Jesaja 23:7
Er dette deres glade by, som stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å bo som fremmed.
Er dette deres glade by, som stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å bo som fremmed.
Er dette den jublende byen deres, hun som har vært til fra eldgammel tid? Hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed.
Er dette deres glade by, hun som har sin opprinnelse fra eldgamle dager? Hennes egne føtter førte henne langt bort for å slå seg ned.
Er dette deres jublende by, hun som er så gammel, fra eldgamle dager? Hennes føtter bar henne langt bort for å bo i det fremmede.
Er ikke dette den majestetiske byen som en gang var stor, en by kjent for sin handel og navigasjon langt utover havet?
Er dette deres gledelige by, som er bygget fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo der som fremmed.
Er dette byen som gleder seg, med sin storhet fra gamle dager? Hun skal bli båret langt bort for å bo.
Er dette deres glade by, hvis føtter har tatt den med langt bort fra dens gamle tilstand for å være fremmed?
Er dette den festlige byen, som har sin opprinnelse fra eldgamle dager, som føttene bar langt bort for å slå seg ned der?
Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
Er dette din gledens by, hvis opprinnelse stammer fra eldgamle tider? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for et opphold.
Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
Er dette den glade byen som hadde sin begynnelse fra eldgamle dager, hvor hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed?
Is this your jubilant city, whose origins are from days long ago, whose feet carried her to settle far away?
Er dette den glade byen i eldgamle tider, hvis føtter bar henne langt for å bo andre steder?
Er denne eders glædelige Stad? dens Fødder skulle føre den bort fra dens forrige gamle Tilstand, langt bort, til at være fremmed.
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Er dette deres glade by, hvis historie er fra eldgammel tid? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo midlertidig.
Is this your joyous city, whose antiquity is from ancient days? her own feet shall carry her far away to sojourn.
Er dette deres glade by, hvis alder er fra eldgamle dager, hvis føtter førte henne langt av sted for å bo som fremmed?
Er dette din jublende by? Fra gamle dager er hennes antikviteter, hennes egne føtter bærer henne langt bort for å bo der.
Er dette deres glade by, som er av eldgamle dager, hvis føtter tok henne langt av sted for å bo der?
Er dette byen som var full av glede, hvis opprinnelse går langt tilbake, hvis vandringer førte henne til fjerne land?
Is not that the glorious cite, which hath bene of longe antiquite? whose natyues dwellinge farre of, commende her so greatly?
Is not this that your glorious citie? her antiquitie is of ancient daies: her owne feete shall leade her afarre off to be a soiourner.
Is not this that glorious citie of yours which hath ben of olde antiquitie? her owne feete shall cary her foorth to be a soiurner into a farre countrey.
[Is] this your joyous [city], whose antiquity [is] of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Is this your joyous [city], whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this your exulting one? From the days of old `is' her antiquity, Carry her do her own feet afar off to sojourn.
Is this your joyous `city', whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this your joyous [city], whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this the town which was full of joy, whose start goes back to times long past, whose wanderings took her into far-off countries?
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her far away to travel?
Is this really your boisterous city whose origins are in the distant past, and whose feet led her to a distant land to reside?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, kroningsbyen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens fornemme?
1Utsagn om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis, for byen er lagt øde: det finnes ikke hus, ingen havn å gå inn i. Fra Kittims land er det blitt kunngjort for dem.
2Vær stille, dere som bor på øya, du som Sidons handelsmenn, de som krysser havet, har forsynt.
3Over store farvann er Sihors korn, elvens avling, hennes inntekt; hun er en markedsplass for folkeslagene.
4Skam deg, Sidon, for havet har talt, ja, havets festning: Jeg har ikke veer, jeg føder ikke, jeg fostrer ikke unge menn og oppdrar ikke jomfruer.
5Som ved meldingen om Egypt, slik skal de bli hardt rammet ved meldingen om Tyrus.
6Dra over til Tarsis; hyl, dere som bor på øya.
31De gjør seg helt skallede for din skyld og binder sekkestrie om seg; de skal gråte over deg med hjertets bitterhet og med bitter klage.
32I sin klagesang skal de stemme i en sørgesang over deg og klage: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte midt ute på havet?
33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; du gjorde jordens konger rike ved mengden av din rikdom og dine handelsvarer.
12Og han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim; heller der skal du ikke få ro.
13Se, kaldeernes land! Dette folket fantes ikke før assyreren grunnla det for dem som bor i ørkenen. De satte opp tårnene, de reiste palassene, og han gjorde det til en ruin.
14Hyl, dere skip fra Tarsis, for deres styrke er lagt øde.
15Den dagen skal det skje at Tyrus blir glemt i sytti år, omtrent som en konges tid. Når sytti år er til ende, skal Tyrus synge som en skjøge.
16Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge! Spill vakkert, syng mange sanger, så du blir husket.
17Når sytti år er til ende, vil Herren se til Tyrus, og hun skal vende tilbake til sin betaling og drive hor med alle rikene i verden over hele jorden.
18Men hennes handel og hennes fortjeneste skal være helliget Herren. Det skal ikke samles og legges opp; for hennes handel skal være for dem som bor for Herrens ansikt, til rikelig mat og til varige klær.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
3Tyrus har bygd seg en festning og hopet opp sølv som støv og fint gull som sølen i gatene.
4Se, Herren vil drive henne bort, han vil slå hennes makt på havet, og hun skal bli fortært av ild.
2Og du, menneskesønn, stem opp en klagesang over Tyrus.
3Si til Tyrus: Du som ligger ved havets inngang, en handelsby for folkene, for mange øyer – så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
4Dine grenser er midt ute på havet; dine byggmestere har gjort din skjønnhet fullkommen.
25Tarsis-skipene seilte for deg på dine handelsplasser; du ble fylt opp og gjorde deg svært herlig midt ute på havet.
8Beboerne i Sidon og Arvad var dine sjømenn; dine vise menn, Tyrus, som var hos deg, var dine styrmenn.
9De eldste i Gebal og de vise der var hos deg som kalfatrere; alle havets skip med sine sjømenn var hos deg for å omsette varene dine.
25Hvordan er lovsangens by ikke forlatt, byen som var min glede?
1Utsagnet om Synsdalen. Hva feiler deg nå, siden alle har gått opp på takene?
2Du som er full av uro, en larmende by, en glad by! Dine falne er ikke falt for sverd, ikke døde i strid.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
2Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt om Jerusalem: «Aha! Hun er knust, hun som var porten for folkene. Nå er hun vendt mot meg; jeg skal bli fylt med rikdom nå som hun ligger øde.»
10Far gjennom ditt land som en elv, du Tarsis’ datter; det er ikke lenger noen demning.
1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene og kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
12Tarsis var din handelsby på grunn av mengden av all slags rikdom; med sølv, jern, tinn og bly handlet de på dine markeder.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og hver skal si til sin neste: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden?
2For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til et fall; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
7I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.
4Ja, hva har dere med meg å gjøre, Tyrus og Sidon og alle kystene i Filisterlandet? Vil dere gjengjelde meg? Og om dere gjengjelder, vil jeg raskt og straks la gjengjeldelsen deres komme tilbake over deres eget hode.
5For dere har tatt mitt sølv og mitt gull og båret mine kostelige skatter inn i templene deres.
27Din rikdom og dine markeder, dine handelsvarer, dine sjømenn og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge som er midt i deg, skal falle i havets midte på dagen for din undergang.
9Sannelig, kystlandene venter på meg, Tarsis-skipene først, for å føre sønnene dine fra det fjerne, med sølvet og gullet deres med seg, til Herren din Guds navn, til Israels Hellige, fordi han har herliggjort deg.
4De skal ødelegge Tyrus’ murer og bryte ned tårnene hennes. Jeg vil også skrape av støvet fra henne og gjøre henne lik toppen av en klippe.
22alle kongene i Tyrus, alle kongene i Sidon og kongene på øyene som ligger bortenfor havet;
1Ve henne som er uren og besmittet, den undertrykkende byen!
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?