Klagesangene 1:3
Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.
Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.
Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.
Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt slavearbeid. Hun bor blant folkene, men finner ikke ro. Alle som forfølger henne, har innhentet henne i trange pass.
Juda er gått i fangenskap under nød og tungt slaveri. Det bor blant folkeslagene og finner ingen hvile. Alle dets forfølgere innhentet det mellom trange pass.
Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.
Juda har gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere fant henne i de trange passasjene.
Juda er blitt ført i fangenskap på grunn av stor nød og slaveri; hun bor blant hedningene og finner ingen hvile.
Juda er bortført på grunn av elendighet og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen på trange steder.
Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt arbeid. Hun bor blant folkene, finner ingen hvile. Forfølgerne har innhentet henne i trengslens tid.
Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.
Juda har gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom; hun bor nå blant hedninger og finner ingen hvile, for alle hennes forfølgere har omringet henne fra alle kanter.
Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.
Juda er gått i fangenskap på grunn av trelldom og stor elendighet. Hun sitter blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens time.
Judah has gone into exile, suffering and hard service. She lives among the nations but finds no rest. All her pursuers have overtaken her in narrow places.
Juda har gått i eksil på grunn av trengsel og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ikke hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne, midt i hennes nød.
Juda er bortført for Elendighed og for megen (Trældoms) Tjeneste, hun boer iblandt Hedningerne, hun finder ikke Ro; alle hendes Forfølgere grebe hende imellem trange (Stæder).
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest: all her persecutors overtook her between the straits.
Juda er gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom: hun bor blant hedningene, finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne midt i trengslene.
Judah has gone into captivity because of affliction and great servitude: she dwells among the heathen, she finds no rest: all her persecutors have overtaken her between the straits.
Juda har blitt ført i fangenskap på grunn av nød og hard trelldom; Hun bor blant nasjonene, finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselen.
Juda har blitt forvist på grunn av lidelse og det tunge arbeidet. Hun har levd blant nasjonene uten å finne hvile, alle forfølgerne har innhentet henne midt i trengselen.
Juda er gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor tjeneste; Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens tid.
Juda er tatt som fange på grunn av plage og hardt arbeid; hennes bosted er blant nasjonene, hun finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne på trange steder.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwelleth among the nations, she findeth no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest: all her persecutors overtook her between the straits.
Iuda is taken presoner, because she was defyled: & for seruynge so many straunge goddes, she dwelleth now amonge the Heithen. She fyndeth no rest, all they that persecuted her, toke her, and so she dwelleth amonge hir enemies.
Iudah is caried away captiue because of affliction, and because of great seruitude: shee dwelleth among the heathen, and findeth no rest: all her persecuters tooke her in the straites.
Iuda went away by reason of the affliction and great bondage: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest, all they that persecuted her, toke her in strayte places where she coulde not escape.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest: all her persecutors overtook her between the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwells among the nations, she finds no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Removed hath Judah because of affliction, And because of the abundance of her service; She hath dwelt among nations, She hath not found rest, All her pursuers have overtaken her between the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwelleth among the nations, she findeth no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwelleth among the nations, she findeth no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Judah has been taken away as a prisoner because of trouble and hard work; her living-place is among the nations, there is no rest for her: all her attackers have overtaken her in a narrow place.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; she dwells among the nations, she finds no rest: all her persecutors overtook her within the straits.
ג(Gimel) Judah has departed into exile under affliction and harsh oppression. She lives among the nations; she has found no resting place. All who pursued her overtook her in narrow straits.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
6Fra Sions datter er all hennes pryd forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; kraftløse flykter de foran forfølgeren.
7I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
15Herren har tråkket ned alle mine mektige menn i mitt indre; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
10Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
18Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
33Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen, og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
19Byene i Negev skal lukkes, og ingen skal åpne dem. Hele Juda skal føres bort i fangenskap, helt og fullt føres de bort.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
14Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
15Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
19Hør ropet fra mitt folks datter fra et land langt borte: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge hos henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
3Alle dine fyrster har flyktet sammen; de er tatt til fange av bueskyttere. Alle som blir funnet hos deg, blir bundet, selv de som hadde flyktet langt bort.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
9For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
7Og jeg sa: Etter at hun hadde gjort alt dette, vend tilbake til meg! Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.
12Og han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim; heller der skal du ikke få ro.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun var så opptatt av.
23Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
15Josadak dro i fangenskap da Herren førte Juda og Jerusalem bort ved Nebukadnesars hånd.
19Se, på den tiden vil jeg gjøre ende på alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den som ble drevet bort; jeg vil gi dem ære og ry i hvert land hvor de ble gjort til skamme.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.