Jeremia 25:35

Norsk KJV Aug 2025

Hyrdene finner ingen vei å flykte, og de fornemme i flokken slipper ikke unna.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 11:20 : 20 Men de ondes øyne skal svikte; de skal ikke slippe unna, og deres håp skal være som å gi opp ånden.
  • Amos 2:14 : 14 Derfor skal flukten glippe for den raske, den sterke skal ikke kunne styrke sin kraft, og den mektige skal ikke berge seg.
  • Amos 9:1-3 : 1 Jeg så Herren stå ved alteret. Han sa: Slå overliggeren så dørstolpene skjelver! Knus dem i hodet, alle sammen; og deres siste rest vil jeg drepe med sverd. Den som flykter av dem, skal ikke slippe unna, og den som slipper unna, skal ikke bli berget. 2 Om de så graver seg ned i dødsriket, skal min hånd ta dem derfra; og om de så stiger opp til himmelen, skal jeg hente dem ned derfra. 3 Om de så gjemmer seg på Karmels topp, skal jeg lete dem opp og ta dem derfra; og om de skjuler seg for mitt blikk på havets bunn, skal jeg befale slangen der, og den skal bite dem.
  • Åp 6:14-17 : 14 Og himmelen ble rullet sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. 15 Og jordens konger og stormennene og de rike og hærførerne og de mektige, og hver slave og hver fri mann, skjulte seg i hulene og mellom fjellenes klipper. 16 Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede. 17 For hans store vredes dag er kommet, og hvem kan da bli stående?
  • Åp 19:19-21 : 19 Og jeg så dyret, og jordens konger og deres hærer, samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hæren hans. 20 Og dyret ble tatt til fange, og sammen med det den falske profeten som hadde gjort tegn for det, og med dem hadde forført dem som hadde tatt dyrets merke og dem som tilbad bildet av det. Disse to ble levende kastet i ildsjøen som brenner med svovel. 21 Resten ble drept med sverdet til ham som satt på hesten, sverdet som gikk ut av hans munn, og alle fuglene ble mettet med kjøttet deres.
  • Jes 2:12-22 : 12 For Herren, Allhærs Gud, har en dag mot hver stolt og opphøyd og mot hver som hever seg; han blir ydmyket. 13 Mot alle Libanons sedrer, de høye og opphøyde, og mot Basans eiker, 14 mot alle de høye fjellene og mot alle de opphøyde åsene, 15 mot hvert høye tårn og mot hver befestede mur, 16 mot alle Tarsis-skipene og mot alle kostelige prydverk. 17 Menneskenes stolthet skal bøyes, og mennenes hovmod skal ydmykes; og Herren alene skal være opphøyd den dagen. 18 Og avgudene skal han fullstendig gjøre til intet. 19 Da skal de gå inn i klippenes huler og ned i jordens grotter, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt. 20 Den dagen skal et menneske kaste sine sølvavguder og sine gullavguder, som hver og en har laget for å tilbe, til moldvarpene og flaggermusene, 21 for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt. 22 Slutt å stole på mennesker, som bare har pust i neseborene! Hva er de å regne for?
  • Jes 24:21-23 : 21 På den dagen skal Herren straffe himmelens hær i det høye, og jordens konger på jorden. 22 De skal samles sammen som fanger samles i gropen, og lukkes inne i fengselet; etter mange dager skal de få sin dom. 23 Da skal månen bli til skamme og solen skamme seg, når Herren, hærskarenes Gud, regjerer på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldste i herlighet.
  • Jer 32:4 : 4 og Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men han skal overgis i Babylons konges hånd; han skal tale med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
  • Jer 34:3 : 3 Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men du skal visselig bli tatt og overgitt i hans hånd. Du skal se kongen av Babylon i øynene, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført til Babylon.
  • Jer 38:18 : 18 Men hvis du ikke går ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal denne byen gis i kaldeernes hånd; de skal brenne den ned med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
  • Jer 38:23 : 23 Alle dine koner og dine barn skal de føre ut til kaldeerne. Du skal ikke slippe unna deres hånd, men du skal bli grepet av kongen av Babylon, og du skal bli årsak til at denne byen blir brent ned.
  • Jer 48:44 : 44 Den som flykter fra redselen, faller i gropen; og den som kommer opp av gropen, blir tatt i snaren. For jeg lar komme over det, også over Moab, året for deres straff, sier Herren.
  • Jer 52:8-9 : 8 Men kaldeerhæren satte etter kongen og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko; hele hæren hans ble spredt fra ham. 9 De grep da kongen og førte ham opp til Babylons konge i Ribla i landet Hamat, og der holdt han dom over ham. 10 I Ribla lot Babylons konge drepe Sidkias sønner for øynene på ham; også alle fyrstene i Juda lot han drepe. 11 Så stakk han ut øynene på Sidkia. Babylons konge satte ham i lenker, førte ham til Babylon og satte ham i fengsel til den dagen han døde.
  • Jer 52:24-27 : 24 Øversten for livvakten tok Seraja, ypperstepresten, og Sefanja, andrepresten, og de tre dørvokterne. 25 Han tok også ut av byen en eunukk som hadde tilsyn med krigerne, og sju menn av dem som hørte til kongens krets og som ble funnet i byen, dessuten hærens øverste skriver, han som mønstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet midt i byen. 26 Nebusaradan, øversten for livvakten, tok dem og førte dem til Babylons konge i Ribla. 27 Babylons konge lot dem henrette i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda bortført i eksil fra sitt eget land.
  • Esek 17:15 : 15 Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine sendebud til Egypt for at de skulle gi ham hester og mye folk. Skal han lykkes? Skal den som gjør slikt, slippe unna? Kan han bryte pakten og bli reddet?
  • Esek 17:18 : 18 Han foraktet eden ved å bryte pakten, enda han hadde gitt sin hånd. Han har gjort alt dette – han skal ikke slippe unna.
  • Dan 5:30 : 30 Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.

    37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 87%

    33På den dagen skal de som Herren slår i hjel, ligge fra den ene enden av jorden til den andre. De skal ikke bli sørget over, ikke samlet og ikke begravet; de skal ligge som møkk på marken.

    34Hyl, dere hyrder, og rop! Rull dere i aske, dere fornemme i flokken! For dagene for deres slakt og for deres spredning er kommet, og dere skal falle som et vakkert kar.

  • 81%

    1Herrens ord kom til meg og sa:

    2Menneske, profeter mot Israels hyrder! Profeter og si til dem: Så sier Herren Gud til hyrdene: Ve dere, Israels hyrder, som sørger for dere selv! Skulle ikke hyrdene gi flokken mat?

    3Dere spiser fettet, kler dere med ullen og slakter de gjødde, men flokken gir dere ikke mat.

    4De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke leget, den som var skadet har dere ikke forbundet, den som var drevet bort har dere ikke ført tilbake, den som var gått tapt har dere ikke lett etter; men med makt og hardhet har dere hersket over dem.

    5De ble spredt, fordi det ikke var noen hyrde, og de ble mat for alle markens dyr da de ble spredt.

    6Sauene mine streifet over alle fjell og på hver høy høyde; ja, flokken min var spredt over hele jorden, og ingen lette etter dem eller søkte dem.

    7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!

    8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi flokken min ble et bytte og ble mat for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde og mine hyrder ikke søkte etter flokken min, men hyrdene sørget for seg selv og ikke for flokken min:

    9derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:

    10Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene. Jeg vil kreve flokken min tilbake fra deres hånd og gjøre ende på at de skal gjete flokken. Hyrdene skal ikke lenger mette seg selv. For jeg vil redde flokken min fra deres munn, så den ikke blir mat for dem.

  • 21For hyrdene er blitt uforstandige og har ikke søkt Herren; derfor skal de ikke ha fremgang, og hele deres hjord skal spres.

  • 79%

    15Og Herren sa til meg: Ta deg nå redskapene til en uforstandig hyrde.

    16For se, jeg vil la en hyrde stå fram i landet; han skal ikke ta seg av dem som blir utryddet, ikke søke lammet, ikke lege det som er brukket, og ikke gi føde til den som står igjen. Men han skal spise de fetes kjøtt og rive av dem klovene.

    17Ve over den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverdet skal komme over armen hans og over høyre øyet hans; armen hans skal bli helt visnet, og høyre øyet hans skal bli fullstendig formørket.

  • 78%

    1Ve over hyrdene som ødelegger og sprer fårene på min beitemark! sier Herren.

    2Derfor, så sier Herren, Israels Gud, mot hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min hjord og drevet dem bort, og dere har ikke tatt dere av dem. Se, jeg vil la dere få bære det onde dere har gjort, sier Herren.

  • 4Jeg vil sette hyrder over dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger frykte eller skremmes, og ingen skal mangle, sier Herren.

  • 77%

    3Det lyder hyl fra hyrdene, for deres herlighet er ødelagt; det lyder brøl fra unge løver, for Jordans stolthet er ødelagt.

    4Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.

    5Deres eiere dreper dem og holder seg ikke for skyldige; de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik. Og deres egne hyrder viser dem ikke medfølelse.

  • 6Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.

  • 18Dine hyrder slumrer, du assyrerkonge; dine stormenn skal ligge i støvet. Folket ditt er spredt på fjellene, og ingen samler dem.

  • 2For avgudene taler tomhet, og spåmennene har sett løgn og fortalt falske drømmer; de trøster forgjeves. Derfor dro de sin vei som en flokk; de kom i nød fordi de ikke hadde noen hyrde.

  • 14Som et jaget rådyr og som en sau som ingen samler inn, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte, hver til sitt eget land.

  • 75%

    44Se, han skal stige opp som en løve fra Jordans kratt mot den faste beitemarken. Men jeg vil plutselig jage dem bort fra henne. Og hvem er den utvalgte som jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrden som kan stå fram for meg?

    45Derfor, hør Herrens råd som han har rådet mot Babylon, og hans planer som han har planlagt mot kaldeernes land: Sannelig, de minste i flokken skal dra dem ut; sannelig, han skal gjøre deres bolig øde sammen med dem.

  • 22derfor vil jeg redde flokken min, så de ikke lenger blir et bytte. Jeg vil dømme mellom dyr og dyr.

  • 75%

    12Men den som er leiekar og ikke hyrde, som ikke eier sauene, ser ulven komme, forlater sauene og flykter. Og ulven river dem og sprer flokken.

    13Han flykter fordi han er leiekar og ikke bryr seg om sauene.

  • 18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.

  • 20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er hjorden som ble gitt deg, din vakre hjord?

  • 7Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, så sauene blir spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.

  • 22Vinden skal feie bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig stå med skam og vanære for all din ondskap.

  • 3Hyrdene kommer mot henne med flokkene sine; de slår opp teltene sine rundt henne; hver beiter på sitt sted.

  • 12Slik en hyrde leter etter flokken sin den dagen han er blant sauene sine som er spredt, slik vil jeg lete etter sauene mine og berge dem fra alle stedene hvor de ble spredt på den skytunge og mørke dagen.

  • 15Jeg vil gjete flokken min og la dem legge seg til ro, sier Herren Gud.

  • 6De skal gå med småfeet og storfeet for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.

  • 10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.

  • 17Da skal lammene beite som vanlig, og på de øde markene etter de rike skal fremmede ete.

  • 12Så sier Herren, hærskarenes Gud: Igjen, på dette stedet som er øde uten menneske og uten dyr, og i alle byene rundt omkring, skal det være beite der gjetere lar flokkene sine legge seg til ro.

  • 7Jeg gjettet slakteflokken, ja, dere fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Ynde, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg gjettet flokken.

  • 6Havkysten skal bli til beite, til boliger og hytter for gjetere og innhegninger for småfe.

  • 17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet; mitt øye skal gråte bittert og renne med tårer, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.

  • 12Landets stormenn kalles til kongedømme, men ingen er der; alle hennes fyrster er til intet.

  • 10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og kunngjør det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en hyrde sin flokk.

  • 15Og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.