Klagesangene 1:7

Norsk KJV Aug 2025

I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.

  • Norsk KJV Apr 2026

    I sin nøds og elendighets dager husker Jerusalem alle de dyrebare ting det eide i fordums dager. Da folket falt i fiendens hånd, var det ingen som hjalp det. Fiendene så på det og spottet over dets undergang.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.

  • Norsk King James

    Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jerusalem minnes i sine elendighets- og forfølgelsesdager alle sine kostbare skatter fra gamle dager, da hennes folk falt for fiendens hånd, uten noen til å hjelpe. Fienden så på henne og lo av hennes ødeleggelse.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jerusalem minnes i sin nød og sine lidelser, alle de herlighetene hun hadde i gamle dager, før folket falt for fienden og ingen hjalp dem. Fiendene så på henne og lo av hennes fall.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    In the days of her affliction and wandering, Jerusalem remembers all the treasures that were hers in days of old. When her people fell into the hand of the enemy, there was no one to help her. Her enemies saw her and mocked her downfall.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Jerusalem ihukommer i sin Elendigheds og sin Forfølgelses Dage alle sine ønskelige Ting, som den havde i gamle Dage, at dens Folk er faldet i Modstanderens Haand, og der er Ingen, som hjælper den; Modstanderne saae den, de loe ad dens Sabbater.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • KJV 1769 norsk

    Jerusalem mintes i sine elendighetsdager alle de gode tingene hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne: motstanderne så henne og spottet hennes sabbater.

  • KJV1611 – Modern English

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none helped her: the adversaries saw her and mocked at her sabbaths.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Jerusalem husker i tider med nød og sorg alle de verdifulle tingene fra gamle dager, da hennes folk falt i hånden til en fiende og hun hadde ingen hjelper. Hennes fiender så henne og lo av hennes fall.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Jerusalem minnes i sine sorgfulle og omvandrende dager alle de ønskelige tingene hun hadde i tidligere dager; da hennes folk kom under hennes fiendes makt og hun ingen hjelper hadde, så angriperne sin vilje oppfylt over henne og gjorde narr av hennes ødeleggelse.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now doth Ierusalem remembre the tyme of hir misery & disobedience, yee the ioye & pleasure yt she hath had in tymes past: seynge hir people is brought downe thorow the power of their enemie, & there is no man for to helpe her: hir enemies stode lokinge at her and laugh hir Sabbath dayes to scorne.

  • Geneva Bible (1560)

    Ierusalem remembred the dayes of her affliction, and of her rebellion, and all her pleasant things, that shee had in times past, when her people fell into the hande of the enemie, and none did helpe her: the aduersarie sawe her, and did mocke at her Sabbaths.

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe Hierusalem remembred in the tyme of her miserie and bare estate all her ioy & pleasure that she hath had in tymes past, seyng her people is brought downe vnder the power of their enemies, and there is no man for to helpe her: her enemies stande lokyng at her, and laugh her Sabbath daies to scorne.

  • Authorized King James Version (1611)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, [and] did mock at her sabbaths.

  • Webster's Bible (1833)

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Remembered hath Jerusalem `In' the days of her affliction and her mournings, all her desirable things that were from the days of old, In the falling of her people into the hand of an adversary, And she hath no helper; Seen her have adversaries, They have laughed at her cessation.

  • American Standard Version (1901)

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • American Standard Version (1901)

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • Bible in Basic English (1941)

    Jerusalem keeps in mind, in the days of her sorrow and of her wanderings, all the desired things which were hers in days gone by; when her people came into the power of her hater and she had no helper, her attackers saw their desire effected on her and made sport of her destruction.

  • World English Bible (2000)

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: when her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • NET Bible® (New English Translation)

    ז(Zayin) Jerusalem remembers, when she became a poor homeless person, all her treasures that she owned in days of old. When her people fell into an enemy’s grip, none of her allies came to her rescue. Her enemies gloated over her; they sneered at her downfall.

Henviste vers

  • Sal 77:5-9 : 5 Jeg har tenkt på fordums dager, på år fra eldgamle tider. 6 Jeg minnes min sang om natten; jeg grunner i mitt eget hjerte, og min ånd gransker iherdig. 7 Vil Herren forkaste for alltid? Vil han ikke mer være nådig? 8 Er hans miskunn borte for alltid? Svikter hans løfte til evig tid? 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede stengt for sine barmhjertigheter? Sela.
  • Sal 79:4 : 4 Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.
  • Sal 42:4 : 4 Når jeg minnes dette, heller jeg ut min sjel. For jeg pleide å gå med mengden, jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en skare som holdt høytid.
  • Sal 77:3 : 3 Jeg tenkte på Gud og ble urolig; jeg klaget, og min ånd ble overveldet. Sela.
  • 5 Mos 4:7-8 : 7 For hvilket annet stort folk har en Gud så nær seg som Herren vår Gud er i alt vi roper til ham om? 8 Og hvilket annet stort folk har så rettferdige forskrifter og rettsregler som hele denne loven jeg legger fram for dere i dag?
  • 5 Mos 4:34-37 : 34 Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg et folk fra et annet folks midte ved prøvelser, ved tegn og under, ved krig, med mektig hånd og utstrakt arm og ved store skrekkgjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres? 35 Dette ble vist dere for at dere skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham. 36 Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden. 37 Fordi han elsket deres fedre, valgte han deres etterkommere etter dem og førte dere ut for sine øyne med sin veldige kraft fra Egypt,
  • 5 Mos 8:7-9 : 7 For Herren deres Gud fører dere inn i et godt land, et land med bekker av vann, med kilder og dype vannstrømmer som bryter fram i daler og på åser; 8 et land med hvete og bygg, vinranker, fikentrær og granatepler; et land med olivenolje og honning; 9 et land der dere skal spise brød uten knapphet, der dere ikke skal mangle noe; et land der steinene er av jern, og fra åsene kan dere grave ut kobber.
  • Job 29:2-30:1 : 2 Å, om jeg var som i tidligere måneder, som i de dager da Gud vernet meg; 3 da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket; 4 som i min ungdoms dager, da Guds fortrolighet hvilte over mitt telt; 5 da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg; 6 da jeg vasket mine steg i fløte, og klippen helte ut elver av olje for meg; 7 da jeg gikk ut til byporten i byen, og tok mitt sete på torget; 8 de unge mennene så meg og gjemte seg; de gamle reiste seg og sto. 9 Fyrstene sluttet å tale og la hånden over munnen. 10 Stormennene tidde, og tungen deres klistret seg til ganen. 11 Når øret hørte meg, lyste det velsignelse over meg; og når øyet så meg, ga det meg sitt vitnesbyrd: 12 fordi jeg berget den fattige som ropte, og den farløse, den som ikke hadde noen til å hjelpe ham. 13 Velsignelsen fra den som sto i ferd med å gå til grunne kom over meg; og jeg fikk enkens hjerte til å synge av glede. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og den kledde meg; min rett var som en kappe og et diadem. 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter var jeg for den lamme. 16 Jeg var en far for de fattige; saken jeg ikke kjente, gransket jeg. 17 Jeg knuste kjevene på den ugudelige og rev byttet ut av tennene hans. 18 Da sa jeg: Jeg skal dø i mitt rede, og mine dager skal bli mange, som sanden. 19 Min rot strakte seg ut ved vannene, og duggen lå hele natten på min gren. 20 Min glans var frisk, og min bue ble fornyet i min hånd. 21 Til meg vendte folk øret; de ventet og tidde for mitt råd. 22 Etter mine ord talte de ikke igjen; min tale dryppet over dem. 23 De ventet på meg som på regnet; de åpnet munnen vidt, som etter senregnet. 24 Når jeg smilte til dem, kunne de knapt tro det; glansen i mitt ansikt fikk de ikke til å falme. 25 Jeg valgte ut veien for dem og satt som den fremste; jeg var som en konge i hæren, som en som trøster de sørgende. 1 Men nå gjør de som er yngre enn meg narr av meg, fedrene deres ville jeg ha foraktet å sette blant hundene i min hjord.
  • Sal 137:3-4 : 3 For der krevde de som førte oss bort i fangenskap, en sang av oss; de som plaget oss, krevde munterhet og sa: Syng for oss en av Sions sanger. 4 Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?
  • Sal 147:19-20 : 19 Han kunngjør sitt ord for Jakob, sine forskrifter og sine dommer for Israel. 20 Slik har han ikke gjort med noe folk; hans dommer har de ikke kjent. Lov Herren.
  • Jes 5:1-4 : 1 Nå vil jeg synge for min kjære en sang om min elskedes vingård. Min kjære har en vingård på en meget fruktbar høyde. 2 Han gjerdet den inn, renset den for stein og plantet den med den edleste vinstokk. Han bygde også et tårn midt i den og laget en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer. 3 Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård. 4 Hva mer var å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
  • Jer 37:7 : 7 Så sier HERREN, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
  • Klag 2:15-16 : 15 Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden? 16 Alle dine fiender har gapet mot deg; de hveser og gnisser tenner. De sier: Vi har slukt henne. Sannelig, dette er dagen vi ventet på; vi fant den, vi så den.
  • Klag 4:17 : 17 Vi – våre øyne svant mens vi forgjeves ventet på hjelp; vi speidet etter et folk som ikke kunne frelse oss.
  • Hos 2:7 : 7 Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nå dem; hun skal lete etter dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.
  • Mika 4:11 : 11 Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
  • Luk 15:17 : 17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
  • Luk 16:25 : 25 Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus tilsvarende det vonde. Nå trøstes han her, mens du pines.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.

    9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.

    10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.

    11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.

    12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

  • 81%

    1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.

    2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.

    4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.

    5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.

    6Fra Sions datter er all hennes pryd forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; kraftløse flykter de foran forfølgeren.

  • 78%

    16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.

    17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

    18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden?

  • 2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.

  • 26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.

  • 74%

    7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.

    8HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.

    9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.

    10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.

  • 5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil gå av veien for å spørre hvordan det står til med deg?

  • 9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.

  • 7Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.

  • 73%

    10Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.

    11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.

  • 10Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.

  • 11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte hans krigere bort som fanger, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.

  • 7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.

  • 10Da skal hun som er min fiende, se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: Hvor er Herren din Gud? Mine øyne skal se på henne; nå skal hun bli tråkket ned som sølen i gatene.

  • 1Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag.

  • 8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.

  • 1For se, i de dager og på den tiden, når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem,

  • 15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.

  • 9Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.

  • 13Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?

  • 6For så har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Dette er byen som skal straffes; i hennes indre er det bare undertrykkelse.

  • 8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.

  • 19Hør ropet fra mitt folks datter fra et land langt borte: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge hos henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?

  • 19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?

  • 31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.

  • 19Se, på den tiden vil jeg gjøre ende på alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den som ble drevet bort; jeg vil gi dem ære og ry i hvert land hvor de ble gjort til skamme.

  • 14Jerusalem, vask hjertet ditt rent fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?

  • 12Jordens konger og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at motstanderen og fienden skulle gå inn gjennom Jerusalems porter.

  • 12Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å la en stor ulykke komme over oss. For under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som det som er gjort mot Jerusalem.

  • 10Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.

  • 2For jeg skal samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp; byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas; halvparten av byen skal føres i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli drevet bort fra byen.

  • 19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.