Jeremia 10:19

Norsk KJV Aug 2025

Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mika 7:9 : 9 Jeg vil bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, til han fører min sak og gir meg dommen til gode; han vil føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
  • Jer 4:31 : 31 For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
  • Klag 3:39-40 : 39 Hvorfor klager et levende menneske, en mann, over straffen for sine synder? 40 La oss granske og prøve våre veier og vende oss igjen til Herren.
  • Sal 39:9 : 9 Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.
  • Jer 14:17 : 17 Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
  • Jer 17:13 : 13 HERRE, Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt HERREN, kilden med levende vann.
  • Klag 1:2 : 2 Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.
  • Klag 1:12-22 : 12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag. 13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen. 14 Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd; de er flettet sammen og lagt over min nakke. Han har latt min kraft falle; Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke makter å stå meg imot. 15 Herren har tråkket ned alle mine mektige menn i mitt indre; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse. 16 For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant. 17 Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem. 18 HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap. 19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Prestene mine og mine eldste utåndet i byen mens de lette etter mat for å holde livet oppe. 20 Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden. 21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg. 22 La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.
  • Klag 2:11-22 : 11 Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater. 12 De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? – idet de segner som sårede i byens gater, når livet ebber ut i mødrenes fang. 13 Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg? 14 Dine profeter har sett tomme og tåpelige syner for deg; de har ikke avdekket din skyld for å få slutt på din fangenskap, men de har sett falske budskap og grunner til forvisning for deg. 15 Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden? 16 Alle dine fiender har gapet mot deg; de hveser og gnisser tenner. De sier: Vi har slukt henne. Sannelig, dette er dagen vi ventet på; vi fant den, vi så den. 17 HERREN har gjort det han hadde besluttet; han har oppfylt sitt ord, det han bød i eldgamle dager. Han har revet ned og ikke vist medynk; han har latt din fiende fryde seg over deg, han har løftet dine motstanderes horn. 18 Deres hjerte ropte til Herren: Du Sions datters mur, la tårene renne som en elv dag og natt; unn deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupill få hvile. 19 Stå opp, rop ut om natten; ved begynnelsen av nattvaktene, øs ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for livet til dine små barn, som segner av sult på hvert gatehjørne. 20 Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? 21 Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk. 22 Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
  • Klag 3:18-21 : 18 Og jeg sa: Min kraft og mitt håp på Herren er gått til grunne. 19 Jeg minnes min nød og min elendighet, malurten og gallen. 20 Sjelen min minnes det stadig og er nedbøyd i meg. 21 Dette legger jeg meg på hjertet, derfor har jeg håp.
  • Sal 77:10 : 10 Og jeg sa: Dette er min smerte; men jeg vil minnes årene da Den Høyestes høyre hånd handlet.
  • Jes 8:17 : 17 Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus; jeg setter mitt håp til ham.
  • Jer 4:19 : 19 Mitt indre, mitt indre! Jeg er i smerte i mitt hjerte; hjertet bruser i meg. Jeg kan ikke tie, for du, min sjel, har hørt lyden av hornet, krigsalarmen.
  • Klag 3:48 : 48 Mitt øye renner som elver av vann over ødeleggelsen av mitt folks datter.
  • Jer 8:21 : 21 For skaden på mitt folks datter er jeg såret; jeg er mørk av sorg, forferdelse har grepet meg.
  • Jer 9:1 : 1 Å, om mitt hode var vann og mine øyne en tårekilde, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte av mitt folks datter!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utslitt av mine sukk, og jeg finner ingen hvile.

  • 20Mitt telt er ødelagt, og alle mine tau er brutt; barna mine har forlatt meg, de er borte. Det er ingen som lenger kan spenne ut teltet mitt og reise mine tepper.

  • 79%

    11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.

    12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

    13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.

    14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd; de er flettet sammen og lagt over min nakke. Han har latt min kraft falle; Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke makter å stå meg imot.

  • 5Ve meg at jeg må bo som fremmed i Mesjek, at jeg bor i Kedars telt!

  • 12For så sier Herren: Din skade er ulægelig, ditt sår er alvorlig.

  • 21For skaden på mitt folks datter er jeg såret; jeg er mørk av sorg, forferdelse har grepet meg.

  • 78%

    20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.

    21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.

  • 18For så sier Herren: Se, nå i ett kast vil jeg slynge landets innbyggere bort; jeg vil trenge dem, så de skal få kjenne det.

  • 10Ve meg, mor, at du fødte meg, en mann til strid og konflikt for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut med rente, og ingen har lånt til meg med rente, likevel forbanner de alle meg.

  • 77%

    8Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.

    9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.

  • 18Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?

  • 4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.

  • 6Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.

  • 3Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.

  • 15Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • 17For jeg er nær ved å snuble, og min sorg står alltid for meg.

  • 75%

    9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.

    10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

  • 16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!

  • 1Jeg er den mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.

  • 17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.

  • 15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det. Jeg skal gå varsomt alle mine år etter min sjels bitterhet.

  • 20Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.

  • 8Hver gang jeg taler, må jeg rope: Vold og ødeleggelse! For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg dag etter dag.

  • 1Ve meg! For jeg er som når sommerfrukten er samlet inn, som etterplukket etter vinhøsten; det finnes ingen klase å spise; min sjel lengtet etter den førstmodne frukten.

  • 74%

    18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.

    19Mitt indre, mitt indre! Jeg er i smerte i mitt hjerte; hjertet bruser i meg. Jeg kan ikke tie, for du, min sjel, har hørt lyden av hornet, krigsalarmen.

    20Ulykke på ulykke ropes, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, mine teltduker i et øyeblikk.

  • 18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.

  • 17For han knuser meg med storm og øker mine sår uten grunn.

  • 6Skulle jeg lyve mot min rett? Mitt sår er uhelbredelig, enda jeg er uten skyld.

  • 2Selv i dag er min klage bitter; min plage er tyngre enn mitt sukk.

  • 19Jeg minnes min nød og min elendighet, malurten og gallen.

  • 1Å, om mitt hode var vann og mine øyne en tårekilde, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte av mitt folks datter!

  • 19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?

  • 22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.

  • 11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.

  • 10Han bredte den ut foran meg, og den var skrevet innvendig og utvendig. Der var det skrevet klagesanger, sorg og ve.

  • 21Da ble hjertet mitt bittert, og det stakk meg i mitt indre.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

  • 15Er jeg ugudelig, ve meg; er jeg rettferdig, vil jeg likevel ikke løfte hodet. Jeg er fylt av skam; se da min nød.

  • 10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.