen og lege dine sår, sier Herren, fordi de kalte deg: «Den utstøtte» – «Dette er Sion, som ingen bryr seg om.»
5Hvorfor skal dere bli slått enda mer? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
6Fra fotsåle til hode er det ikke noe friskt; bare sår, blåmerker og verkende byller – de er ikke renset, ikke bundet om, ikke lindret med olje.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
19Det er ingen legedom for ditt sår; din skade er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg. For hvem er det din ondskap ikke stadig har rammet?
11Dra opp til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egypts datter! Forgjeves bruker du mange legemidler; du skal ikke bli helbredet.
13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til assyreren og sendte bud til kong Jareb. Men han kunne verken helbrede dere eller lege deres sår.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
18Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?
22Er det ikke balsam i Gilead? Finnes det ingen lege der? Hvorfor er da ikke mitt folks datter blitt helbredet?
13Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
18Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
14HERRE, leg meg, så blir jeg legt; frels meg, så blir jeg frelst, for du er min lovsang.
5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil gå av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
5Ingen øye forbarmet seg over deg og gjorde noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Nei, du ble kastet ut på åpen mark, til avsky for deg, den dagen du ble født.
2Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.
4De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke leget, den som var skadet har dere ikke forbundet, den som var drevet bort har dere ikke ført tilbake, den som var gått tapt har dere ikke lett etter; men med makt og hardhet har dere hersket over dem.
7skal han den dagen sverge: Jeg vil ikke være en som forbinder sår. For i mitt hus er verken brød eller klær. Gjør meg ikke til folkets leder.
10Du ble trett på din lange vei, men du sa ikke: Det er håpløst. Du fant ny livskraft i dine hender; derfor ble du ikke motløs.
20Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.
29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
3Han leger dem som er knust i hjertet, og forbinder deres sår.
3Det er ikke helse i kroppen min på grunn av din vrede; det er heller ingen ro i beina mine på grunn av min synd.
13Derfor vil jeg også gjøre deg syk ved å slå deg, gjøre deg øde for dine synders skyld.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
9Israel, du har ødelagt deg selv; men hos meg er din hjelp.
7For lendene mine er fulle av en vemmelig sykdom; og det er ikke helse i kroppen min.
6Skulle jeg lyve mot min rett? Mitt sår er uhelbredelig, enda jeg er uten skyld.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
25Dette er din lodd, den del jeg tilmåler deg fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.
14De har også leget skaden på mitt folks datter overfladisk, og sier: Fred, fred! – men det er ingen fred.
27Herren vil slå deg med Egypts byller, med svulster, skabb og kløe, som du ikke kan bli helbredet for.
15Slik skal det gå med dem du har strevd sammen med, ja dine kjøpmenn, fra din ungdom av: Hver og en skal dra til sitt; ingen skal frelse deg.
35Herren skal slå deg på knærne og leggene med onde byller som ikke kan helbredes, fra fotsålen til issen.
11For skaden på mitt folks datter har de leget lett og sagt: Fred, fred! – men det er ingen fred.
4Men dere er løgnsmeder, alle er dere udugelige leger.
20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står fram, men du ser ikke på meg.
42De ropte, men det var ingen som frelste; de ropte selv til Herren, men han svarte dem ikke.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.