Jesaja 38:15

Norsk KJV Aug 2025

Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det. Jeg skal gå varsomt alle mine år etter min sjels bitterhet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
  • Job 7:11 : 11 Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds angst, jeg vil klage i min sjels bitterhet.
  • Job 10:1 : 1 Min sjel er trett av livet; jeg vil la min klage komme frem; jeg vil tale i min sjels bitterhet.
  • Job 21:25 : 25 En annen dør i sjelens bitterhet og har aldri spist med glede.
  • Sal 39:9-9 : 9 Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det. 10 Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.
  • Joh 12:27 : 27 Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, til dette er jeg kommet til denne timen.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.
  • Esra 9:10 : 10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
  • Jos 7:8 : 8 Å, Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender?
  • 1 Sam 1:10 : 10 Full av bitterhet i sjelen ba hun til Herren og gråt sårt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Min sjel er trett av livet; jeg vil la min klage komme frem; jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds angst, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 77%

    10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå til dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

    11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, ja, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue mennesker blant dem som bor i verden.

    12Min bolig er revet opp og tatt bort fra meg som en hyrdes telt; som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

    13Jeg ventet til morgenen: Som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

    14Som en trane eller en svale kvitret jeg; jeg klaget som en due. Mine øyne svek meg av stadig å se opp. Herre, jeg er undertrykt; gå i borgen for meg.

  • 77%

    16Herre, ved slike ting lever mennesker, og i alt dette ligger min ånds liv. Du vil helbrede meg og la meg leve.

    17Se, for min fred hadde jeg stor bitterhet; men i kjærlighet til min sjel har du berget den fra fordervelsens grav, for du har kastet alle mine synder bak din rygg.

  • 6Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.

  • 77%

    17For jeg er nær ved å snuble, og min sorg står alltid for meg.

    18For jeg vil bekjenne min skyld; jeg vil angre min synd.

  • 76%

    9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.

    10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

  • 18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.

  • 75%

    3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.

    4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.

  • 75%

    12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

    13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.

  • 8Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.

  • 2Jeg var stum og tidde; jeg holdt meg tilbake, selv fra det gode, og min smerte vokste.

  • 74%

    14Hvorfor tar jeg mitt kjøtt i tennene og legger mitt liv i min hånd?

    15Om han så dreper meg, vil jeg likevel stole på ham; men jeg vil forsvare min ferd for hans ansikt.

  • 19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.

  • 74%

    21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.

    22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.

  • 74%

    14For hele dagen er jeg blitt plaget, og hver morgen tuktet.

    15Hadde jeg sagt: Slik vil jeg tale, da ville jeg svike dine barns slekt.

  • 19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, må jeg gi opp ånden.

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.

  • 73%

    1Jeg er den mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.

    2Han har ledet meg og ført meg inn i mørke, ikke inn i lys.

  • 2Hvor lenge skal jeg rådføre meg med meg selv i mitt indre, med sorg i hjertet dag etter dag? Hvor lenge skal min fiende ha overtaket over meg?

  • 20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre mot deg, du menneskers bevarer? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er blitt meg selv til byrde?

  • 27Hvis jeg sier: Jeg vil glemme min klage, jeg vil legge bort mitt tungsinn og trøste meg,

  • 21Da ble hjertet mitt bittert, og det stakk meg i mitt indre.

  • 7Øynene mine er også blitt svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 20Er ikke mine dager få? Hold så opp, og la meg være, så jeg kan få litt lindring,

  • 6Selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og tier jeg, hva gagn har jeg av det?

  • 10Da ville jeg likevel ha trøst; ja, jeg ville stå fast i sorgen. La ham ikke spare, for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.

  • 15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og skitnet til mitt horn i støvet.

  • 3Da jeg tidde, tæret det på knoklene mine av min stønning hele dagen.

  • 11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.

  • 10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.

  • 15så min sjel heller velger kvelning, døden framfor livet.

  • 15Han har mettet meg med bitterhet, han har gjort meg drukken av malurt.

  • 3Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utslitt av mine sukk, og jeg finner ingen hvile.

  • 4Mitt hjerte verker dypt i meg, og dødsredslene har falt over meg.

  • 20Sjelen min minnes det stadig og er nedbøyd i meg.