Jesaja 22:2
Du som er full av uro, en larmende by, en glad by! Dine falne er ikke falt for sverd, ikke døde i strid.
Du som er full av uro, en larmende by, en glad by! Dine falne er ikke falt for sverd, ikke døde i strid.
Byen full av larm, en støyende by, en jublende by! Dine falne er ikke sverdets falne, de er ikke døde i krig.
Byen er full av skrik, en larmende by, en jublende by. Dine falne er ikke falne for sverd, og de døde ikke i krig.
Du larmfylte, støyende by, du jublende stad! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke falt i kamp.
Du livlige by! Dine drepte har ikke falt i strid, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en by full av tumult, en by av glede; dine falne menn er ikke drept med sverd, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en tumultfylt by, en glad by: dine drepte menn er ikke falt for sverdet, heller ikke døde i kamp.
Du, som en gang var full av bråk, den støyende byen, den glade byen! Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde ikke i strid.
Du er fylt av skrik, en by av oppstyr, en by av glede. Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde er ikke falt i krig.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
Du, som er full av uro, en opprørt by, en gledens by: dine dræpte er ikke drept med sverdet, og de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
Du som var full av støyende uro, en by av larm og jubel, dine døde er ikke drept med sverd, heller ikke falt i kamp.
The city is full of noise and tumult, a city of revelry. Your slain were not killed by the sword, nor did they die in battle.
Du, en by full av støy og bråk, en gledens by, dine falne er ikke slått ned med sverd, og de har ikke dødd i krig.
(du, som var) fuld af megen Brusen, du brusende Stad, du glade Stad! dine Ihjelslagne ere ikke ihjelslagne med Sværd og ikke døde i Krigen.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain men are not slain with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av uro, en by full av larm, en gledesby: dine falne er ikke drept med sverdet, ei heller døde i kamp.
You who are full of commotion, a tumultuous city, a joyous city: your slain men are not killed with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av rop, en støyende by, en gledens by; de drepte er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i kamp.
Byen er full av uro, en larmende by, en jubelby. Dine drepte er ikke drept med sverd, ei heller døde i krig.
Du som er full av rop, en kaotisk by, en gledens by; dine falne er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i strid.
Du, full av bråk, en by av rop, hengitt til glede; dine døde menn har ikke falt for sverdet eller mistet livet i krig.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
o thou citie of miracles, sedicious and wilfull? seinge, thy slayne me are nether killed wt swerde, ner deed in batel?
Thou that art full of noise, a citie full of brute, a ioyous citie: thy slaine men shall not bee slaine with sworde, nor die in battell.
Thou that art full of tumultuousnes, thou troublesome and proude citie: Thy slayne men are neither put to death with the sworde, nor dead in battayle.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain [men are] not slain with the sword, nor dead in battle.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
Full of stirs -- a noisy city -- an exulting city, Thy pierced are not pierced of the sword, Nor dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
You, who are full of loud voices, a town of outcries, given up to joy; your dead men have not been put to the sword, or come to their death in war.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
The noisy city is full of raucous sounds; the town is filled with revelry. Your slain were not cut down by the sword; they did not die in battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Utsagnet om Synsdalen. Hva feiler deg nå, siden alle har gått opp på takene?
6Dere har latt mange bli drept i denne byen, og dere har fylt gatene med drepte.
7Derfor, så sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt midt i den — de er kjøttet, og byen er gryten. Men dere vil jeg føre ut av den.
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
25Hvordan er lovsangens by ikke forlatt, byen som var min glede?
26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene skal utryddes den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
2For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til et fall; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
3Derfor skal sterke folk ære deg, byen til de fryktinngytende folkeslagene skal frykte deg.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
3Alle dine fyrster har flyktet sammen; de er tatt til fange av bueskyttere. Alle som blir funnet hos deg, blir bundet, selv de som hadde flyktet langt bort.
1Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og rov; byttet tar aldri slutt.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Den var full av rett, rettferd bodde i den, men nå – mordere.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
4Slik skal de falne falle i kaldeernes land, og gjennomborede på hennes gater.
29Hele byen flykter for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by blir forlatt, og ikke et menneske bor i dem.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
7Er dette deres glade by, som stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å bo som fremmed.
20De skal falle midt blant dem som er drept med sverd. Hun er overgitt til sverdet; dra henne og alle hennes skarer.
5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, men det blir bare til at husene fylles med likene av mennesker som jeg har slått i min vrede og harme, fordi jeg for all deres ondskaps skyld har skjult mitt ansikt for denne byen.
20Dine sønner har segnet om, de ligger ved hvert gatehjørne som en vill okse i garn. De er fulle av Herrens vrede, din Guds refselse.
19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.
20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.
11Med hovene på hestene sine skal han tråkke ned alle gatene dine. Han skal drepe folket ditt med sverdet, og dine sterke festningsverk skal styrtes til jorden.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og hver skal si til sin neste: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
12I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.
1Han ropte også i mine ører med høy røst: Kall hit dem som har tilsyn med byen, hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.
15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden?
12Menn stønner fra byen, og de såredes sjel roper; likevel tilregner Gud dem ikke skyld.
19Israels pryd er drept på dine høyder. Hvordan er de mektige falt!
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene og kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
32I sin klagesang skal de stemme i en sørgesang over deg og klage: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte midt ute på havet?
23Gravene hans er lagt i gravens sider, og hans følge er rundt hans grav—alle sammen drept, falt for sverdet—de som spredte skrekk i de levendes land.
6Derfor sier Herren Gud: Ve over den blodige byen, over gryten som er full av rust, og der rusten ikke går av! Ta den ut bit for bit; det skal ikke kastes lodd om den.
12Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en by på urett!
8Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal alle de som er igjen av folkene, plyndre deg – for menneskers blodskyld og for vold mot landet, mot byen og alle som bor i den.
8Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
8Jeg vil fylle fjellene der med drepte; på dine åser, i dine daler og i alle dine elver skal de falle, de som er slått ned med sverd.
25De har gjort henne en leie blant de drepte med hele hennes mangfold; gravene hennes er rundt henne—alle uomskårne, drept med sverdet. Enda de vakte skrekk i de levendes land, bar de sin skam sammen med dem som går ned i graven; han er lagt midt blant dem som er drept.
2Og du, menneskesønn, vil du dømme, vil du dømme den blodige byen? Ja, du skal vise henne alle hennes vederstyggeligheter.
15Skjønt du var forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange slekter.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
25På hvert høyt fjell og på hver høy ås skal det være bekker og strømmer av vann på den store nedslaktningens dag, når tårnene faller.
18Dine hyrder slumrer, du assyrerkonge; dine stormenn skal ligge i støvet. Folket ditt er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
2For jeg skal samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp; byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas; halvparten av byen skal føres i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli drevet bort fra byen.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.