Jesaja 22:3
Alle dine fyrster har flyktet sammen; de er tatt til fange av bueskyttere. Alle som blir funnet hos deg, blir bundet, selv de som hadde flyktet langt bort.
Alle dine fyrster har flyktet sammen; de er tatt til fange av bueskyttere. Alle som blir funnet hos deg, blir bundet, selv de som hadde flyktet langt bort.
Alle høvdingene dine flyktet sammen; uten bue ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange, de flyktet langt bort.
Alle dine høvdinger flyktet sammen; uten at en bue ble spent, ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble bundet sammen; de hadde flyktet langt av sted.
Alle dine høvdinger flyktet sammen, de ble fanget uten bue. Alle som ble funnet hos deg, ble fanget sammen, selv om de hadde flydd langt bort.
Alle dine ledere flyktet i panikk og ble tatt til fange uten å skyte en pil. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange; de har flyktet langt bort.
Alle dine herskere har flyktet sammen, de er bundet av bueskyttere; alle som finnes i deg, er bundet sammen, de har flyktet langt bort.
Alle dine herskere har flyktet sammen, de er bundet; de som er i deg, er fanget.
Alle dine ledere har rømt sammen, bundne av bueskyttere; alle som finnes i deg er bundet sammen, de måtte rømme langt bort.
Alle dine ledere har flyktet sammen, bundet av buen. De som ble funnet blant dere, ble tatt til fange sammen, selv om de flyktet langt av sted.
Alle dine herskere har flyktet sammen, de er tatt til fange av bueskytterne; alle som er funnet hos deg, er bundet sammen, selv de som har flyktet langt bort.
Alle dine ledere har flyktet sammen, bundet av bueskytterne; alle som finnes i deg, er samlet – de som har flyktet langvekkfra.
Alle dine herskere har flyktet sammen, de er tatt til fange av bueskytterne; alle som er funnet hos deg, er bundet sammen, selv de som har flyktet langt bort.
Alle dine høvdinger har flyktet sammen; de ble tatt til fange uten bue. Alle som ble funnet, ble bundet sammen, selv om de flyktet langt bort.
All your rulers have fled together; they were captured without a bow. All who were found were bound together, though they had fled far away.
Alle dine ledere har flyktet sammen, de er tatt til fange uten bue. Alle de som ble funnet hos deg, ble bundet sammen og flyktet langt bort.
Alle dine Fyrster ere bortflyede tillige, bundne af Bueskytterne; Alle, som findes i dig, ere bundne tillige, de maatte flye langt bort.
All thy rulers are fled together, they are bound by the archers: all that are found in thee are bound together, which have fled from far.
Alle dine ledere har flyktet sammen, bundet av bueskyttere; alle som er funnet blant deg, er bundet sammen, de som har flyktet langt bort.
All your rulers have fled together, they are captured by the archers: all who are found in you are captured together, who have fled from afar.
Alle dine herskere flyktet sammen, de ble bundet av bueskyttere; alle som ble funnet av deg ble bundet sammen; de flyktet langt bort.
Alle dine ledere flyktet sammen fra buen. Alle som ble funnet hos deg, ble bundet, de ble holdt sammen som fanger, langt borte har de flyktet.
Alle dine herskere flyktet sammen, de ble tatt til fange av bueskyttere; alle som ble funnet hos deg ble bundet sammen og flyktet langt bort.
Alle dine herskere har flyktet; alle dine sterke har dratt langt bort.
For all thy captaynes gat them to their horses from the ordinaunce, yee they are altogether rydden awaye, and fled farre of.
All thy princes shal flee together from the bowe: they shalbe bound: all that shall be found in thee, shall be bound together, which haue fled from farre.
All thy captaynes are fugitiue together, the archers haue taken them prisoners: All they I say that are founde in thee are in captiuitie together, and they also that fled farre of.
All thy rulers are fled together, they are bound by the archers: all that are found in thee are bound together, [which] have fled from far.
All your rulers fled away together, they were bound by the archers; all who were found of you were bound together; they fled afar off.
All thy rulers fled together from the bow, Bound have been all found of thee, They have been kept bound together, Afar off they have fled.
All thy rulers fled away together, they were bound by the archers; all that were found of thee were bound together; they fled afar off.
All thy rulers fled away together, they were bound by the archers; all that were found of thee were bound together; they fled afar off.
All your rulers ... have gone in flight; all your strong ones have gone far away.
All your rulers fled away together. They were bound by the archers. All who were found by you were bound together. They fled far away.
All your leaders ran away together– they fled to a distant place; all your refugees were captured together– they were captured without a single arrow being shot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For de flyktet for sverdene, for det blanke sverdet, for den spente buen og for krigens gru.
1Utsagnet om Synsdalen. Hva feiler deg nå, siden alle har gått opp på takene?
2Du som er full av uro, en larmende by, en glad by! Dine falne er ikke falt for sverd, ikke døde i strid.
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
6Fra Sions datter er all hennes pryd forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; kraftløse flykter de foran forfølgeren.
29Hele byen flykter for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by blir forlatt, og ikke et menneske bor i dem.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
22Vinden skal feie bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig stå med skam og vanære for all din ondskap.
17Dine kronebærere er som gresshopper, og dine hærførere som store gresshoppesvermer som slår leir i hekkene på en kald dag; men når solen stiger opp, flyr de bort, og ingen vet hvor de er blitt av.
18Dine hyrder slumrer, du assyrerkonge; dine stormenn skal ligge i støvet. Folket ditt er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
16De som slipper unna, skal flykte og være i fjellene som dalenes duer, alle sammen klagende, hver og en over sin skyld.
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
22Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
14Som et jaget rådyr og som en sau som ingen samler inn, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte, hver til sitt eget land.
15Hver den som blir funnet, skal gjennombores, og hver den som slutter seg til dem, skal falle for sverdet.
10Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
11Også du skal bli drukken; du skal gjemme deg. Også du skal søke vern på grunn av fienden.
17Se, Herren skal rive deg bort med mektig kraft og svøpe deg sammen.
16Derfor skal alle som fortærer deg, selv bli fortært; alle dine motstandere, hver eneste av dem, skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som raner deg, vil jeg gi til rov.
15Og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
20Dine sønner har segnet om, de ligger ved hvert gatehjørne som en vill okse i garn. De er fulle av Herrens vrede, din Guds refselse.
3Mot ham som spenner buen, la bueskytteren spenne sin bue, og mot den som tar på seg brynjen! Skån ikke hennes unge menn, utrydd fullstendig hele hennes hær.
4Slik skal de falne falle i kaldeernes land, og gjennomborede på hennes gater.
3Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
31Madmena er på farten; innbyggerne i Gebim samler seg for å flykte.
35Hyrdene finner ingen vei å flykte, og de fornemme i flokken slipper ikke unna.
22Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til fyrstene hos kongen av Babylon, og de kvinnene skal si: Dine venner har egget deg og fått overtaket på deg. Føttene dine er sunket i gjørme, og de har trukket seg tilbake.
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre! Kled dere i sekkestrie, klag, og løp hit og dit langs gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen med ham.
20De skal falle midt blant dem som er drept med sverd. Hun er overgitt til sverdet; dra henne og alle hennes skarer.
16Koggeret deres er som en åpen grav; de er alle mektige menn.
3Ved krigsstøyen flyktet folkene; når du reiste deg, ble folkeslagene spredt.
20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er hjorden som ble gitt deg, din vakre hjord?
50Dere som har sluppet unna sverdet, dra av sted, stå ikke stille! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem komme dere i hu.
20Gå opp på Libanon og klag; løft din røst i Basan, og rop fra fjellpassene! For alle dine elskere er tilintetgjort.
23Din rigg er løsnet; de klarte ikke å gjøre masten stødig, de kunne ikke breie ut seilet. Da blir byttet av et stort rov delt; selv den halte tar byttet.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
14Still dere opp mot Babylon rundt omkring, alle dere som spenner buen; skyt på henne, spar ikke pilene, for hun har syndet mot Herren.
14Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
5Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.
6Se, Israels fyrster, hver etter sin makt, har hos deg vært ute etter å utgyte blod.
4Han spente buen som en fiende; han sto med sin høyre hånd som en motstander og drepte alt som var til glede for øyet i Sions datters telt. Han øste ut sin harme som ild.
23De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst brøler som havet; de rir på hester, oppstilt som menn til krig mot deg, Sions datter.
29Kall sammen bueskytterne mot Babylon, alle dere som spenner buen; slå leir mot henne rundt omkring, la ingen slippe unna. Gjengjeld henne etter hennes gjerning; etter alt hun har gjort, gjør slik mot henne. For hun har vært hovmodig mot Herren, mot Israels Hellige.
12Konger med sine hærer flyktet i hast, og hun som ble hjemme, delte byttet.