Jeremia 45:3
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utslitt av mine sukk, og jeg finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utslitt av mine sukk, og jeg finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mitt sukk, og hvile fant jeg ikke.
Du sa: «Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er utslitt av mitt sukk, og jeg finner ingen hvile.»
Du sa: Ve meg! For HERREN har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av å sukke og finner ingen hvile.
Du har sagt: «Uff! For Herren har gitt meg sorg i min smerte; jeg er utmattet av å sukke og finner ikke hvile.»
Du sa: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min sukk og finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt til sorg til min nød; jeg mister motet av mine sukks, og jeg finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er trett av min sukk og finner ingen ro.
Du sier: Ve meg, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er trett av mine sukk, og jeg finner ingen ro.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble motløs i min klage og finner ingen ro.
Du sa: «Ve meg nå! For HERREN har økt sorg over min smerte; jeg besvimte i mine sukk, og jeg finner ingen hvile.»
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble motløs i min klage og finner ingen ro.
Du sa: «Ve meg, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min klage og finner ingen hvile.»
You have said, 'Woe to me! The LORD has added sorrow to my pain. I am worn out from my groaning, and I find no rest.'
Du sa: Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er utmattet av stønning og finner ingen hvile.
Du sagde: Vee mig nu! thi Herren haver lagt min Sorrig til min Smerte; jeg er træt af mit Suk og finder ingen Rolighed.
Thou didst say, Woe is me now! for the LORD hath added grief to my sorrow; I fainted in my sighing, and I find no rest.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble svak i min sukk, og jeg finner ingen hvile.
You said, Woe is me now! for the LORD has added grief to my sorrow; I fainted in my sighing, and I find no rest.
Du har sagt: Ve meg nå! for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min stønnen og finner ingen hvile.
Du har sagt: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mine sukk, og jeg har ikke funnet hvile.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er sliten av mitt sukk, og jeg finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg! For Herren har gitt meg sorg i tillegg til min smerte; jeg er trett av lyden av min sorg, og jeg får ingen hvile.
In so moch as thou thoughtest thus (when thou wast writinge) Wo is me, the LORDE hath geuen me payne for my trauayle: I haue weeried my self wt sighinge, and shall I fynde no rest?
Thou diddest say, Wo is me nowe: for the Lord hath laied sorrow vnto my sorrowe: I fainted in my mourning, and I can finde no rest.
Insomuch as thou thoughtest thus when thou wast wrytyng wo is me, the Lorde hath geuen me payne for my trauayle, I haue weeried my selfe with sighing, and haue founde no rest:
Thou didst say, Woe is me now! for the LORD hath added grief to my sorrow; I fainted in my sighing, and I find no rest.
You did say, Woe is me now! for Yahweh has added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
`Thou hast said, Wo to me, now, for Jehovah hath added sorrow to my pain, I have been wearied with my sighing, and rest I have not found.
Thou didst say, Woe is me now! for Jehovah hath added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
Thou didst say, Woe is me now! for Jehovah hath added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
You said, Sorrow is mine! for the Lord has given me sorrow in addition to my pain; I am tired with the sound of my sorrow, and I get no rest.
You said, Woe is me now! for Yahweh has added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
‘You have said,“I feel so hopeless! For the LORD has added sorrow to my suffering. I am worn out from groaning. I can’t find any rest.”’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.
1Det ordet profeten Jeremia talte til Baruk, sønn av Nerija, da han hadde skrevet disse ordene i en bok etter det Jeremia dikterte, i det fjerde regjeringsåret til Juda-kongen Jojakim, sønn av Josjia:
2Slik sier Herren, Israels Gud, til deg, Baruk:
18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.
11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det. Jeg skal gå varsomt alle mine år etter min sjels bitterhet.
15Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
3Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.
10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.
18Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?
6Selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og tier jeg, hva gagn har jeg av det?
7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt hele mitt følge øde.
2Selv i dag er min klage bitter; min plage er tyngre enn mitt sukk.
12For så sier Herren: Din skade er ulægelig, ditt sår er alvorlig.
6Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i lendene; og sukk med bitterhet for øynene deres.
15Se, de sier til meg: Hvor er HERRENS ord? La det komme nå!
10Ve meg, mor, at du fødte meg, en mann til strid og konflikt for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut med rente, og ingen har lånt til meg med rente, likevel forbanner de alle meg.
8Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.
17Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode.
18Og jeg sa: Min kraft og mitt håp på Herren er gått til grunne.
17For jeg er nær ved å snuble, og min sorg står alltid for meg.
16Da jeg hadde overgitt kjøpebrevet til Baruk, Nerjas sønn, ba jeg til HERREN og sa:
10Du ble trett på din lange vei, men du sa ikke: Det er håpløst. Du fant ny livskraft i dine hender; derfor ble du ikke motløs.
3Min sjel er også sterkt forferdet; men du, HERRE, hvor lenge?
20Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
26Jeg var ikke trygg, jeg hadde ikke hvile, jeg fant ingen ro; likevel kom ulykken.
6Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.
5Ve meg at jeg må bo som fremmed i Mesjek, at jeg bor i Kedars telt!
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – hele dette landet.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
13Når jeg sier: Sengen skal trøste meg, leiet skal lette min klage,
3Men Baruk, sønn av Nerija, egger deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
38Men siden dere sier: 'Herrens byrde', derfor, så sier Herren: Fordi dere sier dette ordet, 'Herrens byrde', enda jeg har sendt til dere og sagt: Dere skal ikke si: 'Herrens byrde',
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
3Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.
64Og du skal si: Slik skal Babylon synke og ikke reise seg igjen fra den ulykken som jeg fører over henne; og de skal bli trette. Så langt er Jeremias ord.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl strømmer ut som vann.
1Jeg er den mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
21Da ble hjertet mitt bittert, og det stakk meg i mitt indre.
1Ve meg! For jeg er som når sommerfrukten er samlet inn, som etterplukket etter vinhøsten; det finnes ingen klase å spise; min sjel lengtet etter den førstmodne frukten.