Nahum 3:18
Dine hyrder slumrer, du assyrerkonge; dine stormenn skal ligge i støvet. Folket ditt er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder slumrer, du assyrerkonge; dine stormenn skal ligge i støvet. Folket ditt er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine gjetere slumrer, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder slumrer, Assyrias konge, dine stormenn ligger stille. Ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder, Assyrias konge, sover; dine helter hviler; ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i dvale: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem sammen.
Dine hyrder sover, O konge av Assyria; dine edle ligger i støvet; ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder slumrer, Assyrias konge. Dine stormenn hviler trygt; ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, Assurs konge, dine stormenn hviler. Ditt folk er spredt over fjellene, og det er ingen som samler dem.
Dine hyrder sover, konge av Assyria; dine stormenn skal bo i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, o konge av Assyria; dine adelige skal bo i støvet; ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler det.
Dine hyrder sover, konge av Assyria; dine stormenn skal bo i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, konge av Assur; dine adelige hviler, ditt folk er spredt utover fjellene, og det er ingen som samler dem.
Your shepherds are asleep, O king of Assyria; your nobles lie down in slumber. Your people are scattered on the mountains, and there is no one to gather them.
Dine hyrder slumper, assyrerkonge; dine adelsmenn hviler. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
Dine Hyrder slumre, o Konge i Assyrien! dine Ypperlige boe (tryggeligen); dit Folk, de ere adspredte paa Bjergene, og (der er) Ingen, som samler (dem).
Thy shepherds slumber, O king of Assyria: thy nobles shall dwell in the dust: thy people is scattered upon the mountains, and no man gathereth them.
Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine edle menn bor i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Your shepherds slumber, O king of Assyria: your nobles shall dwell in the dust: your people are scattered upon the mountains, and no one gathers them.
Dine hyrder sover, konge av Assyria. Dine edle ligger nede. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.
Dine hyrder, Assurs konge, sover, dine stormenn hviler. Ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, Å assyrerkonge; dine edle hviler; ditt folk er spredd utover fjellene, og ingen samler dem.
Sorg! hvordan sover flokkens voktere, å konge av Assyria! dine sterke menn hviler; ditt folk vandrer på fjellene, og ingen samler dem.
Thy shepherdes are aslepe (o kinge of Assur) thy worthies are layed downe: yi people is scatred abrode vpon the mountaynes, and no man gathereth them together agayne.
Thy shepheardes doe sleepe, O King of Asshur: thy strong men lie downe: thy people is scattered vpon the mountaines, and no man gathereth them.
Thy sheepheardes O king of Assur slumber, thy noble men shall dwell in death thy people is scattered vpon the mountaynes, & there is none to gather them together.
Thy shepherds slumber, O king of Assyria: thy nobles shall dwell [in the dust]: thy people is scattered upon the mountains, and no man gathereth [them].
Your shepherds slumber, king of Assyria. Your nobles lie down. Your people are scattered on the mountains, and there is no one to gather them.
Slumbered have thy friends, king of Asshur, Rest do thine honourable ones, Scattered have been thy people on the mountains, And there is none gathering.
Thy shepherds slumber, O king of Assyria; thy nobles are at rest; thy people are scattered upon the mountains, and there is none to gather them.
Thy shepherds slumber, O king of Assyria; thy nobles are at rest; thy people are scattered upon the mountains, and there is none to gather them.
Sorrow! how are the keepers of your flock sleeping, O king of Assyria! your strong men are at rest; your people are wandering on the mountains, and there is no one to get them together.
Your shepherds slumber, king of Assyria. Your nobles lie down. Your people are scattered on the mountains, and there is no one to gather them.
Concluding Dirge Your shepherds are sleeping, O king of Assyria! Your officers are slumbering! Your people are scattered like sheep on the mountains and there is no one to regather them!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Dine kronebærere er som gresshopper, og dine hærførere som store gresshoppesvermer som slår leir i hekkene på en kald dag; men når solen stiger opp, flyr de bort, og ingen vet hvor de er blitt av.
19Det er ingen legedom for ditt sår; din skade er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg. For hvem er det din ondskap ikke stadig har rammet?
4De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke leget, den som var skadet har dere ikke forbundet, den som var drevet bort har dere ikke ført tilbake, den som var gått tapt har dere ikke lett etter; men med makt og hardhet har dere hersket over dem.
5De ble spredt, fordi det ikke var noen hyrde, og de ble mat for alle markens dyr da de ble spredt.
6Sauene mine streifet over alle fjell og på hver høy høyde; ja, flokken min var spredt over hele jorden, og ingen lette etter dem eller søkte dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi flokken min ble et bytte og ble mat for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde og mine hyrder ikke søkte etter flokken min, men hyrdene sørget for seg selv og ikke for flokken min:
9derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
6Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
34Hyl, dere hyrder, og rop! Rull dere i aske, dere fornemme i flokken! For dagene for deres slakt og for deres spredning er kommet, og dere skal falle som et vakkert kar.
35Hyrdene finner ingen vei å flykte, og de fornemme i flokken slipper ikke unna.
36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.
18Det er sant, Herre: Assyrias konger har lagt øde alle folkene og deres land
20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er hjorden som ble gitt deg, din vakre hjord?
17Israel er en spredt sau; løvene har drevet ham bort. Først har Assyrias konge fortært ham, og til sist har denne Nebukadnesar, Babylons konge, knust hans bein.
8Da skal assyreren falle for et sverd som ikke er en mektig manns; og et sverd som ikke er en ringe manns, skal fortære ham. Men han skal flykte for sverdet, og hans unge menn skal bli slått med redsel.
16For se, jeg vil la en hyrde stå fram i landet; han skal ikke ta seg av dem som blir utryddet, ikke søke lammet, ikke lege det som er brukket, og ikke gi føde til den som står igjen. Men han skal spise de fetes kjøtt og rive av dem klovene.
3Ved krigsstøyen flyktet folkene; når du reiste deg, ble folkeslagene spredt.
4Byttet deres skal samles inn som når larvehæren samler; over dem skal man fare slik gresshopper farer fram og tilbake.
21For hyrdene er blitt uforstandige og har ikke søkt Herren; derfor skal de ikke ha fremgang, og hele deres hjord skal spres.
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og kunngjør det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en hyrde sin flokk.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
22Vinden skal feie bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig stå med skam og vanære for all din ondskap.
14Som et jaget rådyr og som en sau som ingen samler inn, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte, hver til sitt eget land.
17Herren skal la det komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har vært siden den dagen da Efraim skilte seg fra Juda – nemlig Assyrias konge.
3Alle dine fyrster har flyktet sammen; de er tatt til fange av bueskyttere. Alle som blir funnet hos deg, blir bundet, selv de som hadde flyktet langt bort.
1Ve over hyrdene som ødelegger og sprer fårene på min beitemark! sier Herren.
2Derfor, så sier Herren, Israels Gud, mot hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min hjord og drevet dem bort, og dere har ikke tatt dere av dem. Se, jeg vil la dere få bære det onde dere har gjort, sier Herren.
19De skal komme og slå seg ned alle sammen i øde daler, i hullene i klippene, på alle torner og på alle busker.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
14Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
17Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og landene deres
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
5Han skal være vår fred når assyreren kommer inn i vårt land; og når han setter fot i våre palasser, skal vi reise mot ham sju gjetere og åtte fyrster.
6De skal legge Assyrias land øde med sverdet, og Nimrods land ved dets porter. Slik skal han fri oss fra assyreren når han kommer inn i vårt land og når han trår innenfor våre grenser.
12Landets stormenn kalles til kongedømme, men ingen er der; alle hennes fyrster er til intet.
19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.
10For Herren har utøst over dere en dyp søvns ånd og lukket øynene deres; profetene og deres ledere, seerne, har han tildekket.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Mitt folk, du som bor på Sion, frykt ikke for assyreren! Han skal slå deg med staven og løfte sin kjepp mot deg, som i Egypt.
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver og en vende hjem til sitt hus i fred.
25Jeg vil bryte assyreren i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Da skal hans åk tas av dem, og hans byrde tas av deres skuldre.
13Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assyria; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
3Hyrdene kommer mot henne med flokkene sine; de slår opp teltene sine rundt henne; hver beiter på sitt sted.
1Samle dere, ja, samle dere, du skamløse folk!
6For se, de drar bort på grunn av ødeleggelsen: Egypt skal samle dem opp, Memfis skal begrave dem. Der de hadde sine kostelige sølvskatter, skal brennesler ta over; torner skal vokse i teltene deres.
5Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
17Se, Herren skal rive deg bort med mektig kraft og svøpe deg sammen.
12Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans råd. For han samler dem som kornbånd til treskeplassen.