Mika 4:10
Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
Vri deg og press, du Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du dra ut fra byen og bo på marken og komme helt til Babel. Der skal du bli fridd ut. Der skal HERREN løse deg ut fra dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon; der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.
Vær i fødselssmerte, O Sions datter, som en kvinne i fødsel; for nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på markene, og du skal dra til Babylon; der skal du bli frelst; der skal Herren frikjøpe deg fra hånden av dine fiender.
Lid smerte og rop, Sions datter, som en kvinne i fødsel! For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og komme til Babel. Der skal du bli frelst, der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og skrik, datter Sion, som en kvinne i fødsel, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal dra til Babel, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hender.
Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
Lid og strev for å føde, Zions datter, som en kvinne i fødestadiet, for nå skal du forlate byen, bo på landet og til og med dra til Babel; der skal du bli løsrevet, der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
Writhe in pain and groan, Daughter Zion, like a woman in labor, for now you must leave the city and camp in the open field. You will go to Babylon; there you will be rescued. There the LORD will redeem you from the hand of your enemies.
Vri deg i smerte og stønne, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babel. Der skal du bli reddet. Der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.
Lid (dog saadan) Smerte og udbryd, du Zions Datter! som hun, der føder; thi nu skal du gaae ud af Staden og boe paa Marken og komme indtil Babel; der skal du udfries, der skal Herren gjenløse dig af dine Fjenders Haand.
Be in pain, and labour to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail: for now shalt thou go forth out of the city, and thou shalt dwell in the field, and thou shalt go even to Babylon; there shalt thou be delivered; there the LORD shall redeem thee from the hand of thine enemies.
Vær i smerte og fød, du Sions datter, som en kvinne i fødsel. For nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal komme til Babylon, der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
Be in pain and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in labor. For now you shall go forth out of the city, and you shall dwell in the field, and you shall go even to Babylon; there you shall be delivered; there the LORD shall redeem you from the hand of your enemies.
Skjelv og riv deg selv som i fødselsveer, Sions datter, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babylon, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
Lid og fød, Siions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du dra ut av byen, og bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli befridd, der vil Herren kjøpe deg fri fra dine fienders hånd.
Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra fiendenes hånd.
Vri deg i smerte, datter av Sion, lik en fødende kvinne, for nå må du dra ut av byen og bo i åkrene, og du skal komme helt til Babylon. Der vil du bli frelst, der vil Herren fri deg fra dine fienders hånd.
Be in pain, and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail; for now shalt thou go forth out of the city, and shalt dwell in the field, and shalt come even unto Babylon: there shalt thou be rescued; there will Jehovah redeem thee from the hand of thine enemies.
Be in pain, and labour to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail: for now shalt thou go forth out of the city, and thou shalt dwell in the field, and thou shalt go even to Babylon; there shalt thou be delivered; there the LORD shall redeem thee from the hand of thine enemies.
And now (o thou doughter Sion) be sory, let it greue the as a wife laboringe with childe: for now must thou get the out off the cite, and dwell vpon the playne felde: Yee vnto Babilo shalt thou go, there shalt thou be delyuered, and there the LORDE shal lowse the from the honde off thine enemies.
Sorow and mourne, O daughter Zion, like a woman in trauaile: for nowe shalt thou goe foorth of the citie, and dwel in the field, and shalt goe into Babel, but there shalt thou be deliuered: there the Lord shall redeeme thee from the hand of thine enemies.
And now O thou daughter Sion, sorowe and lament as a woman in her trauaile: for nowe must thou get thee out of the citie, & dwelt vpon the plaine fielde: yea vnto Babylon shalt thou go, but there shalt thou be deliuered, and there the Lord shall redeeme thee from the hande of thyne enemies.
Be in pain, and labour to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail: for now shalt thou go forth out of the city, and thou shalt dwell in the field, and thou shalt go [even] to Babylon; there shalt thou be delivered; there the LORD shall redeem thee from the hand of thine enemies.
Be in pain, and labor to bring forth, daughter of Zion, Like a woman in travail; For now you will go forth out of the city, And will dwell in the field, And will come even to Babylon. There you will be rescued. There Yahweh will redeem you from the hand of your enemies.
Be pained, and bring forth, O daughter of Zion, As a travailing woman, For now, thou goest forth from the city, And thou hast dwelt in the field, And thou hast gone unto Babylon, There thou art delivered, There redeem thee doth Jehovah from the hand of thine enemies.
Be in pain, and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail; for now shalt thou go forth out of the city, and shalt dwell in the field, and shalt come even unto Babylon: there shalt thou be rescued; there will Jehovah redeem thee from the hand of thine enemies.
Be in pain, and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail; for now shalt thou go forth out of the city, and shalt dwell in the field, and shalt come even unto Babylon: there shalt thou be rescued; there will Jehovah redeem thee from the hand of thine enemies.
Be in pain, make sounds of grief, O daughter of Zion, like a woman in childbirth: for now you will go out of the town, living in the open country, and will come even to Babylon; there you will have salvation; there the Lord will make you free from the hands of your haters.
Be in pain, and labor to bring forth, daughter of Zion, like a woman in travail; for now you will go forth out of the city, and will dwell in the field, and will come even to Babylon. There you will be rescued. There Yahweh will redeem you from the hand of your enemies.
Twist and strain, Daughter Zion, as if you were in labor! For you will leave the city and live in the open field. You will go to Babylon, but there you will be rescued. There the LORD will deliver you from the power of your enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og du, tårn for hjorden, Sions datters festning: Til deg skal det komme, ja, det tidligere herredømmet; kongedømmet skal komme til Jerusalems datter.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babels datter.
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
23Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!
17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.
18Vi var med barn, vi vred oss i smerte; det var som om vi fødte vind. Vi har ikke utvirket noen frelse i landet, og jordens innbyggere kom ikke til verden.
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.
21Gled og fryd deg, Edoms datter, du som bor i Us’ land! Også til deg skal begeret gå rundt; du skal bli beruset og blotte deg.
22Sions datter, straffen for din skyld er fullbyrdet; han vil ikke lenger føre deg bort i fangenskap. Han vil straffe din skyld, Edoms datter; han vil avsløre dine synder.
8Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur i en agurkåker, som en beleiret by.
24Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
9Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
7Før hun fikk veer, fødte hun; før smerten kom over henne, bar hun fram en sønn.
8Hvem har hørt maken? Hvem har sett slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på et øyeblikk? Straks Sion fikk veer, fødte hun sine barn.
43Babylons konge har hørt ryktet om dem, og hendene hans ble slappe; angst grep ham, smerter som hos en kvinne i barnsnød.
21Hva vil du si når han straffer deg? Du lærte dem jo å være herrer, til å være ledere over deg. Skal ikke smerter gripe deg som hos en kvinne i barnsnød?
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
3Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
6Spør nå og se om en mann føder barn! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på lendene, som en kvinne i barnsnød, og alle ansikter er blitt likbleke?
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
1Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la øret ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang, og lær hver av dere naboen sin sørgesang.
20Dra ut fra Babylon, flykt fra kaldeerne! Med jubelrop kunngjør det, fortell det, la det lyde helt til jordens ende: Si: Herren har gjenløst sin tjener Jakob.
13Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
10Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
19Hør ropet fra mitt folks datter fra et land langt borte: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge hos henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
28Røsten av dem som flykter og slipper unna fra Babylons land, for å kunngjøre i Sion Herren vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.
14Juble, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
3Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.
2Jeg har liknet Sions datter ved en vakker og skjør kvinne.
13Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg vil gjøre ditt horn av jern og dine klauver av bronse. Du skal knuse mange folk. Jeg vil vie deres vinning til Herren, og deres rikdom til Herren over hele jorden.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
5Sitt i stillhet, og gå inn i mørket, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles herskerinnen over rikene.
2Hun var med barn, skrek i fødselsveer og led i det hun skulle føde.
14Lenge har jeg tidt, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil ødelegge og fortære på én gang.
3Dere skal gå ut gjennom bruddene i muren, hver ku rett fram for seg; og dere skal kaste dem inn i palasset, sier Herren.
33For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass; tiden er inne til å treske henne. Enda en liten stund, så kommer tiden for hennes høst.
26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
2For jeg skal samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp; byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas; halvparten av byen skal føres i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli drevet bort fra byen.
9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9Du Sion, som bringer godt budskap, stig opp på et høyt fjell! Du Jerusalem, som bringer godt budskap, løft din røst med kraft, løft den, vær ikke redd! Si til Judas byer: Se, deres Gud!
8Datter Babylon, du som skal ødelegges, salig er den som gjengjelder deg slik du har handlet mot oss.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,