Jeremia 45:3

Norsk KJV Aug 2025

Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utslitt av mine sukk, og jeg finner ingen hvile.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kor 4:1 : 1 Derfor, siden vi har denne tjenesten ved den barmhjertighet vi har fått, mister vi ikke motet.
  • 2 Kor 4:16 : 16 Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske brytes ned, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
  • Gal 6:9 : 9 La oss ikke bli trette av å gjøre det gode; for i sin tid skal vi høste, om vi ikke gir opp.
  • 2 Tess 3:13 : 13 Men dere, søsken, bli ikke trette av å gjøre det gode.
  • Hebr 12:3-5 : 3 Tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere mot seg, så dere ikke blir trette og motløse i sinn. 4 Dere har ennå ikke stått imot helt til blodet i kampen mot synden. 5 Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir refset av ham.»
  • 1 Mos 37:34-35 : 34 Da rev Jakob klærne sine i stykker, bandt sekkestrie om livet og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: "For jeg vil gå ned i graven til min sønn, sørgende." Slik gråt faren for ham.
  • 1 Mos 42:36-38 : 36 Deres far Jakob sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, og Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Alt er imot meg. 37 Da sa Ruben til sin far: Drep mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. Betro ham til meg, så skal jeg føre ham tilbake til deg igjen. 38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
  • 4 Mos 11:11-15 : 11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort det så vanskelig for din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg? 12 Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre? 13 Hvorfra skal jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise. 14 Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene; det blir for tungt for meg. 15 Hvis du vil handle slik med meg, så drep meg straks, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, og la meg slippe å se min elendighet.
  • Jos 7:7-9 : 7 Og Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor har du i det hele tatt ført dette folket over Jordan, for å overgi oss i amorittenes hånd og utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan! 8 Å, Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender? 9 For kanaaneerne og alle som bor i landet vil høre om det; de vil omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navns skyld?
  • Job 16:11-13 : 11 Gud har overgitt meg til de gudløse og kastet meg i hendene på de onde. 12 Jeg levde i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken, ristet meg i stykker og stilte meg opp som sin målskive. 13 Hans bueskyttere omringer meg; han kløyver mine nyrer og skåner ikke; han tømmer gallen min på jorden.
  • Job 23:2 : 2 Selv i dag er min klage bitter; min plage er tyngre enn mitt sukk.
  • Sal 6:6 : 6 Jeg er utmattet av min klage; hele natten lar jeg sengen flyte, jeg væter mitt leie med mine tårer.
  • Sal 27:13 : 13 Jeg hadde mistet motet, om jeg ikke trodde at jeg skulle få se Herrens godhet i de levendes land.
  • Sal 42:7 : 7 Dyp roper til dyp ved bruset av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
  • Sal 69:3 : 3 Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.
  • Sal 77:3-4 : 3 Jeg tenkte på Gud og ble urolig; jeg klaget, og min ånd ble overveldet. Sela. 4 Du holder øynene mine åpne; jeg er så urolig at jeg ikke kan tale.
  • Sal 120:5 : 5 Ve meg at jeg må bo som fremmed i Mesjek, at jeg bor i Kedars telt!
  • Ordsp 24:10 : 10 Hvis du mister motet på motgangens dag, er styrken din liten.
  • Jer 8:18 : 18 Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.
  • Jer 9:1 : 1 Å, om mitt hode var vann og mine øyne en tårekilde, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte av mitt folks datter!
  • Jer 15:10-21 : 10 Ve meg, mor, at du fødte meg, en mann til strid og konflikt for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut med rente, og ingen har lånt til meg med rente, likevel forbanner de alle meg. 11 Herren sa: Sannelig, det skal gå godt med det som er igjen av deg; sannelig, jeg vil få fienden til å behandle deg vel i ulykkens tid og i trengselens tid. 12 Kan jern knuse jernet fra nord og stålet? 13 Din eiendom og dine skatter vil jeg gi bort til rov uten betaling, for alle dine synder, overalt innen dine grenser. 14 Jeg vil la deg sammen med dine fiender gå inn i et land du ikke kjenner; for det er tent en ild i min vrede, og den skal brenne mot dere. 15 Herre, du vet det: Husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. Ta meg ikke bort i din langmodighet. Vit at for din skyld har jeg båret vanære. 16 Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og ditt ord ble for meg mitt hjertes glede og fryd, for jeg er kalt ved ditt navn, Herren, hærskarenes Gud. 17 Jeg satt ikke i spotternes forsamling og jublet; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du hadde fylt meg med harme. 18 Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut? 19 Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg føre deg tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Og hvis du skiller det dyrebare fra det foraktelige, skal du være som min munn. La dem vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem. 20 Jeg vil gjøre deg til en befestet bronsevegg mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men de skal ikke få overtaket over deg, for jeg er med deg for å frelse og redde deg, sier Herren. 21 Jeg vil fri deg ut av de ondes hånd, og jeg vil løskjøpe deg fra de grusommes hånd.
  • Jer 20:7-9 : 7 Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du er sterkere enn jeg og har fått overtaket. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg. 8 Hver gang jeg taler, må jeg rope: Vold og ødeleggelse! For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg dag etter dag. 9 Da sa jeg: Jeg vil ikke lenger nevne ham eller tale i hans navn. Men i mitt hjerte var hans ord som en brennende ild, stengt inne i mine bein. Jeg ble trett av å holde det tilbake; jeg maktet det ikke. 10 For jeg hørte mange baktale: Skrekk på alle kanter! Meld fra, sier de, så skal vi melde fra. Alle mine fortrolige lurer på når jeg skal snuble: Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og kan ta vår hevn over ham. 11 Men Herren er med meg som en mektig, fryktinngytende kriger. Derfor skal mine forfølgere snuble; de skal ikke få overtaket. De skal bli dypt til skamme, for det skal ikke lykkes for dem. Deres evige vanære skal aldri bli glemt. 12 Herre, hærskarenes Gud, du som prøver den rettferdige, som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg. 13 Syng for Herren, lov Herren! For han har reddet den fattiges liv fra ugjerningsmenns hånd. 14 Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, må ikke velsignes. 15 Forbannet være den mannen som brakte bud til min far og sa: Du har fått en sønn! og gjorde ham svært glad. 16 Må den mannen bli som de byene Herren omstyrtet uten medynk. Må han høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid, 17 fordi han ikke drepte meg i morsliv, så min mor kunne blitt min grav og hennes morsliv vært evig svanger med meg. 18 Hvorfor kom jeg ut av morsliv for å se strev og sorg, så mine dager skulle gå til grunne i skam?
  • Klag 1:13 : 13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
  • Klag 1:22 : 22 La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.
  • Klag 3:1-9 : 1 Jeg er den mannen som har sett lidelse under hans vredes ris. 2 Han har ledet meg og ført meg inn i mørke, ikke inn i lys. 3 Sannelig, mot meg er han vendt; han vender sin hånd mot meg hele dagen. 4 Mitt kjøtt og min hud har han gjort gamle; han har knust mine ben. 5 Han har bygget imot meg og omringet meg med bitterhet og møye. 6 Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde. 7 Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung. 8 Også når jeg roper og skriker, stenger han min bønn ute. 9 Han har stengt mine veier med hogd stein, han har gjort mine stier krokete. 10 Han var for meg som en bjørn som ligger på lur, og som en løve på skjulte steder. 11 Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde. 12 Han har spent sin bue og satt meg som mål for pilen. 13 Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine innvoller. 14 Jeg ble til spott for hele folket mitt; de sang om meg hele dagen. 15 Han har mettet meg med bitterhet, han har gjort meg drukken av malurt. 16 Han har også knust tennene mine med grus, han har dekket meg med aske. 17 Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode. 18 Og jeg sa: Min kraft og mitt håp på Herren er gått til grunne. 19 Jeg minnes min nød og min elendighet, malurten og gallen.
  • Klag 3:32 : 32 Men om han volder sorg, vil han likevel vise barmhjertighet etter sin store miskunn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.

  • 79%

    1Det ordet profeten Jeremia talte til Baruk, sønn av Nerija, da han hadde skrevet disse ordene i en bok etter det Jeremia dikterte, i det fjerde regjeringsåret til Juda-kongen Jojakim, sønn av Josjia:

    2Slik sier Herren, Israels Gud, til deg, Baruk:

  • 18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.

  • 73%

    11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.

    12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

    13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.

  • 15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det. Jeg skal gå varsomt alle mine år etter min sjels bitterhet.

  • 15Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • 3Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.

  • 72%

    9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.

    10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

  • 72%

    20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.

    21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.

    22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.

  • 18Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?

  • 71%

    6Selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og tier jeg, hva gagn har jeg av det?

    7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt hele mitt følge øde.

  • 2Selv i dag er min klage bitter; min plage er tyngre enn mitt sukk.

  • 12For så sier Herren: Din skade er ulægelig, ditt sår er alvorlig.

  • 6Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i lendene; og sukk med bitterhet for øynene deres.

  • 15Se, de sier til meg: Hvor er HERRENS ord? La det komme nå!

  • 10Ve meg, mor, at du fødte meg, en mann til strid og konflikt for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut med rente, og ingen har lånt til meg med rente, likevel forbanner de alle meg.

  • 8Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.

  • 70%

    17Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode.

    18Og jeg sa: Min kraft og mitt håp på Herren er gått til grunne.

  • 17For jeg er nær ved å snuble, og min sorg står alltid for meg.

  • 16Da jeg hadde overgitt kjøpebrevet til Baruk, Nerjas sønn, ba jeg til HERREN og sa:

  • 10Du ble trett på din lange vei, men du sa ikke: Det er håpløst. Du fant ny livskraft i dine hender; derfor ble du ikke motløs.

  • 3Min sjel er også sterkt forferdet; men du, HERRE, hvor lenge?

  • 20Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.

  • 3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,

  • 26Jeg var ikke trygg, jeg hadde ikke hvile, jeg fant ingen ro; likevel kom ulykken.

  • 6Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.

  • 5Ve meg at jeg må bo som fremmed i Mesjek, at jeg bor i Kedars telt!

  • 19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!

  • 4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – hele dette landet.

  • 4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 13Når jeg sier: Sengen skal trøste meg, leiet skal lette min klage,

  • 3Men Baruk, sønn av Nerija, egger deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.

  • 38Men siden dere sier: 'Herrens byrde', derfor, så sier Herren: Fordi dere sier dette ordet, 'Herrens byrde', enda jeg har sendt til dere og sagt: Dere skal ikke si: 'Herrens byrde',

  • 16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.

  • 3Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.

  • 64Og du skal si: Slik skal Babylon synke og ikke reise seg igjen fra den ulykken som jeg fører over henne; og de skal bli trette. Så langt er Jeremias ord.

  • 17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.

  • 24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl strømmer ut som vann.

  • 1Jeg er den mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.

  • 21Da ble hjertet mitt bittert, og det stakk meg i mitt indre.

  • 1Ve meg! For jeg er som når sommerfrukten er samlet inn, som etterplukket etter vinhøsten; det finnes ingen klase å spise; min sjel lengtet etter den førstmodne frukten.